Julekort -triveleg å sende og triveleg å få!

17.Desember og vi ser på julekort og postombæring tradisjon!

Noko  av det trivelegaste eg veit er å få julekort. Folk som legg tida si i og skrive nokre ord. Som viser at nokon tenkjer på oss.
 

 

 

I denne digitale tida er det så enkelt å legge ut eit bilde og skrive God jul! på Facebook og Instagram. Men det er det som ligg i postkassa som varmar skikkeleg, som ER julekortet.

Og i Bygdekvinnelagsperspektiv, så skapar det at vi bruker postombæringa liv på bygda. Vår gamle leiar i NBK,Kathrine Kleveland. lærte meg å skrive påskekort og. Enda ein sjans utan om jul og bursdag til å vise dei du er glad i at du tenkjer på dei. OG du får brukt postombæringa ;)

 

Postombæringa er i mine augo ein kulturarv. Før i tida var det stort å få post, det tok lang tid frå nokon sendte det til det kom fram til mottaker. 

I heftet "Heim og bygd" frå Lom Heimbygdslag frå 2018 står det mykje om postombæringa. Blant anna har Anne Sulheim skrive om Landpostrute 1305 som gjekk mellom Bøverdalen-Juvasshytta-Spiterstulen -Glitterheim. Denne ruta var oppretta i 1907,og på den tida sa postverket at det tok 11 timar å gå denne ruta. No, i DNT vurderinga må ein leggje på eit par timer til.

Frå fyrst på 1900 talet vart det laga kort med bilete frå hyttane i område, og dei vart sendt med postombæraren. I DNT si årbok for 1912 kan ein lese " Landpostbudrute Bøverdalen-Glitterheim  om Juvasshytten og Spiterstulen utgaar i juli og august fra Bøverdalen tirsdag og lørdag morgen og fra Glitterheim onsdag og søndag morgen."  

Anne skriv: Det var altså eit postbod som starta frå Galdesand om morgonen og hadde med seg post til fjells,-og post attende.Fyrst gjekk han opp på Juvasshytta. Det er over 1300 høgdemeter opp. Så ned vel 700 høgdemeter til Spiterstulen. Siste etappe var over til Glitterheim. Dette skulle han gjera unna på ein dag. og i alt slags vër,-to gonger i veka i juli og august.Turen frå Bøverdalen til Glitterheim er tre dagsmarsjar etter DNT sitt rutenetti dag, sjølv om dei ikkje er av dei lengste turane. Postombæraren gjekk altså denne ruta på ein dag...

Anne si skildring av turen ho og mannen tok i 2018 kan du lese om i Heim og bygd.

Julekort

JULEKORT

Julekorttradisjonen ble skapt av den britiske forretningsmannen Henry Cole i 1843. Cole hadde ikke tid til å skrive brev til alle sine venner og slektninger, og ba kunstneren John Calcott Horsley om å lage et kort for seg. Horsley tegnet en lykkelig familie som spiste julemiddag (og verdige trengende som fikk almisser til jul). Teksten var «A Merry Christmas and a Happy New Year to you». Rundt tusen kort ble trykket, og de ikke Cole trengte selv, solgte trykkeren videre for en ganske stiv pris: en shilling stykket.

NORSKE KORT
Før norsk julekortproduksjon kom i gang på 1880-tallet var de fleste kort som ble brukt her i landet importert, særlig fra Danmark og Tyskland. Det første norske julekortet er tegnet av Wilhelm Larsen i 1883. I Damms jubileumsbok fra 1947 beskrives nissen på kortet som "far til den seiglivete slekt av nisser som vrimler fram i bokhandlervinduene hver jul, med samme ættemerker: det dumme fliret, den frostrøde klumpnesen".

Også i Norge ble skikken formet av Postverket. Først i 1883 ble det tillatt å sende private kort (det hadde vært atskillig skepsis mot at folk kunne lese åpent hva man hadde skrevet).

Fra begynnelsen var motivene på kortene preget av de utenlandske forbildene, med «der Weihnachtsmann» og glade barn som går rundt juletreet. Motivene på de første norske julekortene var nasjonalromantiske scener, særlig var reproduksjoner av Adolph Tidemands maleri Norsk Juleskikk fra 1843 populært. Den fremste norske nissetegner ble likevel Nils Bergslien, som spesialiserte seg på humoristiske bilder med fyldige smånisser med stor lue og langt hvitt hår, plassert i norsk bondelandskap.

Forlagene engasjerte kjente kunstnere som Hans Gude, Theodor Kittelsen og Erik Werenskiold til å lage seriøse julestemninger, men disse gikk dårlig i forhold til nissekortene. Andre populære kort var de med geografiske motiver som fortalte slektninger andre steder i landet hvordan det så ut der man bodde.

Det var også motesvingninger. Ved århundreskiftet var også «heltekort» populære, med bilder av Fridtjof Nansen på ski eller Henrik Ibsen foran Stortinget. Rundt unionsoppløsningen var det populært med patriotiske kort.

På samme tid spredte julekortskikken seg fra byene til landsbygdene, og omtrent samtidig ble kort med klarere religiøse motiver også populære. Nissekortene har likevel beholdt stillingen. Under okkupasjonen ble kort med nisser i store, røde toppluer brukt som anti-tysk propaganda, inntil de tyske myndighetene i 1942 nedla forbud mot å tegne røde toppluer.

DAGENS JULEKORT
I dag foretrekker nordmenn fjøsnisser og vinterlandskap på sine julekort, vi holder hardt på vår nasjonale smak. Ifølge verdens største kortprodusent, amerikanske Hallmark, går utviklingen internasjonalt mot det «globale julekort». De 700 designere i selskapets eksportavdeling konsentrerer seg om romantiske tegninger med kristtorn, sleder og rødstruper.

 

Kjelde :Nettsida Juletradisjoner

Bli medlem