Norges Bygdekvinnelags delegater til årsmøte i Norges Bondelag fra venstre Marit Tomter, Liv Grøtte, Ellen Krageberg (leder), Karine Magnussen Nymark, Unni Skadsem, Sølvi Gjødal og foran generalsekretær Cesilie Aurbakken. Foto: Cesilie Aurbakken

Forbrukerne må sikres retten til å velge GMO-fri mat

Skal forbrukere og produsenter sikres en reell rett til å velge GMO fri mat fôr, frø og dyr i fremtiden, må det stilles krav til sporbarhet og merking.

På årsmøtet i Norge Bondelag er genredigering og bruk av CRISPR metoden innen landbruk og matproduksjon blitt satt på dagsorden og debattert.

Som bygdekvinner og forbrukere er vi opptatt av at maten vi spiser er trygg og produsert på en bærekraftig måte, og at vi sikres retten til å velge GMO-fri mat, sier generalsekretær Cesilie Aurbakken i Norges Bygdekvinnelag.

Selv om Norge i dag er fri for GMO i maten, er det sterke krefter i samfunnet som ønsker en liberal holdning til regulering av genredigerte produkter, og som ønsker å ta i bruk den nye teknologien så snart som mulig.

Krav til sporbarhet og merking

Dersom genredigerte organismer skal godkjennes til produksjon av mat i Norge, må vi være i forkant og kreve at norske myndigheter følger opp Stortingets vedtak og stille krav til systemer for sporbarhet og merking, og at vi gjennom forskning og utvikling sikrer gode metoder for dette.

Først da kan vi som forbrukere og produsenter sikres en reell rett til å velge GMO-fri mat fôr, frø og dyr.

Behov for mer kunnskap om konsekvenser

På samme måte som for de ”gamle” GMOene (genmodifiserte organismer), vet vi lite om de langsiktige konsekvensene for miljø og helse av å ta i bruk de ”nye” GMOene (genredigerte organismer) i produksjon av mat. Også her er det et stort behov for uavhengig forskning knyttet til kunnskap om risiko før det kan konkluderes med hvordan vi eventuelt kan bruke de nye metodene for genredigering.