Bondelagslederens samlivsråd
På konferansen ”Å elske en bonde”, forteller leder i Norges Bondelag, Lars Petter Bartnes hvordan han og kona skaffet seg handlingsrom på gården.
Lars Petter Bartnes trekker frem fem fundamenter han mener skaper et godt liv i lag med ektefellen på gården: eierskap, jus, planlegging, økonomi og en god porsjon romantikk.
EIERSKAP
Bondelagslederen forteller at den største tillitserklæringen kona hans, Randi har fått, er at de kjøpte gården i lag.
- At vi har et felles eierskap er et viktig fundament, forteller Bartnes.
JUS
Randi og Lars Petter kan ikke begge være ført opp som drivere av gården. På enkeltpersonforetaket kan kun én stå oppført. Bartnes forklarer at det fører til at ektefellen føler seg umyndiggjort. Det samme skjer når gårdsdrifta føres videre inn i en samdrift. I samdriftsavtalen er det driveren og naboen som er de juridiske navnene i avtalen. Igjen føler ektefellen seg umyndiggjort.
- Jeg er bevisst på hva det gjør med Randi, at hun føler seg umyndiggjort. Når vi låner penger på organisasjonsnummeret, er det mitt navn som står på lånet. Heller ikke i oppgjøret med staten er hennes navn med. Det er et tema som gjør noe med min ektefelle. Hun er bevisst det, sier Bartnes.
PLANLEGGING
Et viktig råd fra bondelagslederen er at ektefellene på gården lager sin egen plan, med hvordan sette gården i fokus og samtidig ha et bevisst forhold til hvordan familien skal leve sammen på gården. Hensikten for ektefellen og han var å skape sitt eget handlingsrom med forventninger, som de kunne leve med og takle.
- Vi er niende generasjon av slekta som driver gården, men det kunne ikke vi ta hensyn til. Vi laget et økonomisk fundament på gården som vi kunne leve med. Hvis vi ikke greier å drive med overskudd, selger vi gården, forteller han.
- Med den avgjørelsen, lagde vi et handlingsrom for oss selv. Det gjorde at vi turte å ta risiko og ta ansvar for risikoen vi tok. Vi fikk senka skuldrene.
ØKONOMI
Lars Petter og Randi har felles økonomi. I begynnelsen av deres drift på gården hadde Randi 50 prosent arbeid utenfor gård. Den inntekta hadde paret bestemt seg for å leve av. Overskuddet fra drifta på gården, skulle i denne perioden investeres inn i gården igjen. I dag jobber Randi fulltid på gården, mens Lars Petter jobber med organisasjonsarbeid. Senere har de en plan om at Randi kan arbeide utenfor gården.
- Planen gir oss et rom slik at vi skal trives. Vi har akseptert at vi har en lavere inntekt i familien. Begge jobber på gården, men priser handlingsrommet og familien på et høyere nivå enn inntekta, sier Bartnes.
ROMATIKK
Bartnes smiler lurt når han forteller at kona og han har hatt mye romantikk i melkegrava.
Rådet hans er å ha fokus på både kjerring og dyr når en jobber. Samtidig må de ha en felles forståelse for hva det vil si å drive en gård. For eksempel når det er fint vær på sommeren, må partneren ha en forståelse for at det må jobbes, eller at de ikke kan ta ferie når de vil.
Bartnes er stolt når han forteller hvordan ektefellen involverer seg i drifta og hvordan hun tar initiativ på egen hånd. For Randi tar initiativ til at hun skal kjøre traktor, mens Lars Petter kan gjøre husarbeid og kjøre barn til fritidsaktiviteter.
- Ha det artig i lag, det skaper trivsel. Her må du lage deg handlingsrom for at du skal sette pris på det du har gjort og det du får til. Og husk at helse er viktig, er rådet fra Bartnes.
Les også: Ingrid M. Terum vil ha flere samlivskurs for bønder