Landbruks- og matminister Sylvi Listhaug skrinlegger lov om god handelskikk
At loven aldri nådde Stortinget, gir et tydelig bilde på hvem som har makten over maten i Norge.
– Her ser vi en regjering som gir etter for Norgesgruppen og deres organisasjon Virke, og som gir blaffen i forbrukerne, uttaler Marna Ramsøy, leder i Norges Bygdekvinnelag.
BEHOV FOR EN MER RETTFERDIG HANDEL
Det vil i denne omgang ikke bli noe av loven om god handelsskikk, til tross for en bred faglig og politisk enighet om at det er behov for en mer rettferdig handel, til beste for forbrukere og produsenter.
Aktører i hele verdikjeden, fra bønder til matindustri, med fagbevegelse og forbrukerorganisasjoner, har krevd at regjeringen tar nærings-, og forbrukerinteresser på alvor.
– Det er viktig å få på plass gode kjøreregler for hvordan handelen skal foregå, og sikre en rettferdig handel for forbrukere og produsenter. En lov om god handelskikk ville ha bidratt til at flere små og store norske produsenter fikk tilgang til butikkhyllene. Dette ville sikret matmangfold, produktutvikling og matproduksjon basert på norske ressurser, forklarer Marna Ramsøy.
MAKTKONSENTRASJON I DAGLIVAREKJEDENE
Matkjedeutvalgets NOU om mat, makt og avmakt fra 2011, viser den omfattende samlingen av makt i verdikjeden for mat. Matmakten er ikke blitt mindre. Tvert imot. Etter fusjonen mellom Ica og Coop er det bare tre dagligvareaktører som bestemmer vareutvalget i butikken - og hva du og jeg skal spise.
Konsentrasjon av makt i verdikjeden for mat er heller ikke bare en norsk problemstilling. Spørsmålet opptar forbrukere og produsenter verden over, og flere land har allerede innført lov om god handelskikk.
Les også: