Bygdekvinnelagets arbeid

Bygdekvinnelaget(Bondekvinnelaget) har helt fra starten arbeidet politisk for å bedre kvinners kår på landsbygda. Vi kan neppe si at vi alene kan æren for resultatene, men organisasjonen har vært en viktig pådriver. Eksempler fra de første årene er innlagt vann i våningshus, opprettelse av husmorskoler og ferie for bondekvinner. Da barnetrygden ble innført, arbeidet organisasjonen aktivt for at denne skulle bli en generell ordning og utbetales til mor. Det opprinnelige politiske forslaget var at barnetrygden skulle utbetales som et lønnstillegg til de som var i lønnet arbeid og som hadde barn. På 1970-tallet gikk Bygdekvinnelaget i spissen for arbeidet med å få etablert ordninger for barsel- og sykepenger til bondekvinner samt muligheter for inntektsdeling på gården. Bygdekvinnelaget var også en pådriver for at kvinnene skulle få tillitsverv i samvirkeorganisasjonene.

Måten vi jobber politisk i dag, er ved å møte stortingskomitéene i forbindelse med statsbudsjettet, gi høringsuttalelser og skrive kronikker/leserinnlegg. Aktuelle saker har vært og er Fedrekvoten, lik lønn for likt arbeid, velferdsordninger for kvinner i landbruket, støtte til frivillige organisasjoner. Da stortinget ville redusere støtten til frivillige organisasjoner, tok Bygdekvinnelaget initiativ til et samlet krav fra flere organisasjoner, noe som førte til at støtten ble opprettholdt.

Den saken kan vi nok ta æren for.