Bjerkreim Bygdekvinnelag - vårt største lokallag. Foto: Helle Berger.

Bygdekvinnelaget - møteplass for aktive kvinner

Bygdekvinnelaget er en pådriver for levende bygder. Vi er opptatt av sosiale tiltak i bygdene, og er forkjemper for kvinners økonomiske og sosiale rettigheter.

Bygdekvinnelagets visjon er en møteplass for aktive kvinner. Over 70 år som organisasjon med hjerte for matkultur og råvarer har satt spor. I dag er våre lokale bygdekvinnelag rundt om i landet blant bygdenes og landets viktigste formidlere og bevarere av norske mattradisjoner og sunn matglede.

Bygdekvinnelaget har 13 500 medlemmer i over 450 lokallag og 18 fylkeslag. Landsmøtet er høyeste besluttende organ og sentralstyret har ansvar for organisasjonens drift. Norges Bygdekvinnelags administrasjon har fem ansatte på kontoret i Oslo.

Hovedarbeidsområder

Vi skaper vekst gjennom:

– ambisiøse og driftige lokallag og tillitsvalgte

Lokallagene kjennetegnes av mye aktivitet og et godt fellesskap. Bygdekvinner har det moro sammen og gleder seg til å være med i lokale aktiviteter. Vi skolerer våre tillitsvalgte, og et verv i bygdekvinnelaget gir læring for livet.

– å være en tøffere forbrukerorganisasjon

Vi øker vår egen bevissthet, rolle og innflytelse som forbrukerorganisasjon. Vi gjennomfører årlige aksjoner og bidrar til økt matkunnskap og bedre folkehelse. Vi er opptatt av at forbrukerne har rett på trygg mat og god informasjon om maten vi spiser.

– å ha gjennomslag som samfunnsaktør

Vi er synlige og tydelige der folk møtes og der beslutninger tas. Bygdekvinnelagets politiske plattform brukes aktivt i hele organisasjonen og vi blir hørt.

– kvinnesolidaritet uten grenser

Vi viser solidaritet i praksis lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Vi hjelper hverandre når det trengs. Vi kjemper for likeverd og likestilling.

Historie

Norges Bygdekvinnelag ble opprettet som selvstendig kvinneorganisasjon 15. november 1946 under navnet Norges Bondekvinnelag. Organisasjonen ble skilt ut fra Norges Bondelag med formål å få kvinnene mer med i arbeidet for bygdefolket. Norges Bondekvinnelag overtok som sentral overbygging over de 450 lokale bondekvinnelagene som da var stiftet - det første allerede i 1917 - og over fylkeslagene som var i gang i de fleste fylkene. Organisasjonen endret navn til Norges Bygdekvinnelag etter et årsmøtevedtak i 2002. Siden 2004 har det vært avholdt årsmøte annethvert år.