Barna på barnehjemmet
Matutdeling

Foredrag om pilgrimsreiser og hjelp til barn i Kenya

Inger Lise Olsen holdt et engasjerende foredrag på vårt møte i april 2019  om sine pilgrimsreiser og de opplevelser og tanker hun gjorde seg underveis, som bl.a. resulterte i bøker.  Men kveldens hovedtema var de foreldreløse barna i Kenya.. 

Slik forteller Inger-Lise Olsen: "I februar 2018 var jeg i Mombasa, der kom jeg over en gruppe foreldreløse barn som ble tatt vare på av en voksen kvinne. Barna sov på murgulvet, de fikk kanskje mat hver dag, men de var mye sultne og syke. Til sammen var det 27 barn i alderen 6 til 12 år. Gladys hadde funnet dem ute på gata, hun ga de tak over hodet og prøvde etter beste evne å holde liv i dem, de gikk på en enkel skole der de bodde i et av rommene.

Da jeg kom hjem til Norge fortalte jeg gode venner om disse ungene, og snart var vi en gruppe på fem bestemødre som var villige til å hjelpe. Vi sender penger til mat og husleie hver måned. Og vi har klart å samle nok penger til senger, så nå er det ingen som sover på gulvet.

Første gangen jeg var der var det alltid unger som var syke og underernærte, nå er de friske og får mat to til tre ganger om dagen.

Men skolen de går på er dårlig og liten, nå nylig hadde den rast sammen, men de har midlertidig klart å bygge den opp, slik at ungene kan være der."

Kveldens inntekt fra loddsalget gikk til barnehjemsprosjektet. 

Etter sommeren skriver hun til oss: "Takket være god hjelp fra bestemødrene og støtte fra bygdekvinner i Hobøl har ungene det bedre, men det er fortsatt store oppgaver som må løses. Jeg har besøkt dem tre ganger nå og føler at det er viktig at jeg har kontakt med dem. Takker for all mulig hjelp!"

Inger-Lise Olslen skriver videre til oss: 

"Hei kjære bygdekvinner!

Jeg var i Kenya i mai, da traff jeg alle ungene, Gladys som passer på dem og rektor på skolene.

Det er til sammen over 100 unger på skolen og det er 26 av dem som er foreldreløse. Disse foreldreløse er det Gladys som tar hånd om. Jeg bodde på et ganske enkelt hotell, der traff jeg ei hyggelig dame som synes det var spennende å høre om  dette jeg var opptatt av. Men hun var ganske bestemt av at det var viktig at de lærte å gjøre noe selv for å klare seg. 

Når jeg kom var det regntid i Kenya, og de var på underskudd med mat. Så det første jeg gjorde var å gi Gladys litt ekstra penger til mat. Det satte hun stor pris på. Og når  jeg kom til stedet der de bor var hun veldig takknemlig for den hjelpen hun hadde fått slik at alle ungene nå sover i senger, de får mat 2 - 3 ganger om dagen og alle går på skole. Men siden det er regntid, og de ikke har glass i vinduene, men myggnett kommer det regn inn gjennom vinduene. Så det de trengte mest av alt nå var noen solide gode gardiner, det ble kjøpt og hengt opp en av de første dagene. De hindrer regnet å komme inn i sengene."

"Alle ungene ble også invitert ned på stranda der jeg bodde, der fikk de brødskiver med syltetøy og saft, det var stor stas!"   

Gladys ønsket seg en symaskin, og gode venner har sponset det. Dessuten kunne hun tenke seg å leie et jordområde slik at de kan dyrke litt mat selv, det har vi også klart å få til.  Det siste brevet fra Gladys fortalte noe om problemer med skolen, det var en ganske miserabel bygning , jeg vet ikke helt hva som har skjedd. Men ungene er tilbake på skolen nå."

Bli medlem