Lesesirkel

Tidspunkt: 
Mandag, 31. januar 2022 - 20:00
Sted: 
Biblioteket

31.

Jan

Nyt julefreden til å lesa ei nobelprisvinnande bok!

Det er tid for ein klassikar: Markens grøde av Knut Hamsun. 

''Markens grøde (1917) er fra én side sett en historisk roman om utviklingen av nordnorsk jordbruk i siste halvdel av 1800-tallet, om nyrydding og om hamskiftet i bondesamfunnet med overgangen fra natural- til pengehushold.

Samtidig er det knapt tilfeldig at Hamsun skrev nettopp denne boken under 1. verdenskrig. Han mente folk trengte noe å tro på midt i all uro og fortvilelse. Romanen om nybrottsmannen Isak Sellanrå og hans kone Inger ble straks en av Hamsuns mest populære, og den var den direkte foranledningen til at han ble tildelt Nobelprisen i litteratur i 1920.'' https://www.gyldendal.no/skjoennlitteratur/pocket/klassiker/markens-groe...

"Markens grøde tar utgangspunkt i nybrottsmannen Isak Sellanrå som bygger sin gård og sin verden fra grunnen av. Snart truer imidlertid moderniseringens farer, og Hamsun klarte aldri å ta entydig stilling for et rotfast jordbrukssamfunn og mot et mer rastløst vandrerliv. Isaks sønn blir nok blendet av bylivets inautentiske verdier, men lensmann Geissler representerer en mer uutgrunnelig og fantasifullt prosjektmakeri.

Isak Sellanrå var likevel en positiv nok helt til å gi Hamsun Nobelprisen i litteratur i 1920, da Nobel-komiteen fortsatt tok svært alvorlig Nobel-testamentets krav om å belønne verk som kunne leses "i idealisk rigtning". Med prispengene bygget han ut gården Nørholm ved Grimstad, som han hadde kjøpt i 1917. Bondelivet bidro imidlertid ikke til å dempe hans egne nerveproblemer, og i 1926 gikk han i psykoanalyse hos legen Johan Irgens Strømme, forfatteren av Nervøsitet. Fra sjelens lønnkammer fra 1925. Denne behandlingen var med på å forløse Hamsun kanskje beste bok siden Sult, Landstrykere (1927)." https://snl.no/Knut_Hamsun

Knut Hamsun

Knut Hamsun er en av Norges fremste romanforfattere og en viktig skikkelse både i 1890-tallets nyromantikk og i mellomkrigstidens mer realistiske romanlitteratur. Romanen Sult fra 1890 kan dessuten sees som et pionerarbeid innen europeisk modernisme. På bakgrunn av Markens grøde fra 1917 ble Hamsun tildelt Nobelprisen i litteratur i 1920. Blant hans fremste romaner er ellers Mysterier (1892), Pan (1894), Benoni (1908), Rosa (1908), Landstrykere (1927), August (1930) og Ringen sluttet (1936).

Hamsun er også en kontroversiell forfatter. Han var tyskvennlig gjennom hele 1930-tallet og støttet den tyske okkupasjonen av Norge. Hamsun slapp tiltale om forræderi siden psykiatere ved Gaustad sykehus etter undersøkelser vinteren 1946 konkluderte med at han hadde "varig svekkede sjelsevner". Han ble i høyesterett sommeren 1948 dømt til å betale 325 000 kroner i erstatning til staten. Hans politiske engasjement ødela likevel ikke hans romaners ry, og av norske litterære klassikere har han forblitt en av de mest leste.

Hamsun het opprinnelig Knut Pedersen og var trolig født på Skultbakken i Vågå i 1859. Da han var tre år gammel, flyttet familien til gården Hamsund på Hamarøy i Nordland. Etter konfirmasjonen ble han først handelsbetjent, siden førte han noen år en omflakkende tilværelse som kaiarbeider, skreppekar, skomakerlærling, lensmannsbetjent og skoleholder. I 1877 fikk han under sitt opprinnelige navn utgitt en liten fortelling, Den Gaadefulde. En Kjærlighedshistorie fra Nordland. Året etter kom diktet "Et Gjensyn" og fortellingen Bjørger, der man kan merke de første anslagene til den stilkunsten som siden skulle bli hans særmerke. I 1882 dro han til USA og ble der to og et halvt år, flakket en del om og hadde forskjellige jobber. Fra 1886 hadde han igjen et lengre opphold der og holdt flere foredrag som dannet grunnlaget for den respektløse pamfletten "Fra det moderne Amerikas Aandsliv" fra 1889.

Romanen Sult gjorde ham året etter til den ypperste representanten for en diktning som stilte seg i opposisjon til 1880-årenes sosiale realisme. I artikkelen "Fra det ubevidste Sjæleliv" fra 1890 formulerer Hamsun som mål å kunne gjengi "Fornemmelserenes uberegnelige Uorden" og "sælsomme Nervevirksomheder, Blodets Hvisken og Benpibernes Bøn". I 1891 holdt han en rekke foredrag hvor han angrep den foregående generasjonens diktere, ikke minst Henrik Ibsen (1828–1906), for bare å drive "Samfundsreformation og Typedigtning". Bjørnstjerne Bjørnson (1832–1910) næret Hamsun imidlertid alltid beundring for, og han skrev storslagne dikt både ved Bjørnsons 70-årsdag i 1902 og ved hans død i 1910.

Også Mysterier fra 1892 og Pan fra 1894 hører til de mest leste Hamsun-romanene. Her fortsetter han utforskningen av de overfølsomme og uberegnelige individualistene, mennesker som er fulle av sjarm, men som går til grunne som følge av eksalterte forestillinger om fullkommenhet og av en ofte sterkt svekket virkelighetssans. Victoria fra 1898 er en av de mest kjente kjærlighetsskildringene i norsk diktning. Samme år reiste Hamsun til Finland hvor han ble et års tid, og derfra til Russland, Kaukasia og Tyrkia. Inntrykkene herfra samlet han i reiseskildringen I Æventyrland fra 1903. I 1904 kom diktsamlingen Det vilde Kor, som influerte en ny generasjon romantisk-moderne lyrikere som Herman Wildenvey (1885–1959), Olaf Bull (1883–1933) og flere.

Romanene Under Høststjærnen (1906), En Vandrer spiller med Sordin (1909), Benoni (1908) og Rosa (1908) representerer en mellomperiode i forfatterskapet. De to første kalles gjerne vandrer-bøkene og skildrer løsarbeideren Knut Pedersens kjærlighet til en gift kvinne. Hamsuns kjærlighet forble alltid "umulig". Den elskede gjør seg best på avstand; i det kjærligheten blir mulig, visner den bort nesten av seg selv. (...) Fra og med første verdenskrig skrev Hamsun større samfunnssatiriske romaner med mange personer som følges gjennom lange tidsrom. Markens grøde fra 1917 tar utgangspunkt i nybrottsmannen Isak Sellanrå som bygger sin gård og sin verden fra grunnen av. https://snl.no/Knut_Hamsun

Født 4. august 1859, Vågå, Oppland, og død 19. februar 1952, Nørholm (nå i Grimstad), Agder.

 

 

Bli medlem