Brimi er en mann etter Ganefarts hjerte. Han har i mange år jobbet for å gi norsk matkultur den oppmerksomhet den fortjener. Som første nordmann deltok han i kokke-VM'et Bocuse d'Or i 1987. I 2010 ble han utnevnt til ridder av 1. klasse for sin innsats for den norske matarven. For de fleste av oss ble han kjent da han dukket opp på TV-skjermen som en av guttene i "Gutta på tur", og introduserte sjalottløken for det norske kjøkken.
Navn: Arne Olav Brimi
Alder: 55
Yrke: Kokk og innehaver av matopplevelsesstedet Vianvang i Jotunheimen
Bosted: Tessanden i Vågå
Hva vet du om Ganefart?
- Jeg vet nok ikke nok, men jeg vet at det er et engasjement for å gi oppmerksomhet til det gode norske måltidet og ta vare på norsk matkultur.
Hvor flink er du til å etterspørre lokalprodusert mat?
- Det er jeg veldig flink til. Når jeg er ute og spiser, reiser jeg dit hvor det serveres mat med en historie. Man kan si at jeg allerede har bestemt meg før jeg drar. Jeg tror flere og flere tenker slik, og at etterspørselen etter norsk kvalitetsmat øker. For 20 år siden var det stas om et spisested serverte utenlandsk biff. I dag er det annerledes. Norsk, god mat har fått mye større status.
Hvorfor er det viktig å ta vare på norsk matkultur?
- Det har med både identiteten vår og livskvaliteten vår å gjøre. Skal vi være en del ut av et større fellesskap med mange land, er det viktig at vi serverer vår egen mat. Maten vår forteller noe om hvem vi er, og vi kan ikke bli helt lik alle andre. Vi vet at norsk matproduksjon inspirerer mange andre land. Nå har vi faktisk begynt å bli et foregangsland på matfronten.
Hvorfor kan vi ikke bare importere all maten vi spiser?
- Det hadde vel kanskje vært lettvint det, men vi må jo drive med noe i Norge og. Vi kan ikke bli helt kulturløse. Norge et er gammelt jordbruksland, og det er denne næringen vi har bygget nasjonen på. Det er nettopp slik at livskvaliteten til folk som bor i Norge henger sammen med at vi har stor frihet, blant annet til å reise omkring som vi vil. Når vi drar rundt i Norge, må vi ha noe å se. Vi er nødt til å ha grønne jorder og levende bygder. Dette er berikende, og skal vi legge ned alt dette, mister vi kulturen vår og blir et fattig land. Da blir det ikke lenger noe å se i Norge, hverken for nordmenn eller folk som besøker oss.
Har du vært innom et Ganefartsted i sommer? Har du stemt på Gjestens Beste?
- Nei. Ikke så vidt jeg vet, men jeg har forholdt meg rolig i sommer, og ikke reist så mye.
Hva har vært din beste matopplevelse så langt i sommer?
- Jeg hadde en spesielt god matopplevelse i privat regi for en stund siden. Det handler om gode råvarer, gode mennesker og god tid. Men i mitt yrke har jeg også gode matopplevelser hver dag. Det er en forutsetning for meg, det. Det er noe av det viktigste i livet det, å samle hele familien og lete etter gode anledninger til å ha det fint rundt bordet.
Hva er din yndlingsgrønnsak og hvorfor?
- Nei, det er det vanskelig å svare på. Jeg har et forhold til alle råvarer. Men om jeg må peke ut noe, har jeg et helt grunnleggende forhold til løk. Løk er uunnværlig, og spesielt sjalottløk er et unikum. Det kommer stadig flere gode norske kvalitetsprodukter. Toten løkpakkeri produserer veldig god løk. Det skjer forøvrig mye artig på Toten, akkurat nå foregår det en bevisstgjøring rundt landbruket som er formidabel. Ole Nashaug er geolog og skriver om hvorfor maten blir så god i området.
Hvilke politiske saker er viktigst for deg?
- Politikk kan jeg ikke så mye om, men jeg syns samfunnet vårt trenger en skikkelig god rettesnor for å sørge for at verdenen vi lever i blir mer rettferdig. I dag fins det altfor mye urettferdighet, og jeg tror at kommer til å være en viktig sak framover. Vi i den rike delen av verden skal ikke bare stille krav, vi må også kjempe for rettfedighet. Dessuten syns jeg de gode tingene som skjer for for liten oppmerksomhet. Vi får sjelden høre en gladmelding om at noen gjør noe og faktisk utretter noe. Vi trekker heller fram problemene istedenfor å løfte fram dem som gjør en endring i verden.
Hva inspirerte deg til å bli kokk?
- Det enkle svaret på det er fordi jeg ønsket å gi noe til andre. Det er flott å ha et yrke hvor man kan gi av seg selv.
Hva er den beste grunnen til å være medlem av Norges Bygdekvinnelag?
- Den beste grunnen er at man kan være medlem av et stort og viktig fellesskap, og at man kan være med å dyrke kulturen vår videre inn i framtiden, avslutter Arne Brimi på sitt møysommelige Gudbrandsdølsmål.