Svett gulost i matpakken er bare et minne. På Snåsa skole diskes det opp med felles måltid hver eneste skoledag, til glede for små og store. Foto: Leif Arne Holme.
Svett gulost i matpakken er bare et minne. På Snåsa skole diskes det opp med felles måltid hver eneste skoledag, til glede for små og store. Foto: Leif Arne Holme.

Ny video: Skolemat skaper trivsel og glede på Snåsa skole

På Snåsa skole får de servert et felles måltid hver skoledag.Se hva elever og rektor syns om ordningen.

SE VIDEO: SKOLEMAT SKAPER TRIVSEL PÅ SNÅSA SKOLE

Filmen om #skolemat: er et samarbeid mellom Skolematens venner og Norges bygdekvinnelag. 

Kvart over elleve er alt klart. Snart kommer de yngste elevene tassende på sokkelesten eller med innesko. De er sulte og nysgjerrige på hva som er dagens lunsj. Ivrige tar de imot porsjonene med laks, grønnsaker og potetstappe.

Rullerer
For å få plass til alle er matpausen delt i to. Mens de yngste spiser, har de fire øverste trinnene friminutt. Etter tjue minutter bytter de plass.

– Vi prøver å følge med på at de forsyner seg noenlunde passelig, men det blir gjerne både dobbel og tredobbel porsjon når det er noe de liker godt, sier Lisbeth Brønstad.

Hun har ansvaret for maten og  utfordringen med å beregne hvor mye som går.

Variasjon og matkultur

Innholdet i menyen er det kokken som bestemmer. I tråd med kostrådene går det i  sunt pålegg med lite søtt når det er brødmat: leverpostei, makrell i tomat, brun og hvit ost, kaviar, skinke, tomat, paprika og rødbeter. Lisbeth Brønstad er utdannet baker og har sin egen kafé, derfor passer det bra å ha en deltidsstilling på skolen. Dagene blir hektiske nok når alle skolens elever skal spise innenfor tre kvarter. Hun synes de får til mye, men ønsker at det var rom for enda mer. Å bake brød ligger hennes hjerte nært. Det blir det ikke tid til så ofte.

Varmmaten varierer mye, fra enkle supper til fårikål eller samiske retter. Matkultur er et viktig element i matordningen, og kokken passer på å markere spesielle dager og høytider. Skolen har mange elever med innvandrerbakgrunn, og deres nasjonaldager blir markert; da vanker det retter fra for eksempel Thailand eller Sudan.

Tre skoler ble til én

Det var i januar 2013 at nye, flotte lokaler til barneskole sto klare på Flatbostad i Snåsa og elevene fra to «gamle» barneskoler flyttet inn. Fra før lå ungdomsskolen og samfunnshuset, med spisesal og storkjøkken, i samme bygg. Å binde sammen elever fra de tre skolene var ett av målene, da det ble innført daglig skolemåltid på den nye Snåsa skole.

Det første halvåret var de så heldige at de var med i «Prosjekt skolemåltid i Nord-Trøndelag», et forskningsprosjekt med støtte fra Gjensidigestiftelsen. Egenandelen for foreldrene var beskjedne 100 kroner måneden. Høsten etter var den satt til 180 kroner etter tverrpolitisk enighet i kommunestyret.

Alle må kunne være med

Å ta betalt av foreldrene var et tema som ble grundig debattert. Politikerne så mange fordeler med måltidet. Matkultur, folkehelse og trivsel ble nevnt. De landet til slutt på en løsning der kommunen dekker utgiftene til bemanning, en kokk, en kjøkkenassistent og renhold. Abonnementsavgiften ble satt så lavt at alle skulle ha mulighet til å være med. 180 kroner måneden er litt under 10 kroner dagen og mindre enn det en innholdsrik matpakke koster. Det skal dekke kostnadene med matinnkjøp. Da skoleåret startet høsten 2013, var Snåsa skole den eneste av de fire i prosjektet som fortsatte med skolemåltid. Her var diskusjonen om kostnader og egenbetaling avklart.

Det er unikt at kommunepolitikerne, administrasjonen og skolen samarbeider så godt, mener rektor Åge Eriksen. Etter tre år med skolemat, er de kritiske røstene stilnet. Selv om skolebudsjettet er blitt skårer ned med millioner, er det ingen som vil røre skolemåltidet. Det har vært en suksess. Så langt er Eriksen overrasket over oppslutningen. At langt over 90 prosent er med, er han veldig fornøyd med.

Toppår for skolen

– Elevundersøkelsen viser at vi skårer høyt både på trivsel og motivasjon. Trenden er positiv også for de faglige resultatene de siste årene. Vi kan ikke si noe sikkert om sammenhengen mellom skolematen og resultatene, men skolemåltidet virker positivt på flere ting. Måltidet skaper fellesskap og trivsel, sier rektor Åge Eriksen.

Samlet for alle klassene er det nærmere 95 prosent deltakelse. De som ikke abonnerer spiser niste sammen med klassekameratene. En god del av lærerne har også abonnement.

– Maten er en god inngangsport til å bli bedre kjent med elevene, sier rektor.

Endelig skolemåltid
Faglærer Kjerstin Østborg følger første og andre trinn i spisesalen denne onsdagen. Hun er også styremedlem i Snåsa Bygdekvinnelag.

– Kor heldi’ dæm e’, sier hun mens hun betrakter barna som spiser laks, potetstappe og grønnsaker med god appetitt. 

– Vi har misunt svenskene i alle år. Endelig får skoleungene i Snåsa også et skikkelig måltid på skolen. Om dette forsvinner, blir vi skikkelig lei oss.

Tekst: Unn Karin Olsen, daglig leder i Skolematens venner.

Flere bilder og artikkel om skolemat i Snåsa kan du lese i den nye utgaven av vårt medlemsblad Bygdekvinner.

 

SE VIDEO: SKOLEMAT SKAPER TRIVSEL OG GLEDE PÅ SNÅSA SKOLE

Intervju: Unn Karin Olsen, daglig leder i Skolematens venner

Fotograf/redigerer: Leif Arne Holme.

 

FAKTA OM SKOLEMATORDNINGEN PÅ SNÅSA SKOLE

Snåsa skole er 1-10 skole med 197 elever

Skolen har et felles måltid hver dag

Abonnementsordning 194 kroner per måned

Varmrett to dager, salat én dag og brødmat med pålegg to dager