Margith Seland og Anne Rakel Haaland lager deigen til blodpylsene i kjøkkenet til Margith på Seland i Selandsdalen. Foto: Eva Fuglestveit.
Margith Seland og Anne Rakel Haaland lager deigen til blodpylsene i kjøkkenet til Margith på Seland i Selandsdalen. Foto: Eva Fuglestveit.

Ny bok samler bygdas matminner

Bygdekvinnene i Grindheim har tatt på seg den viktige oppgaven å samle bygdas matoppskrifter mellom to permer.

Vårt ønske er at dei eldre vil kose seg med å sjå på dei fine bileta, bruke oppskiftane og fortelje vidare til nye generasjonar om kvardagsmat og festmat frå dykkar eigen barn- og ungdomstid, formidles det i boka «Matminner fra Grindheim».

Brukte hele dyret i matlagingen

Tanken bak innsamlingen av oppskrifter er prisverdig i en hverdag der vi bare stikker innom butikken for å kjøpe alt vi trenger. I god gårdstradisjon viser oppskriftene at ingenting skulle gå til spille. Ble et dyr slaktet skulle alt på dyret nyttes, både i respekt for dyret, men også fordi maten måtte rekke året rundt. Her er det bare å hente inspirasjon fra oppskrifter på blodpølse, kurv med innmat av sau og storfe, mår med innmat av gris, leverpostei av svinelever og hønsefrikasse - med høne.

Middag som ikke ble spist opp, ble med enkle grep skapt om til kveldsmat eller niste.

Utruleg mange arbeidstimar blei dagleg bruka til å mette mange svoltne munnar i heimen», forteller bygdekvinnene.

Hermetiser på norgesglass

Oppskriftene motiverer oss til å finne fram igjen råvarene til maten som ble dyrket og hentet på gårdene som slakt, poteter, fisk, korn, melk og rotgrønnsaker.  Også konserveringsmåter i tider der kjøleskap og fryser ikke var funnet opp, kan gi oss viktig kunnskap. Kjøtt kan mer enn gjerne hermetiseres på norgesglass, rødbeter kan syltes og rabarbra kan brukes til saft.

Oppskriften til kjøt på glas fra boka «Matminner fra Grindheim». Foto: Anne Rakel Haaland, Mirakelfoto.no.

Mat illustrert med vakre bilder

Margith Seland (83) har vært drivkraften i arbeidet med mange av de eldre oppskriftene. Hele laget i Grindheim har vært i gang da bildene skulle tas, her er all mat og drikke laget fra bunnen av. Hver matrett er nydelig illustrert med bilder av bygdekvinne og fotograf Anne Rakel Haaland.

Kurv. Foto: Anne Rakel Haaland, Mirakelfoto.no

Som små perler utover i boka er det fortalt korte anekdoter om hvorfor matretten ble laget akkurat slik eller i hvilken anledning maten ble servert. I dagens strenge fôrregime for svin er det morsomt å lese om de feite grisene med mye flesk som passet ypperlig til flesk og duppe eller tilbereding av ål som ble fanget i åleteiner.

Serverer glosteik på julekvelden

Personlig gleder jeg meg til å prøve ut rettene til store anledninger. Til middagen julekvelden var tradisjonen å servere glosteik. En lettsaltet saue- eller griseside ble delt opp og beina lagt på glør. Etter passe bruning ble det stekte kjøttet skjært av og lagt på lefse eller flatbrød. Til drikke velger jeg meg einerøl, og desserten fra Grindheim må bli bedehuskake. Her er ingenting spart. Sukkerbrødet fylles med eggekrem og toppes med en glasur smaksatt med romessens.

Syns du dette virker spennende, sjekk ut vår nettside norsktradisjonsmat.no

Hvor kan du bestille boka?

Ta kontakt med leder i Grindheim Bygdekvinnelag, leder Brit Haaland, på mobil 957 00 325