Bygdekvinnelaget

- møteplass for aktive kvinner

Du er her

Mange latviere sendte inn bilder hvor de uttrykte glede over det latviske forbudet mot dyrking av GMO. Dette er bare ett av mange eksempler fra nettsiden til den kommersielle TV-kanalen TV-net.

GMO i nordisk perspektiv

Svensk og norsk landbruk er stort sett fritt for genmodifiserte organismer (GMO). Situasjonen er totalt annerledes i Danmark og Baltikum, men miljøorganisasjonene der jobber kreativt for å redusere importen av genmanipulert mat og fôr

Artikkelen er skrevet av Marte Rostvåg Ulltveit-Moe, Naturvernforbundet

Miljøorganisasjoner fra Norge, Sverige, Danmark, Estland, Latvia og Litauen samlet seg i Riga i slutten av oktober for å diskutere strategi for det videre arbeidet mot genmodifisert mat og fôr.

I Litauen er Naturvernforbundets søsterorganisasjon Friends of the Earth mektig lei av den store importen av genmodifisert dyrefôr. De har derfor satt i gang sin egen merkeaksjon, og merket egg, melk og kjøttprodukter fra konvensjonelt landbruk med GMO-varseltrekanter.

- Vi jobber på mange fronter. Litauens største melkeprodusent har nå sluttet å bruke genmodifisert fôr, og vi jobber med å framheve de restaurantene som velger å unngå genmodifisert mat, forteller Egidijus Cibirauskas fra Friends of the Earth Litauen.

- Heldigvis er det betydelig mindre genmodifisert mat i butikkene denne høsten, det skyldes den vellykkede aksjonen i Latvia.

Kommunestyrer mot GMO
Latvia har som eneste land i Europa en lov som gir kommunale myndigheter rett til å bestemme at all dyrka mark innenfor kommunens grenser skal være GMO-fri. I følge en oversikt fra Latvias miljøverndepartement har 102 av de 109 kommunene i landet vedtatt å være GMO-fire soner.
- Vi synes det er kjempefint at Latvia er en stor GMO-fri sone. Men hvorfor skal vi da spise disse genmanipulerte vekstene? spør Zane Rugena-Bojare fra Friends of the Earth Latvia.

Hun er hjernen bak vårens kampanje “Takk Latvia!”, hvor vanlige mennesker ble invitert til å si sin mening om det latviske forbudet mot dyrking av GMO. Kampanjen fikk overveldende respons på sine konkurranser i samarbeid med kommersielle medier.
- Gjennom denne muntre og uhøytidelige kampanjen satte vi også et betydelig press på supermarkedene. Rimi var den første butikken som valgte å slutte med å selge genmodifisert mat, og 8 av Latvias 14 dagligvarekjeder har siden fulgt deres eksempel, sier Zane Rugena-Bojare.

Genmat selger bra
I Estland, det nordligste og minste av de tre baltiske statene, er relativt stille om genmodifisert mat.

- Både regjeringen og befolkningen har stor tro på bioteknologi som løsning på mange ulike problemer. Matoljer fra genmodifiserte vekster er tydelig merket i butikkene og folk kjøper dem likevel. Vel 90 % av fôret i Estland inneholder GMO, forteller den estiske miljøverneren Anastasia Pertsjonok.

Dyrker mer proteinfôr
I vårt store granneland Sverige er situasjonen ganske annerledes.

- Her er stort sett ingen genmodifiserte ingredienser i verken mat eller dyrefôr, sier Peter Einarsson. Han er en erfaren miljøverner som har jobbet mye med GMO-spørsmål for Naturskyddsföreningen og for Ekologiska Lantbrukerna.

Svensk landbruk er avhengig av importert proteinfôr. Størsteparten av den importerte soyaen er fortsatt GMO-fri. De siste to årene er importen av soya til kraftfôr halvert.

- Mange større bønder har startet produksjon av proteinfôr på egne marker, av økonomiske årsaker. Dette er en veldig interessant utvikling som minsker behovet for langreist soya, sier Einarsson.

Svenske utsettingsforsøk
Den svenske regjeringen støtter genmodifisering i landbruket, blant annet ved å stemme for godkjenning av import av nye GMOer på EU-nivå. Myndighetene tillater også feltforsøk med nye genmodifiserte vekster, blant annet kål og furutrær.

Enkelte svenske bønder driver med oppformering av en genmodifisert potetsort med endret stivelsesinnhold. Denne GM-poteten skal etter planen kun brukes til industrielle formål, ikke spises av husdyr eller mennesker. Sverige har en egen lov om “sameksistens” mellom genmodifisert og ikke-genmodifisert landbruk, men den er svenske miljøvernere lite fornøyd med.

- Den pålagte buffersonen mellom felt med genmodifisert og ikke-genmodifisert potet er bare 3 meter. Sverige har antakelig Europas mest GMO-vennlige sameksistenslov, sier Peter Einarsson.

GMO til svin, men ikke på markene
I Danmark importeres det store mengder genmodifiserte vekster til kraftfôr. En dansk forbruker som ikke vil spise kjøtt eller egg fra dyr som har levd på GMO må enten bli vegetarianer eller konsekvent velge økologisk. Dette kan være noe av årsaken til at vel 10 % av matvaresalget i Danmark er økomat.

- Det pågår noen få feltforsøk med genmodifisert mais, men for øvrig dyrkes det ikke genmodifiserte vekster i Danmark, forteller Nanna Clifforth fra den danske miljøorganisasjonen NOAH.

Danmark har hatt en egen “sameksistens”-lov siden 2004. Danske bønder kan gå på kurs og bli sertifisert som GMO-produsenter, men det er foreløpig ingen kommersiell produksjon av GMO i landet.

Sunn skepsis i Norge
I Norge er det som kjent ikke tillatt å dyrke eller selge GMO. Nettverk for GMO-fri mat og fôr, som Naturvernforbundet er medlem av, har gjennomført en omfattende kampanje dette året for å informere befolkningen i Norge om GMO.

- Vi kaller det “sunn skepsis til GMO”, forklarer Kathrine Kleveland fra Norges Bygdekvinnelag. Hun er leder for Nettverket, og deltok på det nordisk-baltiske samarbeidsmøtet i Riga.

- Det er veldig interessant å se at forholdene i de nordiske landene er så ulike. Svenske og norske bønder og forbrukere er svært skeptiske til GMO, men vi ønsker oss en mer proaktiv holdning fra regjeringene i begge disse landene.

I Baltikum og Danmark importeres store mengder GMO til dyrefôr.

- Det er oppmuntrende å se hvordan balterne jobber i allianse med blant annet birøkternes organisasjoner for å redusere importen av GMO, sier Kathrine Kleveland.

Flere bilder (klikk for større)