Pride 2023: Bygda er for alle

I 2021 ble Pride for første gang arrangert i Fyresdal. Anne Snarteland var en av arrangørene. Det ble en sterk opplevelse å gå gjennom bygda i fargerike klær og glitter for å feire kjærligheten.

– Alle de menneskene jeg hadde vært redd for hva tenkte om meg var der. De stod langs veien, viftet med prideflagg og ga meg klemmer. Jeg blir fortsatt rørt over å tenke tilbake på det, sier hun i dag.

Frykten for å bli behandlet dårlig er ikke ubegrunnet. Skeive opplever fortsatt vold og det å bli behandlet annerledes. Noen blir utstøtt fra familien, ofte med bakgrunn i religiøs tro. I forkant av Fyresdal Pride gikk det rykter om at noen skulle boikotte Pride-toget og den lokale matbutikken fordi de flagget med regnbueflagg. Heldigvis ble det ikke noe av boikotten. Pride-toget ble en fantastisk folkefest der mangfoldet ble løftet fram.

VIL VÆRE SEG SELV

Med skilte foreldre er Anne Snarteland vokst opp i Seljord og Skien. Onkelen har gård i Fyresdal, og Anne har vært mye der. Etter videregående flyttet hun til Fyresdal, bygda hun er så glad i. Hun har hatt mulighet til å ta over onkelens gård, og i tiden før avgjørelsen tilbrakte hun mye tid på gården. Der så hun for seg et liv med en mann som er god til å kjøre traktor.

– Det tok lang tid for meg å akseptere at det var jenter jeg forelsket meg i. Det er den jeg er. Det er ikke noe galt med det, sier hun.

I ungdomstiden opplevde Anne hvordan andre skeive venner ble stigmatisert på grunn av deres seksuelle legning. Å stigmatisere noen kan defineres som å gi den personen et dårlig omdømme og stemple personen som mindreverdig.

Å stå fram som homofil gjør deg synlig i en liten bygd der alle kjenner alle. Redselen er at du blir ensom og ses på som den rare som sitter alene igjen, borte i en krok. Det er noe med å ønske å være en del av fellesskapet, at det er plass til mangfoldet og at du likevel kan være er en del av majoriteten.

EN VERDEN FULL AV FARGER

Spørsmål som Anne slet med før hun fortalte om legningen sin, var om folk ville behandle henne annerledes, om hun ville bli tatt like seriøst eller om folk kom til å tilegne henne andre egenskaper.

– Jeg har drevet med mye idrett og var redd for at folk ville mislike at jeg var i jentegarderoben. At de kunne tenke at jeg oppførte meg annerledes enn alle de andre gjorde. Det var kjipt å tenke på.

– Hvilket råd vil du gi til unge som er skeive?

– Det viktigste er å snakke med noen du stoler på og er trygg på. Venner og familie. Det er viktig å ha noen å snakke med. Da slipper du å gå rundt med tankene og alle spørsmålene alene. Hvis du er trygg og kjenner at dette kan jeg fint stå for, står du bedre ovenfor dem som vil være ugreie.

I en sårbar ungdomstid der Anne prøvde å finne sin egen identitet, kunne det være fristende å prøve å spille en annen person enn den hun var. Det kunne være gjennom valg av klær eller måten å oppføre seg på, bare for å vise at hun ikke var en stereotypi av det å være skeiv.

Det er positivt at kjente personer er gode rollemodeller og motbeviser stereotypiene.

– Forklar de unge at verden er i nyanser, det er ingenting som er svart/hvit. Verden er full av farger som Pride skal symbolisere. Det tror jeg er essensielt for å gjøre barna våre trygge, uansett hva de må oppleve i livet. Fortell at om barnet ditt er skeiv, så er det flott og gjør dem trygge på det. At du er skeiv, definerer ikke noe annet enn hvem du har lyst til å være kjæreste med.

FLYTTER FRA BYGDA

En av grunnene til at flere skeive flytter fra bygda og inn til byene, er at det oppleves befriende å kunne være den normale og ikke utskuddet som skiller seg ut. Du får muligheten til å kjenne på samholdet i skeive klubber og sjansen til å møte en partner er større der det bor flere mennesker.

Anne identifiserer seg med bygda. Derfor har bygdeungdomslaget vært viktig for henne. At nærheten til bygda er viktig også for andre, var en rørende oppdagelse under Pride i Oslo i 2018. Bygdeungdomslaget deltok for første gang i Pride-toget med banneret «bygda er for alle». Flere av dem som ble med dem underveis, fortalte at opplevelsen av utenforskap hadde gjort at de flyttet fra bygda. De synes det var fantastisk at bygdeungdomslaget frontet at bygda er for alle.

BYGDEKVINNELAGET FEIRER PRIDE

I Norges Bygdekvinnelag har flere lokallag ytret ønske om å delta i Pride. På sist landsmøte ble det tatt opp fra talerstolen. Hva kan vi gjøre?

Kunnskapsformidling er en viktig oppgave. Rådet fra Anne er at bygdekvinnelaget kan invitere hele bygda med for å høre innledere som kan fortelle om historien til skeive og hvordan livet har vært for mange skeive.

– Jo mer kunnskap du har om et tema og om mennesker, jo mer empati, respekt og forståelse kan du vise, sier hun.

Bygdekvinnene kan være ambassadører som taler for dem som ikke greier å gjøre det selv, fordi det blir for nært og vondt. Det er viktig med ambassadører som har mulighet og kunnskap til å gjøre det. 

–  For mange skeive er Pride en emosjonell dag og en emosjonell markering. Alle støttehilsninger er viktige. Hele dagen handler om mangfold og kjærlighet, sier Anne.