Flyktninger og bygdekvinnelaget som en viktig ressurs
Bygdekvinner over hele landet kan spille en viktig rolle.
Det er midt i november, og jeg er invitert som gjest til landsmøtet i Nei til EU. Jeg reiste opp til vakre Lofoten med Hurtigruta. De lyse timene er få, men naturen helt fantastisk. Lørdag går med gode diskusjoner, god middag, foredrag om TTIP og TISA. Hodet er fullt, det er snart midnatt og jeg trenger hvile før neste dags forhandlinger. Skal bare sjekke Facebook først….
Terror i Paris er tema over alt, - jeg må slå på nyhetene, og det blir vanskelig å sove. Hva er det som skjer med Europa? I lang tid har vi sett på TV og lest om flyktningene som strømmer til Europa fra krig og uro i Syria, Afghanistan, Eritrea og flere andre land. De nærmeste landene strever med å ta imot alle flyktningene. Flere og flere tar seg fram til Skandinavia og vårt land.
Jeg har møtt bygdekvinner som sier at nå er de redde. Redde for landet vårt, for nærmiljøet og sikkerheten for oss som bor her. De anerkjenner menneskers rett til å søke asyl, men har myndighetene kontroll? Kan det som skjer i Paris også skje i Norge?
Vi må forholde oss til en organisasjon av terrorister som ikke er redd for å ofre sitt eget liv for å fremme sin sak. Men hva er saken, hva kjemper de for? Jeg leser og jeg hører, både norsk og engelsk media. Splittelse, uro, krig, hevn, død over «de andre», - hva ønsker de å oppnå? De oppnår i alle fall å skape redsel, død, store folkemasser i bevegelse som alltid vil føre med seg mer uro.
De som kommer til Europa som asylsøkere er også redde. Redde for terroristene, redde for familiens liv, redde for sitt eget liv, redde for hvordan de blir møtt der de søker asyl, redde for ikke å få noe å gjøre, redd i et land de ikke kjenner og forstår.
Verden er i endring. Klimaendringer, sult, uro, brudd på menneskerettighetene og krig har over tid ført til at mange mennesker enten velger eller blir tvunget til å dra ut på lange vandringer. Norge er nå et rikt land, og vi har alltid prøvd å hjelpe mennesker og land som trenger det. Vi må ta vår del av flyktninger og bidra for å hjelpe de som trenger det. Myndighetene må bruke nok ressurser til å sørge for registrering, hus, mat, helsehjelp og noe lommepenger. Vi i Bygdekvinnelaget og resten av sivilsamfunnet må også bidra.
Vi vet at alle mennesker trenger noen å føle fellesskap med. Vi trenger å forstå våre omgivelser, og noen å fortelle vår livshistorie til. Vi skal aldri glemme at til tross for krig og terror, så gjelder menneskerettighetene. Bygdekvinner kan ikke hjelpe alle, men alle kan hjelpe noen. Vi gjør det gjennom å vise dem respekt og verdighet og gjennom å vise dem hvordan de kan vise oss respekt og verdighet.
Bygdekvinner over hele landet kan spille en viktig rolle. Vi har kunnskap om nærområdet, hvor det finnes boliger hvor asylsøkerne etter hvert kan leie, og om arbeidsmulighetene. Vi kan tilby et fellesskap gjennom aktiviteter for de vi ikke har et felles språk med, eller diskusjonsgrupper for de vi har noe felles språk med, eller som kan litt norsk. Vi kan tilby et kvinnefellesskap og kunnskapsoverføring om vårt land og verdier, - og vi kan utvide vårt perspektiv ved å lære om dem og deres situasjon. Diskuter i laget ditt om det er noe dere kan bidra med, kanskje i fellesskap med andre organisasjoner, - og ta kontakt med mottaket eller kommunen.
Bygdekvinnehilsen fra Marna
Her kan du lese flere utgaver av Marnas blogg: