Skuffende resultat fra Rio
Rio+20 er den største konferansen arrangert av FN noensinne, og etter sigende skal hele 50 000 ha reist til Rio de Janeiro den 20.-22. juni i forbindelse med arrangementet. Blant annet deltok mange statsledere og ministere, og fra Norge kom både statsminister Stoltenberg, utviklingsminister Holmås og miljøvernminister Solhjell.
Svært mange fra verdens sivilsamfunn har jobbet i lang tid med å påvirke utfallet av årets viktigste konferanse. Mange av disse deltok i Rio og satte sitt preg på forhandlingene. Dessverre førte ikke innsatsen til et resultat som gjør det mulig for verdenssamfunnet å takle de store globale krisene vi har i dag.
Selv om Norge hadde tydelige ønsker om et sterkt og ambisiøst resultat, var det åpenbart at mange land ikke delte dette synet. Verdens ledere feilet ved å la være å ta det ansvaret de er valgt til å ta. I Rio konkurrerte forhandlingspartene om å overgå hverandre i lave ambisjoner og ansvarsvegring. Resultatet har blitt et dokument uten forpliktelser, som ikke har de nødvendige tiltakene for å løse verdens miljø- og klimaproblemer, hjelpe verdens fattige til å få sikret sine grunnleggende behov, sikre rettferdig fordeling og få en langsiktighet i politikken.
Mari Gjengedal fra den norske ungdomsorganisasjonen Spire er i likhet med mange andre tydelig skuffet. Hun er en engasjert miljølobbyist, blogger og student som i tillegg jobber med nettbrukerstøtte i Norges Bygdekvinnelag. Hun reiste på vegne av Spire til Rio+20.
Systemendringer
- Det trengs grunnleggende endringer i måten vi organiserer samfunnet på, sier Mari.
- Vi har mer enn nok mat og vann i verden i dag, men systemet gjør at de som trenger det mest ikke får tilgang til dette. Det er snakk om en systematisk skjevfordeling. Når for eksempel store selskaper får eierskap til frø, vann og jord skaper det mer sult og fattigdom og større forskjeller mellom fattige og rike. Rio-dokumentet har ingen forslag til hvordan vi skal få til disse endringene for å få et mer rettferdig samfunn.
Mari mener at man må fordele ressursene mer likebyrdig samtidig som vi legger om til et mer miljøvennlig samfunn. Midler bør investeres i innovativ og bærekraftig energiutbygging. Hvorfor utnytter vi for eksempel ikke sola bedre? Det er den største energikilden vi har, den forurenser ikke og den går ikke tom, sier hun.
- Vi har alt å vinne på å være føre var. Hva er det verste som kan skje? At vi får friskere luft, mindre biler i byene, mer næringsrik mat, rikere biomangfold, mer tumleplass og mindre søppel?, sier hun i et intervju i Aftenpostens A-magasin den 22. juni.
Krever høykommissær for fremtidige generasjoner
Det viktigste som burde kommet ut av konferansen er i følge Mari reelle løsninger som gjør slik at ikke livsgrunnlaget for framtidige generasjoner ødelegges. Langsiktighet er selve kjernen av bærekraftig utvikling, men foreløpig fins det likevel ingen institusjoner som har ansvar for å sørge for at politiske avgjørelser i dag ikke går på bekostning av rettighetene til de som komme etter oss. Derfor setter Spire fram krav om en høykommissær for framtidige generasjoner.
- Vi jobbet hardt for å få denne institusjonen vedtatt i Rio, men dessverre falt den ut av teksten i tolvte time. Dette er likevel bare begynnelsen. Vi i Spire og andre fra hele verden vil jobbe langsiktig for å få innsatt institusjoner for framtidige generasjoner på flere nivå. Her i Norge vil vi det kommende året arbeide for å få etablert en nasjonal ombudsperson for framtidige generasjoner og dermed sikre en ansvarlig og bærekraftig politikk med et tydelig langtidsperspektiv.
Endring starter hos hver enkelt
Politisk påvirkning og informasjonsspredning er viktige virkemidler. Hver enkelt person er viktig for å få til endringer – det er der det starter. Alle som ønsker kan påvirke, sier Mari. Ungdommer fra hele verden jobbet sammen i Rio for å få unges saker inn i sluttdokumentet. Mari er glad for at en viktig paragraf om uformell utdanning ble vedtatt. Slik får unge muligheten til å tilegne seg kunnskap om bærekraftig utvikling slik at de kan delta i prosesser og utforme egen framtid.
Selv om alle er skuffet over utfallet fra Rio, må vi likevel tenke på framtiden. Dette danner grunnlaget vi skal jobbe med framover, og så får det være opp til oss selv å strekke oss lenger enn det verdens ledere fikk til. Så handlingslammet som den internasjonale politikken er nå, har vi dessverre ikke tid til å vente på FN.Norge bør her være et foregangsland og ta skikkelige grep. Dermed vil forhåpentligvis andre følge etter, avslutter Mari.
Klippet fra intervjuet i A-magasinet kan du se som bilde under.
