Rundt 80 medlemmer av Bygdekvinnelaget har tatt på seg jobben med å utføre alle besøkene. Testerne organiseres fylkesvis, og de utvalgte kvinnene tar jobben alvorlig. Enkelte har lengre reisevei enn andre.
- Vi har et veldig langstrakt fylke, så det blir noen lange turer. I forrige uke stod vi tidlig opp for å ta tog til et av spisestedene, og kom ikke hjem før klokken 11 om kvelden. Som regel prøver vi å organisere det slik at vi kan ta to eller tre steder i nærheten av hverandre i samme slengen, men det er så klart ikke alltid det går, sier en av testerne fra Nordland.
Hun forteller videre at inntrykket fra stedene så langt har vært positivt.
- Matutvalget har stort sett vært bra, med både varmmat, koldtbord og ulike lunsjretter. Det er spesielt viktig for oss som ikke alltid spiser middag på hvert sted. Det er artig å se at enkelte av stedene som var med på Ganefart i 2010 har vist en markant fremgang og blitt mye bedre siden sist. Det viser at den jobben vi gjør og selve Ganefart-konkurransen faktisk utgjør en forskjell.
Oppfører seg som vanlige gjester
I Møre og Romsdal har testerne valgt å dele opp fylket i tre regioner. En av testerne forteller om hvordan besøkene foregår.
- Vi forsøker å oppføre oss som helt vanlige gjester. Det er jo meningen at vi skal være anonyme slik at ikke stedene behandler oss annerledes. Vårt inntrykk er at spisestedene generelt er seriøse, og at enkelte har vært nøkterne i omtalen av seg selv. Ofte viser det seg at de er bedre enn vi forventet ut fra den informasjonen vi har mottatt på forhånd. Det er positivt.
Siden Ganefart er en konkurranse som er åpen for ulike typer spisesteder, er det stor variasjon i standard, størrelse og bevertning på de forskjellige plassene. Det er opp til testerne å ta hensyn til denne variasjonen når de vurderer.
- Det er vanskelig å gjøre en rettferdig vurdering når stedene er såpass forskjellige, så det blir utfordrende å kåre vinneren. Vi som testere har mye ansvar og må være veldig bevisste på hva slags type spisested vi besøker. Dersom det er en fin restaurant, forventer vi for eksempel pene glass, lys på bordet, og at servitøren spør hvordan maten smaker. På en kafeteria er det ofte heller slik at folk selv forsyner seg ved disken eller fra en buffet. Da må man heller se mer på hvordan maten er anrettet, hvordan den blir oppbevart og om den ser delikat ut. I tillegg legger vi merke til om bordene og stolene er vasket og rene, eller skitne og klissete. God hygiene er viktig, forteller testeren fra Sunnmøre.
Variabel markedsføring
Det er også stor variasjon i hvor flinke stedene er til å markedsføre seg selv og sin deltakelse i Ganefart. I Telemark forteller en av testerne at de at de opplever mye forskjellig.
- På et av stedene vi besøkte var det ingen form for markedsføring av Ganefart overhodet. Det var umulig for gjestene å se at de deltok. På et annet sted hang plakatene synlig for alle, og det stod bordkort på hvert eneste bord. De fleste befinner seg et sted imellom. Selvfølgelig er det bra dersom stedene er flinke til å opplyse om Ganefart. Da får gjestene mer innsikt i hva konkurransen går ut på, og stedene har jo også større sjanse til å få stemmer i publikumskåringen Gjestens Beste. Det aller beste er om vertskapet selv nevner Ganefart. Vi har også lagt merke til at mange omtaler Ganefart på nettsidene sine.
Strenge kriterier
Alle testerne bruker standardiserte skjemaer i forbindelse med besøkene, og de kan ramse opp mange kriterier de legger vekt på når de skal vurdere om et sted er bra eller dårlig.
- Først og fremst ser vi etter om det er et rent og tiltalende sted. Deretter må det være god service og hyggelig betjening. De må sette av tid til kundene og være vennlig og høflig. I tillegg er det veldig viktig at de har god kunnskap om maten, og at de kan svare på spørsmål. Maten er selvfølgelig viktig. Den må være velsmakende og se delikat ut. Tallerkenen bør se ryddig ut, og råvarene må være godt behandlet. Det innebærer at potene skal være nykokte, grønnsakene ikke skal være overkokte og at sausen skal være fyldig og ikke smake av buljongterning! Kjøtt og fisk skal få komme til sin rett, og smakene må komme godt fram. I tillegg skal kjøttet være mørt, ikke så seigt at man må sage biffen! Vi kan nok være strenge, sier testerne.
Det er også viktig at spisestedene er flinke til å profilere norsk matkultur og ta i bruk lokale varer.
- Vi bestiller som regel de rettene fra menyen som er særnorsk eller spesielt for stedet. Det er mye god norsk mat å ta av, spesielt på denne tiden av året. Bare når det kommer til desserter kan man velge flust av norske bær og fine råvarer. Vi behøver ikke å importere hverken råvarer eller utenlandske navn. Det vi har her hjemme er mer enn godt nok, og verdt å ta vare på. Dessuten setter vi pris på mat som er hjemmelaget. På ett av stedene vi var på, var det et stort dessertutvalg av kaker, og det var ikke noe bakerikjøpt der i gården, forteller testeren fra Møre og Romsdal fornøyd.
Veien videre
Etter hvert som besøkene er overstått, er det opp til testerne i de ulike fylkene å avgjøre hvem som blir anbefalt videre til juryene som skal kåre regionsvinnerne.
- Vi skal ha et møte tidlig i august hvor vi skal diskutere og prøve å komme til enighet. Deretter kommer regionsjuryene til å ta over. Det kommer nok til å bli vanskelig å ta en avgjørelse, for det er utrolig mye bra der ute, sier Telemarksrepresentanten.
Selv om det er et stort ansvar og mye å gjøre, syns alle testerne det er en positiv opplevelse å kunne reise rundt og besøke steder.
- Det er både veldig fint og veldig hyggelig å være tester. Vi får oppleve mye og får sett hva som rører seg i fylkene våre. Dessuten er det gøy å kunne påvirke resultatet. Det blir spennende å se hvem som vinner!