Forsker på barns arbeidsinnsats

Tekst og foto: Ingeborg Tangeraas

Har barna faste oppgaver på gården? Hva fungerer bra, og hvor ligger utfordringene? Tar barna med seg venner for å delta i gårdsarbeid? Er det forskjell på barns innsats på små og store gårder?  Forsker Maria Almli fra Høyskolen for landbruk og bygdeutvikling har mange spørsmål som skal besvares.  Med solide røtter i bygda, oppvekst med ku, sau og praktisk arbeid har hun stor kunnskap om og respekt for landbruket. Kombinert med utdanning i pedagogikk og samfunnsvitenskap har Almli en solid bakgrunn for å gi oss ny kunnskap om barns deltakelse.

Nytteforskning

Prosjektet Barn i landbruket skal være relevant for næringa og vil komme med praktiske råd og tilbakemeldinger underveis.

- Undersøkelser viser en halvering av barns arbeidsinnsats fra 1991-2011 fra 47 til 27 timer i året, og det er nok ingen grunn til å tro at det er flere timer i dag, opplyser Almli.

– For å dokumentere situasjonen trenger vi gårdbrukerfamilier og andre som er interessert i å dele sine erfaringer, slik at arbeidet  kan bidra til både kunnskap og bevisstgjøring.

Medvirkning gir rekruttering

Maria Almli er opptatt av rekruttering til landbruket.

- Barn har mindre tilgang til gårdsarbeid og matproduksjon enn de hadde tidligere. Landbruket er mer mekanisert, maskinene og gårdene er større. Dette er nok noen av grunnene til at barn og unge ekskluderes, mener lokalsamfunnsforskeren.

- De gamle arenaene der barn naturlig deltok forsvinner også. Slåttemarker, potetopptak, måking, foring og andre manuelle oppgaver er ofte historie. Nye regelverk og andre hygienekrav fører også i en viss grad til utestenging. 

Barnearbeid er et dilemma

Det krever bevissthet å gi barna systematiske arbeidsoppgaver på gården.

- Gårdbrukere som er intervjua i andre studier forteller om et dilemma, forteller Maria Almli.

-  De vil at barna skal få samme fritidstilbud som andre barn og synes ofte det er vanskelig å be barna gjøre gårdsarbeid når vennene spiller ball eller svømmer. De fleste husker at det ikke alltid var like lett da deres venner hadde fri og de måtte jobbe. Samtidig er de glad for at de fikk være med å delta i praktisk arbeid i oppveksten og beskriver det som en god ballast. De mestret praktiske ferdigheter, lærte å samarbeide,  fikk ta ansvar og initiativ.  Samtidig som de er glad for at de sjøl fikk delta, får de altså dårlig samvittighet når de pålegger egne barn de samme.

La småbarna delta

Yrkesmesser og påvirkning når de unge skal velge videregående skole er nok altfor seint for å vekke interesse, hevder Maria Almli.

– Det er forståelig at mange holder barn borte fra landbruket. Bondelivet er travelt og krever mye planlegging. Men praktisk arbeid og arenaer for håndbåren kunnskap er en mangel i dagens samfunn. Landbruket er en av de få stedene barn får praktiske ferdigheter. I tillegg får de muligheter til å lære om biologiske prosesser og forstå sammenhenger i naturen.  På gården får de også oppleve årsvariasjoner, følge sesongene, gjøre seg kjent med ulike redskaper og tilegne seg kunnskaper om dyrehold og matproduksjon på en naturlig måte.

Farsarven

Tidligere undersøkelser viser at gårder der begge foreldrene er aktive involverer barna i mye større grad.

- I dag er mange av gårdene enkeltpersonsforetak. Siden det stort sett er kvinnene som har forlatt gårdsarbeidet, blir det opp til far å bli flinkere til å ta med barna, oppfordrer Maria Almli.

- Små investeringer i tid sammen med neste generasjon kan gi store resultat på sikt. Bønder som er forespurt forteller at de også blir mer engasjert når familien viser interesse for eller deltar i gårdsarbeidet.

Trender i tida

Almli og forskergruppa vil også legge vekt på andre innganger til landbruket.

- Det er mange trender i dag som viser at folk etterlyser kunnskap om trygg og lokal mat; folk i by og bygd vil ha kontakt med dyr, de får kunnskap og praktisk erfaring via andelslandbruk, koloni, parsell- eller skolehager. Åpne gårder med praktisk aktivitet er viktig og når ut til mange. Pedagogiske tilbud på 4H-gårder og andre Inn på tunet-arenaer gir praktisk kunnskap og mye folkeopplysning til både barn, foreldre og lærere i barnehage og skole.

Bundet i individualismens tid

Tross moderne grønne trender presenteres livet på bygda, som ofte assosieres med gårdsdrift, som konserverende, konservativt og fullt av stereotyper

- Når så du sist en film som viser bygde-Norge slik det virkelig er i dag? undrer bygdeforskeren.

- Landbruket har modernisert og effektivisert mer enn de fleste andre næringer, men respekten for den dype og breie kunnskapen er lite kommunisert.  Individualismens tidsalder er en utfordring. Unge får pådyttet det gode liv som reiser, fritid og dyrk deg sjøl. På en gård må du være til stede, men det bør ikke være noe negativt siden det er nettopp tilstedeværelse mange etterstreber i dag.  

Frihet

Landbruket bør kommunisere den store friheten som yrket også gir, mener Maria Almli.

- Frihet er også å følge årstidene, få personlig utvikling, få teoretisk og praktisk kunnskap. Denne delen av gårdslivet kolliderer med dagens ideal om å ikke være bundet, , men trender i samfunnet kan likevel hjelpe til forståelse for friheten som er i landbruket.  Trendene kan også gi foreldrene nye argument for å ta med barna i arbeidet. Vi må ikke glemme å fortelle om godene og mulighetene, sier Maria Almli, og avslutter: Hvilken fortelling gir du dine barn?​

Oppfordring fra Maria Almli

Har du bilder fra barn i aktivitet på gården?

Emneknagg bildene i sosiale medier med #barnilandbruket og bidra til kunnskap om hva ditt barn gjør på gården

​Se flere bilder: