Jordbruksforhandlingene handler om deg og meg

Hedmark Bygdekvinnelag med leder Oddrun Merete har skrevet leserinnlegg som er tatt inn i flere aviser i Innlandet. Her forteller vårt distriktslag at vi er på lag med BONDEN som produserer verdens beste råvarer.

Må være lønnsomt å produsere mat for å nå selvforsyningsmål

Regjeringen har mål om 50 prosent selvforsyning, Norge er det landet i verden med lavest selvforsyning. Lav grad av selvforsyning svekker vår nasjonale matberedskap. Skal vi nå dette målet må det være lønnsomt å produsere mat og holde jordbruksarealene i hevd over hele landet.

Totalberedskapskommisjonen leverte sin rapport i juni 2023, og var særlig tydelig på at selvforsyningen i Norge må økes fra dagens nivå, beredskapslager av mat må bygges opp og matjorda må sikres mot nedbygging.

Vi må investere i korn og poteter

Norge er fra naturens side et land av kjøtt og melk. Av de vegetabilske matvarene vi spiser, produserer vi kun en fjerdedel selv. På animalske matvarer produserer vi 90 prosent av det vi spiser (Kilde: Kan jordbruket fø verden. 3. utgave). Selv om vi i Norge produserer det vi trenger av kjøtt og melkeprodukter, er vi samtidig avhengig av å importere mer enn halvparten av det vi forbruker av kornprodukter og grønnsaker. Bak disse tallene, er vi enda mer sårbare i en krisesituasjon.

Vi må styrke produksjonen av norsk korn til menneskemat og proteinvekster. Dette innebærer at vi må se nærmere på mulighetene som ligger i dyrking av olje- og proteinvekster i vekstskifte med korn, Jfr. Landbruksdirektoratets rapport nr. 19/2024 for utviklingstilskudd for god jordhelsepraksis. Dette betinger incentiver for økt satsing på innovasjon og utvikling av korn, frukt og grønt for å finne vekster som passer for norske forhold. Vi må trygge forutsigbarheten i produksjonen og tiltak som reduserer graden av risiko på grunn av klimatiske forhold, samt øke konkurransekraften gjennom tilskudd til investeringer i felleslager (produsenteide) og pakkerier. Næringsrike grønnsaker, som vi har gode forutsetninger for å produsere selv som poteten og andre stivelsesrike grønnsaker, må ha en økonomi og avsetning som gjør det attraktivt å produsere. Det er en fallitterklæring å akseptere import av bakepoteter eller småpotet, dette kan produseres i store mengder innenlands. Vi alle må jobbe for og ønske at norskandelen av frukt og grønnsaker i offentlig innkjøp øker og skal være førstevalget i enhver kommune – fylkeskommune og nasjonalt.

Vi er et land av drøvtyggere

Samtidig må vi fortsette å prioritere tiltak som fremmer de produksjoner som gjennom beiting utnytter grasressursene til fôr og som bidrar til fellesgoder for samfunnet som et levende kulturlandskap, biologisk mangfold, bosetting over hele landet og nasjonal matberedskap. Norge og Innlandet er alt annet enn flate jorder med vaiende aks. Mye av landbruket er i områder der klima tilsier at produksjon av korn, belgfrukter og mange sorter grønnsaker er en umulig oppgave. Gras kan derimot dyrkes «overalt».

Beredskapslager i hjemmene er viktig

I brosjyren fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap «Du er en del av Norges beredskap», beskrives det hva husholdningene må ha på lager for å holde ut over flere døgn i en krisesituasjon. Samtidig må det være en grunnleggende kunnskap om hvordan man lager og lagre maten forsvarlig. Bevisstheten om og betydningen av lokal hjemmelagd matproduksjon er avgjørende. Da øker evnen til å greie seg selv dersom klima eller sikkerhetsmessige forhold gjør at vi ikke kan kjøpe fisk, kjøtt eller hvetemel i butikken.

Matkunnskap er matberedskap

Selvforsyning og god matberedskap, land må ta ansvar for å produsere nok og trygg mat til egen befolkning, og vår matkunnskap for næringsrik mat er uvurderlig. Norges Bygdekvinnelag har jobbet målrettet med formidling av tradisjonell matkunnskap, en rolle som nasjonal matformidler. I 2018 fikk vi UNESCO - status for denne kunnskapen. Vår bekymring er at kunnskapen om å lage mat fra bunnen av, er på vei til å gå tapt. I dag står mat- og helsefaget i skolen i sterkt press, mangel på kompetanse, økonomiske midler og at faget ikke prioriteres av skoler og utdanningsinstitusjoner. Dette på tross av at faget er et av de viktigste fagene for å bedre folkehelsen og matkunnskapen i befolkningen. Derfor må ALLE, ta grep for å styrke kompetansen.

Bygdekvinnelaget støtter opp om norsk matproduksjon

Jordbruksforhandlingene skjer snart – midt i våronn og lammingstid. Hedmark Bygdekvinnelag oppfordrer alle til å tenke gjennom hvor maten kommer fra.

Den vi trenger hver dag og den som skal være tilgjengelig i en beredskapssituasjon.

Er vi forbrukere klar over hva som må til for våre daglige måltider?

Å handle norsk og å handle lokalt er en enkel måte å vise din støtte til matprodusentene i hele landet. Bonden er navet i lokalsamfunnet, der rørlegger, elektriker, veterinær og tømrer skaffer sitt levebrød også, tjenester som vi alle trenger. Hver dag. I krise og fred.