Løkendrakt og Smaalenenes mannsbunad
Smaalenenes herresølje 925 sølv
Smaalenenes herresølje 925 sølv
Sølvbelte med beltespenne til Løkendrakten
Sølvbelte med beltespenne til Løkendrakten
Det originale Løkensølv
http://www.bygdekvinnelaget.no/sites/bygdekvinnelaget/files/annonse_bunader.pdf

Våre bunader

Østfoldbunaden Løkendrakten og Smaalenenes Mannsbunad

Bunad er stasplagg - et antrekk for høytidlige anledninger. Har du bunad, så har du alltid noe å ha på deg i barnedåp, konfirmasjon, bryllup, jubileer og andre begivenheter - og ikke minst på 17.mai. For mange er bunaden tradisjon og den viser identitet. Godt håndverk og materialer av høy kvalitet er viktig. Østfold bygdekvinnelag har utarbeidet 2 bunader.

ØSTFOLDBUNADEN LØKENDRAKTEN - kvinnebunad 1949

SMAALENENES MANNSBUNAD - herrebunad 2011

                                                                                               

FORHANDLERE

For å sikre godt håndverk og riktige materialer i bunadene våre har Østfold Bygdekvinnelag inngått avtaler om produksjon og salg både av bunadsølvet og selve bunadene.
Bruk våre godkjente forhandlere!


Moss:  Husfliden AS Norsk Flid – Dronningensgt 4, 1530 Moss  
tlf 69 25 52 36, e-post Moss@norskflid.no 
 

Fredrikstad:  Husfliden Garn og Gaver AS, Bryggeriveien 6, 1607 Fredrikstad
tlf 69 31 15 33, e-post bjorg@husflidengarnoggaver.no

Bunadsloftet/Inger Åsle Hatch, Sareptevei 4, 1621 Gressvik
mob 970 79 773,  e-post inger@iworks.no
 

Saprsborg:  Sarpsborg Bunadservice,  St. Mariegt. 78,  1706 Sarpsborg
tlf 69 15 50 53

Husfliden Sarpsborg AS,  Torggata 11, 1707 Sarpsborg
tlf 69 15 55 58,  e-post post@husfliden-sarpsborg.no
 

Mysen:  C.W. Korterud AS, Storgt. 11, 1850 Mysen
Tlf 69 89 26 22,  e-post post@korterud.no

 

Alle forhandlerne fører Østfoldbunaden Løkendrakten.

C.W. Korterud AS fører både Østfoldbunaden Løkendrakten og Smaalenenes Mannsbunad

 

SØLVPRODUSENT
Sigmund Espeland AS, Gull og sølvvarefabrikk, Runnibakken 10, 2150 Årnes tlf 63912040, epost: post@espeland.no
 

Nye bunader får isydd bånd med bunadens navn + Østfold Bygdekvinnelag
Alle sølvprodukter er merket ØBK.

 

BUNADSKATEGORIER

Norsk institutt for bunad og folkedrakt (NBF) er et nasjonalt kompetansesenter som arbeider for å fremme kunnskap om bunader og folkedrakter.

Adr. Tyinvegen 27, 2900 Fagernes, tlf. 61 36 62 50, e-post post@bunadogfolkedrakt.no

Bunad og folkedraktrådet er et statlig oppnevnt fagråd for NBF.

 

NORSKE BUNADER KAN DELES INN I 5 KATEGORIER ETTER HVILKEN BAKGRUNN DE HAR

Østfoldbunaden Løkendrakten hører inn under kategori 5
Bunader som helt eller delvis er fritt komponert. Enkelte av disse har trekk fra folkedraktmaterialet, mens andre har hentet inspirasjon fra ulike typer gjenstander eller andre plagg.   

 

Smaalenenes Mannsbunad hører inn under kategori 3:
Bunader som er systematisk rekonstruert på grunnlag av bevarte, gamle folkedraktplagg, fra samme område, periode og drakttype.
Disse bunadene er rekonstruerte fra ei folkedrakt etter at drakta var gått ut av bruk. 
I rekonstruksjonsprosessen har en brukt kilder som forteller om drakttypen, f.eks. skriftlige opplysninger, bildestoff og muntlig tradisjon.

 

Ordet FOLKEDRAKT brukes om de tradisjonsbundne draktene som folk på landsbygda brukte i det førindustrielle Norge.

Ordet BUNAD er fest- og høytidsdrakter som har sitt opphav i folkedraktene, men som blir brukt av moderne mennesker som til daglig går i moteprega klær.

Originaltegningene til Østfoldbunaden Løkendrakten er det kun Østfold Bygdekvinnelag som har. Det er kopi av disse tegningene som våre forhandlere bruker.

 

ØSTFOLDBUNADEN LØKENDRAKTEN
Bunadens historie

Før 1930-tallet hadde ikke Østfold noen egen bunad. Det fantes en del bunader rundt i fylket.  Mange av disse var fritt komponert i «Hulda Garborg-stil».  Det første forslaget til Østfoldbunad, utarbeidet av arkitekt Marie Karsten, ble vist fram på Østfoldutstillingen i 1930, men fikk ingen god mottakelse. Østfold Husflidslag utarbeidet Østfold Kvinnebunad i 1936 – en vakker bunad som har blitt svært populær. Men den fikk litt blandet mottakelse.  Etter en livlig diskusjon på representantskapsmøtet i august 1937 forsøkte Østfold Bondekvinnelag å få Østfold Husflidslag til å gjøre endringer, noe som ble avvist.  Så kom krigen og organisasjonsvirksomheten lå nede.  Men fortsatt var det mange som ønsket «en drakt med broderi på skjørtet». Østfold Bondekvinnelags representantskapsmøte 24. august 1946 vedtok å sette ned en komite som skulle komme med forslag til en drakt.  Fylkeslagets leder Aagot Raanaas ble valgt til formann i bunadkomiteen. 

Lokallagene ble oppfordret til å samle materiell. Et gammelt skap fra gården Lille Løken i Trøgstad står i «Østfoldstua» på Norsk Folkemuseum. Skapet har vakre blomstermotiver – lignende motiver finnes flere steder i fylket. Overlærer ved Statens Håndverks- og Kunstindustriskole i Oslo, arkitekt Halvdan Arneberg, ble valgt til å utarbeide forslag til ny drakt.  Han hadde forsket på gammel folkekunst og var en meget anerkjent utformer og rådgiver.  Østfold Bondekvinnelag tok opp lån for å betale honoraret.

Arneberg valgte å ta utgangspunkt i blomstermotivene fra Lille Løken og omarbeidet disse til broderier på bunad og skjorte.  Han tegnet også sølvet: sølje, sprette, hekter, mansjettknapper, skospenner + veskelås i messing – alt i samme stil som bunadbroderiene. Senere kom han med forslag til brudekrone - ikke satt i produksjon.  Sunniva Lønning ved den Kvinnelige Industriskole i Oslo ga verdifulle råd om garntyper og plantefarging.  Mønster og sømprøver ble forelagt Gunvor Tretteberg, en av landets fremste bunadautoriteter.  Broderiprøver til bunad og skjorte ble sydd av Lully Mork. Presten Wilse (Spydeberg og Eidsberg) sin beskrivelse av farging av ullgarn ble brukt i fargevalget på brodergarnet. Corsenille ble brukt til den fiolette fargen på klokkene og de store blomstene, bjørk og lyng til de grønne bladene og steinlav til rokokkoborden nederst på skjørtet.  Krapp og indigo ble også nyttet i prosessen.   Bunaden var ferdig til representantskapsmøtet i Østfold Bondekvinnelag i mai 1949. Den fikk meget god mottakelse. 130 bunader var allerede bestilt! Bunaden fikk navnet ØSTFOLDBUNADEN LØKENDRAKTEN.

I bunadens første år var det fortsatt klesmerker, det var vanskelig å få tak i stoff og midler til plantefarging.  Bunaden ble sydd av sort eller blått klede eller boy.  Til ullbroderiene plantefarget Aagot Raanes i flere år spelsaugarn fra Gudbrandsdalens Ullvarefabrikk.  Gjennom 20 år både som formann for Østfold Bondekvinnelag og for Bunadkomiteen gjorde Aagot Raanaas en stor og uredd innsats for bunaden. Hun må kunne kalles «Løkendraktens mor».

Det ble innhentet anbud fra 5 gullsmedbedrifter. E. Marthinsens Sølvvarefabrikk i Tønsberg ble valgt som sølvprodusent.  Arneberg ville ha forgylte smykker.  Disse passet bunadens farger og form. Bunadsølvet og veskelåsen har vært i produksjon siden 1952. 

Påtegning av mønster og salg av materiell foregikk hos Randi Mangens Broderiforretning i Oslo.  Bestillingene gikk gjennom Bunadkomiteen v/Aagot Raanaas fram til hun døde (ca. 1960).  Deretter overtok Mangen også denne oppgaven.  Høsten 1992 avsluttet Mangen produksjon og salg av Løkendrakten og overdro det forretningsmessige til Eugen Kristensens Eftf på Mysen våren 1993.  Gamle skisser, opprinnelige broderiprøver og mønsterriss mv. ble overlevert Østfold Bondekvinnelag, som også godkjente overdragelsen fra Mangen til Kristensen.   

I 1953 ble det utarbeidet mønster til cape og jakke. Begge lukkes med forgylt sølvhekte.  Omtrent samtidig ble barnebunad str 8 – 12 år utarbeidet. De første barnebunadene hadde en liten «pompadourveske» lukket med et silkebånd. Denne er erstattet med vanlig bunadveske i barnestørrelse – og med egen veskelås. Lenge var bunaden uten belte. Faginstanser frarådet dette, men etter noen år var belte med sølvspenne på plass. Sølvbelter har blitt veldig populært de senere årene. Einar Marthinsen AS utarbeidet stølebelte, der stølene sys på stoffbeltet.  Beltespenna måtte justeres litt til dette bruk, og det ble laget veskestøl. Fra 2017 kan stølene festes på svart lærbelte. Etter hvert tilbød sølvvarefabrikken også ring (stor eller liten) og ørepynt (med og uten heng). I 2017 kommer damekniv i slire.Ring, sølvbelte, ørepynt og kniv er valgfritt tilleggsutstyr til bunaden. Mange ville ha hårbånd og forhandlerne hadde flere forslag. Det ble enighet om dagens enkle og pene hårbånd i 2006. Dette skal ikke brukes som «pannebånd»! Lua er fortsatt en viktig og riktig del av bunaden. Noen synes mansjetten på jakkeermet er litt trang. I 2014 ble det tillatt med åpen mansjett og liten splitt nederst i ermesømmen. Mansjetten lukkes med trådhempe og sølvknapp («halv mansjettknapp»).           

Salget av bunaden var godt til utpå 1960-tallet. Særlig de første årene var det mange som skaffet seg Løkendrakt. Salget tok seg opp igjen utover på 1990-tallet og har holdt seg godt utover hele 2000-tallet. 

I 1992 oppnevnte Østfold Bondekvinnelag ny bunadkomite med hovedoppgave å påse at Østfoldbunaden Løkendrakten fortsatt skulle beholde sin riktige form og kvalitet med utgangspunkt i de opprinnelige tegninger, mønster og farger. Den siste tiden hadde fylkeskontoret fått en del henvendelser om bunaden – bl.a. om lin til skjorter og om farger som avvek fra gamle drakter. Et husflidsutsalg i Fredrikstad hadde i ca. 15 år solgt Løkendrakter med bakgrunn i materiell kjøpt av arvinger etter Aagot Raanaas. Dette er materiell som egentlig tilhørte Østfold Bondekvinnelag og som selvsagt skulle vært levert tilbake da Raanaas gikk bort. Forsøk på å få til et samarbeid med forretningen førte ikke fram.  En rettssak i 1996 mellom samme forretning og sølvprodusenten slår fast at sølvprodusenten har eneretten til produksjon av smykkene (sølvet).  Det gjøres også klart at Østfold Bondekvinnelag innehar retten til å bruke arkitekt Arnebergs tegninger til produksjon av Løkendrakten.

Den nye bunadkomiteen arbeidet fram avtaler med 6 forhandlere i Østfold. Sømbeskrivelser og -prøver, mønstere, tegninger, farger, materialer osv ble nøye gjennomgått. Det ble bestemt å følge opp med forhandlerbesøk (bunadkomiteen) og forhandlermøter. Forhandlerbevis til oppslag hos forhandlerne ble også utarberidet. I årene 1994 – 2000 ble det holdt kurs for å skolere kurslærere i søm av Østfoldbunaden Løkendrakten. I dag kan de som syr selv få veiledning hos forhandlerne. Monteringsanvisningen ble revidert i 2016.

Leverandør av brodergarn har skiftet fra Gudbrandsdalens Ullvarefabrikk til Rauma Ullvarefabrikk. Men garnet blir farget etter de samme resepter. Fargene kan kanskje variere noe i forhold til de gamle plantefargede, men det blir lagt vekt på å beholde de duse fargetonene som er gjennomgående i det plantefargede garnet.

I 1993 inngikk Einar Marthinsen AS skriftlig avtale med Østfold Bondekvinnelag om produksjon av smykkene (sølvet). Firmaet opphørte i 2013 og ny avtale ble inngått med Sigmund Espeland AS, gull- og sølvvarefabrikk på Årnes. Både forhandlerne og sølvprodusenten betaler provisjon av salget til Østfold Bygdekvinnelag. 

Østfoldbunaden Løkendrakten er en vakker bunad. Den er enkel i snittet, har nydelige ullbroderier og fin søm på skjorta. Det forgylte sølvet er med på å gjøre bunaden spesiell.   Østfold Bygdekvinnelag er opptatt av å verne om bunaden sin og vil ta godt vare på den for å sikre at opprinnelig form og kvalitet beholdes.

 

Østfold Bygdekvinnelag byttet i 2002 navn til Østfold Bygdekvinnelag.

 

SMAALENENES MANNSBUNAD
I dansktiden og helt fram til 1918 het Østfold fylke Smaalenenes amt. Bunaden er rekonstruert etter plagg som var i bruk fra ca 1820 og en del år framover. Derfor falt det helt naturlig å kalle den nye bunaden for Smaalenenes Mannsbunad.

Østfoldbunaden Smaalenenes Mannsbunad er en empireinspirert drakt. Det var etter all sannsynlighet slik at menn i Smaalenene iførte seg stasklær i tiden rundt 1820.

Bunaden består av:

* Kjol, en eldre utgave av det vi i dag kaller kjole og hvitt. Farge sort eller mørk blå. Kjolen er rekonstruert etter Kraugerud-kjolen som finnes på Rakkestad museum. Den er i tettvevd ullklede med messingknapper og skjulte lommer.

* Bukse er rekonstruert etter en bukse fra Jørgentvedt i Trøgstad. En lembukse i vadmel med knapper foran og bak for feste av bukseseler. Den har også knapper for feste av bukselemmen foran. Buksen har tettsittende buksebein.

* Bukseseler er sorte og kan kneppes på buksen.

* Skjorten er en rekonstruksjon fra en brudgomsskjorte fra Gjulem i Rakkestad. Stoffer er i bomull med enkelt hvitt broderi.

* Vesten er en rekonstruksjon fra Haakenby i Torpedalen. Den er registrert av Halden Minners museum som en brudgomsvest fra 1844. Stoffet er på forsiden i silke, baksiden i grovt håndvevet linstoff.

* Halstørklet er en rekonstruksjon fra Sambøl i Marker. Tørkle er i silke og skal knyttes utenpå den oppbrettede skjortekraven.

* Støvler og sko er sorte. Støvlene er høye, skoene er håndsydde med mønster kopiert etter sko fra Østfold.

* Sokker i bomull, sorte eller hvite. De kan være mønsterstrikkede.

* Høy, sort hatt som skråner utover mot toppen

* Sølv i knappesølje og mansjettknapper er en rekonstruksjon, utarbeidet etter modell ved Borgarsyssel Museum, gitt av gullsmed Kjell Borgen. Produsent er Sigmund Espeland AS Gull-og sølv varefabrikk, Årnes etter avtale med Østfold Bygdekvinnelag. Sølvet bærer initialene ØBK.  

 

Finnes det i Østfold nok bevarte klær og andre kilder som underbygger en enhetlig draktskikk. De enkelte draktplagg må stamme fra samme epoke og det må være sannsynlig at de enkelte klesplaggene kan ha vært brukt sammen. Dette var noen av de spørsmålene som ble stilt da Østfold Bygdekvinnelag ville få til en mannsbunad. Fra før har Østfold bygdekvinnelag i mange år hatt en populær kvinnebunad i Løkendrakta, nå var det et sterkt ønske om også å kunne tilby en mannsbunad.

Det finnes i dag allerede en mannsbunad for Østfold som Østfold Husflidslag eier rettighetene til. Den er konstruert etter draktdeler fra tiden rundt 1700 og mange av draktdelene stammer fra gården Ellefsrød i Enningdalen i nåværende Halden kommune. Tidligere har man ment at en manns- og en kvinnebunad for hvert fylke var nok, men i dag snakker man om mangfold. Folk gikk ikke likt kledd til ulike tider med skiftende moter.

 

Bruk av kilder
Publisert og upublisert litteratur, skifter, bilder og gamle klær har vært de viktigste kildene. Det viste seg å være bevart forholdsvis lite egnede tekstiler både i museene og hos private. Kunne det finnes flere interessante klesplagg som vi hadde oversett? Høsten 2008 og høsten 2009 arrangerte derfor Østfold Bygdekvinnelag sammen med Østfold Husflidslag en ukes tekstilregistrering, der man kunne ta med seg gamle klær og få de registrert. Den første registreringen ble holdt høsten 2008 på Borgarsyssel Museum i Sarpsborg og den andre høsten 2009 på Høytorp fort ved Mysen. Bunad- og folkedraktrådet deltok begge gangene med registrering, oppmåling og fotografering. Etter hvert pekte det seg ut fra eksisterende kilder nok egnet materiale som ga et utgangspunkt for en ny mannsbunad for Østfold. Resultatet ble en empireinspirert drakt slik den antagelig så ut når menn i Smaalenene (Østfold) i tiden rundt 1820 iførte seg sine stasklær.

 

Rekonstruksjonsgrunnlaget for de enkelte plagg

Kjol
Det klesplagget som ble kalt kjol er en eldre utgave av det vi i dag kaller kjole og hvitt, en empirepreget mote som fulgte etter rokokkotiden. Vi er i tiden rundt 1820 – 1830 og rokokkotidens mote med knebukser er blitt gammeldags.  En slik drakt ble registrert ved draktutstillinger på Fredriksten Festning på slutten av 1960 - tallet. Denne dressen kommer fra Unneberg i daværende Berg kommune. Den er senere kommet bort, men den ble nøye registrert med fotografier, oppmålinger og beskrivelser av Åse Asheim Nilsen. Både kjol og bukse er i ullstoff og er beskrevet som grønn (av elde?). Dressen er også båret på et fotografi som viser Synnøve Mo og Rolf Naalum på Haldendagen i 1958, og andre kan huske å ha hatt den på ved andre anledninger. Denne dressen vil i det følgende gå under betegnelsen Unnebergdressen.

På museet i Rakkestad er det bevart en tilsvarende kjol som stammer fra gården Kraugerud i Rakkestad. Buksa eksisterer i dette tilfellet ikke.  Denne kjolen er profesjonelt sydd i fint engelsk klede. Den vil heretter bli betegnet som Kraugerudkjolen, og det er denne som det er utarbeidet mønster etter til mannsdrakten.  Dette mønsteret kan graderes og tilpasses den enkelte bruker.

Vi snakker her om et moteplagg. Blant annet har De Sandvigske Samlinger på Maihaugen på Lillehammer registrert to kjoler med bukser i samme snitt. Folk i Smaalenene fanget raskt opp nye moter på grunn av lenets beliggenhet og antagelig skjedde det også en påvirkning fra miljøene rundt festningene og lenets mange herregårder.

Flere detaljer skiller snittet i Unnebergkjolen og Kraugerdkjolen fra dagens kjole og hvitt.

 

Kraugerudkjolen
Kjolen er profesjonelt sydd i fint engelsk klede. Den rekker til livet foran, men bak er det to skjøter som ender litt under knærne. Kjolen har en høy krage som er stivet med innlegg og stikninger. Der krage og forstykke møtes er det et “M-formet innhakk” på slagene, slik moten tilsa. Stikningene med innlegg går litt ned på forstykkene.  Forstykkene er fôret med lyst for og forsynt med 12 knapper og 12 knapphull, 6 på hvert forstykke. De tre nederste knapphullene er plassert vannrett, mens de tre øverste er sydd på skrå og disse er ikke klippet opp. Alle knapphullene er sydd med brunaktig tråd. Knappene er i messing med en diameter på 19 mm. De har et svakt innrisset mønstret. Bakstykket er delt med to panelsømmer som ender i livet. Det er satt på en ca. 7 cm bred rynkekappe i livet på tvers over skjøtene. De to kappene går ikke helt sammen på midten av bakstykket. Skjøtene er delt med en påsydd splittet fold fra livet og ned. Folden er forsynt med to, svakt mønstrede messingknapper både øverst og nederst. Disse messingknappene er maken til de på forstykkene. På innsiden av skjøtene er det i det mørke fôret plassert både en baklomme og to stikklommer, en på hver side opp mot livet. Nederst er skjøtene på tradisjonelt vis kuttet uten opplegg.

Ermene er satt i med høy ermetopp som er rynket mot skuldrene. De er fôret med hvitt stoff og er sydd litt trange. Nederst har de en mansjett påsatt to messingknapper som har en diameter på ca. 10 mm.

Bakstykkene og ermene har fôr av brunt linlerret, mens forstykkene har samme fôr som stoffet kjolen er sydd av.    

 

Bukse
Buksa er rekonstruert etter en bukse fra gården Jørgentvedt i Trøgstad, men skal ha tilhørt et medlem av familien Soot. Buksa tilhører i dag Trøgstad museum. Det er en lembukse i vadmel med samme snitt som den registrerte buksa tilhørende Unnebergdressen. Buksa har knapper foran og bak for feste av bukseseler. Den har også knapper for feste av bukselemmen foran.

Stilen på kjolen tilsier at den også kan brukes med pantalǫnger. Dette er en bukse med tettsittende buksebein.  Den ble holdt stram med en snor under beina mens den oventil var lik de andre lembuksene. Pantalǫngene var ofte sydd i et lyst stoff. Selv om vi vet at slike bukser også må ha vært brukt i Smaalenene, er det så vidt vi vet ingen bevart her. Mjøsmuseet, Toten Museum på Kapp på Østre Toten, har imidlertid en slik lys bukse i cordfløyel intakt. Denne kan eventuelt brukes som grunnlag for en rekonstruksjon.

 

Bukseseler
Da det ikke er registrert så gamle bukseseler i Østfold, har vi valgt å bruke enkle svarte bukseseler som kan kneppes på buksa.

 

Skjorte
Det er tatt utgangspunkt i en brudgoms skjorte fra gården Gjulem i Rakkestad. Den er sydd i bomull med et forholdsvis enkelt hvitt broderi.  

 

Vest
Med tiden bør det åpnes for flere vester å velge mellom, da det også er registrert andre vester som føyer seg inn i tidsbildet. Den vesten som det i første omgang er tatt utgangspunkt i for rekonstruksjon kommer fra Haakenby i Torpedalen. Den er registrert av Halden Minners Museum som en brudgomsvest fra 1844, men både materialene og snittet kan peke noe tilbake i tid. Stoffet til forsiden kan være gjenbruk av et eldre plagg. Baksiden er i et grovt håndvevet linstoff

 

Halstørkle
På gården Sambøl i Marker finnes et gammelt hvitt halstørklede og et som er mønstret i lyse blåfarger. Et annerledes formet hvitt halstørkle til å knyte utenpå den oppbrettede skjortekragen passer godt inn i tidsbildet.

 

Støvler og sko
Støvler: høye, svarte i tidens stil.  
Sko: Svarte håndsydde sko med sydd mønster kopiert etter sko fra Østfold som befinner seg på Norsk Folkemuseum.

 

Sokker
Hvite, bomull. Kan være mønsterstrikkede.

 

Knappesølje og mansjettknapper
Knappesølje og mansjettknapper i sølv er utarbeidet etter modell ved Borgarsyssel Museum av gullsmed Martinsen, Tønsberg. Borgarsyssel Museum eier tre nesten identiske søljer. De består av to sirkulære knapper med gravert dekor. Nedhengende to lenker med malteserkors og tre løv.  Knappesøljene er tidligere registrert som kvinnesmykke, men ifølge gullsmed Einar Martinsen, Tønsberg og Norsk Bunadleksikon (Sverre Hoel Haugen, red.) så er dette smykker til bruk på herredrakt. Den ene søljen kommer fra Brenne, Varteig og er i 1933 gitt til museet av Marie Holm. De andre to ble gitt av henholdsvis gullsmed Kjell E. Borgen (1949) og Asta Meidell (1985). Søljen gitt av gullsmed Kjell Borgen er den som er valgt for rekonstruksjon.

 

 

Prosjektet Smaalenenes Mannsbunad:

Prosjektleder: Solveig Homstvedt.

Ansvarlig for søm og rekonstruksjon fram til ferdig bunad: Turid Gilland.

Medlem av komiteen: Inger Åsle Hatch.

Ansvarlig for det historiske bakgrunnsmaterialet: Camilla Sivesind.

Camilla Sivesind                                        Halden, 26. mars 2011


 

 

ANSKAFFELSE AV BUNAD

Bunad er populært!  Med bunad i skapet har du alltid noe å ha på deg i barnedåper,  konfirmasjoner, bryllup og andre begivenheter og ikke minst på 17. mai.  Forhandlere og bunadsyere står virkelig på for å effektuere alle bestillingene.  Slik har det vært i flere år nå.  Og det ser ikke ut til at den store interessen for bunader skal avta med det første. 

Kanskje du planlegger å anskaffe bunad?  Da er det flere ting du bør tenke på – ikke minst ta stilling til.    

 

Hvilken bunad velger du?
De fleste velger bunad ut fra bosted og/eller familietilknytning. Noen er mer opptatt av å skaffe seg den bunaden de synes er finest – uten at det betyr så mye hvor den kommer fra. Bruke tid på dette valget! Bunaden skal jo helst kunne følge deg hele livet.  

Opprinnelse og historikk, tradisjon – betyr dette noe for deg?
For mange er bunaden identitetsskapende.  Den forteller noe om tilknytning – både familiært og geografisk – og den sier noe om tradisjoner. Mange vil gjerne kjenne til historien bak bunaden sin. Slik informasjon kan du finne i bunadbøker, på hjemmesider, hos organisasjoner med bunadvirksomhet, forhandlere og ikke minst hos Norsk institutt for Bunad og Folkedrakt.   

«Godkjent» bunad – eller folkedrakt?
Bunader «godkjennes» ikke. Norsk Institutt for Bunad og Folkedrakt deler bunadene inn i 5 kategorier basert på bakgrunn. Noen bunader er fritt komponerte, noen er laget på grunnlag av mer eller mindre tilfeldige funn av gamle draktplagg, mens andre bunader er systematisk rekonstruert med grunnlag i bevarte, gamle plagg av samme drakttype, fra samme område og samme tidsepoke. Dessuten har noen bunader bakgrunn i ei folkedrakt som er gått ut av bruk og noen bunader representerer siste ledd i en folkedraktutvikling.

De fleste bunader kan fås i flere varianter og det er ofte valgmuligheter når det gjelder utstyr. Ordet folkedrakt brukes om tradisjonsbundne drakter som folk rundt i bygdene brukte i det førindustrielle Norge. Ordet bunad brukes om fest- og høytidsdrakter med opprinnelse i folkedraktene. Våre norske fest- og høytidsdrakter er altså bunader.

Hvor skal du kjøpe bunaden?
Landet rundt er det mange bunadforhandlere. Flere steder opplever vi stor konkurranse om kundene. Det kan være fornuftig å undersøke litt før du bestemmer hvor du skal handle. Let fram bunadens opprinnelse. Ofte vil du kunne finne ut hvem som utarbeidet den og hvem som forhandler denne. Vær klar over at ikke alle bunadforhandlere er tro mot originalen! Noen skaffer seg mønster og lager sin egen variant.

Fram til tusenårsskiftet er de aller fleste norske bunadene produsert innenlands. Men de siste årene har det dukket opp forhandlere som produserer bunader i Asia og Øst-Europa. Her er lønningene (og levestandarden) lavere enn i Norge. Disse bunadene selges selvsagt rimeligere enn de norskproduserte. Vi er mange som mener at norske bunader skal produseres i Norge! 

Hvem syr norske bunader i framtida?
Mange ser med stor bekymring på økende produksjon av norske bunader i utlandet. Dette kan tappe landet for viktig bunadkompetanse. Norske bunadtilvirkere kan rett og slett bli utkonkurrert. Det kan også bli mer komplisert å få endret og reparert bunader. I verste fall må de sendes til utlandet for dette. 

Håndverksfagene er så å si borte fra grunnskolen. Viktig kompetanse blir ikke videreført til nye generasjoner. Få velger å spesialisere seg i tekstilfag. Det er vanskelig å skaffe læreplasser. Dette får også betydning for produksjon av norske bunader. Bunadsyerne blir stadig eldre, mens rekrutteringen mange steder er vanskelig. I tillegg har mange bunader spesialiteter som må læres grundig – håndbåren kunnskap som ikke står i lærebøkene. For å ivareta norsk bunadproduksjon i framtida må det satses på rekruttering, informasjon, videreføring av tradisjoner, bevisstgjøring av bunadbrukere, -kjøpere og -produsenter. Ikke minst må folk akseptere at en bunadtilvirker skal ha en anstendig lønn – og en pensjonsgivende inntekt!

Pris, kvalitet, personlig tilpasning, mulighet for endringer og reparasjoner – hvor opptatt er du av dette?
Anskaffelse av bunad må ses på som en investering. Bunad er et fest- og høytidsplagg – et stasplagg som kan brukes til mer og mindre høytidelige anledninger gjennom livet. Det kan være viktigere å vektlegge kvalitet, personlig tilpasning og mulighet for endringer fram for pris. Bunaden må tilpasses brukeren. Den skal «sitte godt». Og det skal være mulighet for utvidelser. Mange er unge når bunaden anskaffes. De fleste endrer litt fasong opp gjennom årene.

Kan du sy deler av bunaden selv – eller skal den kjøpes ferdig?
Det enkleste er å bestille bunaden fiks ferdig med tilbehør.  Men det går også fint å komplettere bunaden etter hvert.  Og det er fortsatt mange som syr deler av – eller hele -   bunaden selv.  Bunadkurs arrangeres flere steder. Dessuten er det flere av forhandlerne som veileder kundene sine.

Kanskje det finnes en gammel bunad i familien din?
Innerst i klesskap og på flere loft henger mange bunader som er gått ut av bruk. Kanskje noen i familien din har en gammel bunad som fortsatt kan brukes? Se på muligheter for omsøm og/eller anskaffelse av nye draktdeler. Dette er en fin måte å skaffe seg bunad på, samtidig som du viderefører gode tradisjoner.    

Det kan være fornuftig å ta stilling til noe av dette før du tar endelig beslutning om anskaffelse av bunad.

 

Spydeberg 14. september 2016
Liv Ragni Skinnes Kjos
Leder av Bunadnemnda i Østfold Bygdekvinnelag

 

 

STELL AV BUNAD

Bunaden kan oppbevares i vanlige klesskap. Den skal henge mest mulig fritt. Kvinnebunaden har gjerne hemper på innsiden av linningen i livet, slik at den henges opp vrang i hempene, med livet nedi. Det er lurt å polstre kleshengere til kjol, jakke, vest, ev. bukse for bedre fordeling av tyngden. Bunaden kan gjerne henges i en bunadspose. 

Et dynetrekk gjør samme nytten. Skjorte og andre plagg kan legges i et putevar. Plagg som ligger flatt, må brettes minst mulig. Forklær og skjerf kan rulles opp. Legg gjerne litt sammenkrøllet silkepapir inni lua. Oppbevar ikke bunaden i plastposer! 

Bunaden må ikke vaskes. Den kan renses på et kvalifisert renseri. Mange flekker går bort ved lett vask med ren klut og lunket vann. Skjorta vaskes for hånd – opptil 60 grader. Vær ekstra forsiktig med temperaturen på vannet ved vask av skjorter med farget broderi. Bomullsskjorter uten broderi kan tåle vaskemaskin. Bruk Milo eller andre finvask-midler – eller perlesåpespon. Er skjorta blitt litt gul, kan en forsøke å bleke den i sollys på snø. Skjorta bør vaskes rett etter bruk, men ikke strykes før noen dager før ny bruk. Dynk den lett, la den ligge kaldt i plastpose noen timer. Stryk med dampjern.

Ullstrømper vaskes skånsomt i Milo. Bør vaskes rett etter bruk.

Bunadssølvet holder seg godt i tett plastpose. Sølvbelte med støler på lær må ikke ligge i plast, fordi garvesyra i læret kan misfarge sølvet. Det er lurt å tørke over sølvet med en klut fuktet i Zalovann rett etter bruk. Ellers kan Zalovann tilsatt litt salmiakk brukes til å rense sølvet.  Pusseklut eller pussehanske kan brukes til sølv– også vanlig sølvpuss.  Men dette må ikke brukes til forgylt sølv.

 

 

22.

okt

Svinndal Bygdekvinnelag

04.

des

Svinndal Bygdekvinnelag

07.

Jan

Svinndal Bygdekvinnelag