Jeg er kjempeglad i godt flatbrød! Sist jul sa jeg med et smil at det eneste jeg ønsket meg til jul var 17 pakker "hjembakt" flatbrød.
Med ei supersvigermor fra det indre Sørland som baker de deiligste og tynneste potetlefser, ble det ikke lefser jeg startet med. Jeg har såpass respekt for faget at jeg vet at til det kreves flere tusen potetlefsekjevlinger for å få de så tynne som hennes.
Men kjevling er moro, og når mor og jeg har smultbakstdag er det jeg som kjevler bakkelsen, og vi diskuterer hvert år om de blir tynne nok. Som regel blir vi riktig fornøyde begge to. Og når smultringene skal kjevles etterpå, er det jo ingen sak.
Takka står i bryggerhuset og har vært mest brukt til sveler og Hardangerlefser de siste årene. Lillejulaften fantes det et par ledige timer, og impulsiv som jeg er, fant jeg ut at nå skulle jeg bake flatbrød. Så inn med takka, på med forkleet og opp med boka "Ta til takke" med mange gode oppskrifter.
Da jeg fant flatbrødoppskriften Askim Bygdekvinnelag hvert år baker sammen med 4.klasse, tenkte jeg at dette klarer nok jeg også. Og det gjorde jeg, deigen var lett og kjevle og det var så moro. Tenk at vann og salt og ulike melsorter kan bli så godt. Og så ble det flatbrød til jul.
I tidligere tider ble flatbrødet kjevlet og stekt på takke over levende ild fordi det var enkelt å oppbevare, og ikke minst fordi de ikke hadde gjær. I dag har vi elektriske takker og flatbrødet har gått fra hverdagsmat til tilbehør til festmat.
Jeg er heldig og har smakt mange ulike flatbrød på mine turer rundt i landet som bygdekvinnelagsleder. Siste nå var det 96 år gamle Nikka sitt flatbrød fra Møre og Romsdal. Hun sverget til potet i sitt flatbrød. Alle synes selvsagt sin variant er best, noen har rug i, andre like deler havremel, byggmel, rugmel og hvetemel.
Mange vil lære kunsten og takkebakstkurs er populære kurs som stadig fulltegnes. Jeg er stolt av at Bygdekvinnelaget både tar vare på og fornyer norske mattradisjoner. Lokallaget hjemme inviterte for noen år tilbake til takkebakstkurs for 10-14-åringer. Invitasjoner ble delt ut på barneskolen og innen klokka var tre samme dag var det venteliste på kurset! Ungene lærte tykklefse, tynnlefse og flatbrød og fikk med både kjevle og gode oppskrifter hjem.
Takkebakst er kontaktskapende på tvers av kulturer. Kvinner fra ulike land har gjennom Bygdekvinnelaget åpner bygda-arrangement vist hverandre takkebakstspesialiteter fra sine respektive hjemland.
Bygdekvinnelaget har forresten også fått takkebakst inn i Guinness rekordbok da Kinsarvik Bygdekvinnelag kjevlet seg inn med en rekord på 3000 krotakaker stekt av 34 damer i alderen ni til 89 år i løpet av seks og en halv time!
Flatbrødet skal kjevles tynt, og det er bare øving som gjør mester. Derfor har jeg nå kjevla og stekt flatbrød fire ganger siden jul. Flatbrødet blir nemlig bare borte. Mens jeg kjevlet pinseaften så jeg for meg et sorthvitbilde av forklekledte damer med meterhøye flatbrødstabler. Flinke bakstekjerringer bakte seg gjerne rundt fra gård til gård. Mange er fremdeles flinke og holder takkebaksten levende. I respekt for dem innrømmer jeg at det er litt stas å føle at jeg er en del av denne rekken med bakstekjerringer der jeg koser meg med min flatbrødbakst. Og så er det jo ikke bare godt, det er jo moro også.
