Vi hyller fellesskapet som ble skapt i prosjektet «KvinnerUT - der kvinner møtes» i årets første Bygdekvinner

Prosjektleder Sosan Asgari Mollestad forteller at det viktigste i KvinnerUT har vært møtene mellom mennesker. Det er det som har skapt inkludering. 

– Erfaringene viser at lokallagene våre lyktes i å nå ut til aktuelle deltagere og gjennomføre inkluderende aktiviteter, dette på tross av at mange bygdekvinner i begynnelsen trodde at de skulle møte uoverkommelige utfordringer, sier Sosan.
 

Sledetur i KvinnerUT med Øvre Folldal Bygdekvinnelag. Foto: Øvre Folldal Bygdekvinnelag.

Mattradisjoner er kulturarv

Prosjektleder i Tradisjonsmatskolen, Ingrid Lamark, slår fast at bygdekvinner kan tradisjonsmat. Når vi tar vare på kunnskap om tradisjonsmat, er Norges Bygdekvinnelag med på å ta vare på viktige deler av den norske kulturen.

– Men hvorfor er mattradisjonene blitt som de er blitt, og hvorfor sier vi at tradisjonsmat er kulturarv? spør Ingrid i en spennende og lærerik artikkel i Bygdekvinner.

Fra lefsekurs i Meisingset Bygdekvinnelag der deltagerne ble rekruttert under Moldejazz. Foto: Ingunn Talgø. 

Den viktige dugnadsånden

Liv Grøtte er nestleder i styret i Norges Bygdekvinnelag og leder i Selbu Bygdekvinnelag. Hun forteller om den store dugnadsinnsatsen på bygda og at folk er vant til å bidra dersom de skal ha et aktivt kulturliv. Men, forklarer Liv, det frivillige arbeidet vil i ulik grad være avhengig av hjelp «utenfra». Det kan være direkte deltakelse av lønnet arbeidskraft/profesjonelle, bistand til koordinering, oppfølging og hjelp til å søke på midler. De profesjonelle bringer uvurderlig inspirasjon og lærdom til amatørene og dugnadsgjengen, men de profesjonelle koster penger. Det er her kommunen kommer inn, for her må kommunalt ansatte involveres. Men prioriterer kommunene midler til ansettelser innen kultur?

Bak det fantastiske Karolinerspelet i Tydal ligger det mye frivillig innsats fra bygdefolket. Foto: Karolinerspelet.no.

I Bygdekvinner kan du møte Aina Merete Karijord som har fire års høyskoleutdanning i kulturarbeid, og som har søkt kulturjobber i 10 år uten å ha lykkes. Hun forteller at det er mange som kjemper om de få kulturjobbene som er.

Vårt bidrag til klimaet
Hva kan vi gjøre for miljøet og klimaet i vår hverdag?  

I Bygdekvinner har Mari Gjengedal utfordret stortingsrepresentant Lars Haltbrekken, blogger Helen Rognstad, leder i Natur og ungdom Gaute Eiterjord og klimaforsker og professor Karen O'Brien til å svare, og komme med konkrete miljøtips. 

– Jeg vil plukke mer søppel sammen med ungene, forteller Helen Rognstad, blogger på heromalmei.blogg.no. Illustrasjonsfoto: John Cameron, Unsplash.

Ikke nok med det...

Vi ønsker å lære mer om byggen og har i årets første Bygdekvinner sett på hvorfor kornsorten fortjener fornyet tillit og en mer sentral plass på menyen. 

Saftig byggbrød. Foto: Duga.no

Baker  André Løvaas deler oppskrift på byggbrød med oss. Samtidig utforder han oss til å prøve oss fram med brødoppskriftene. Du kan for eksempel eksperimentere med å bytte deler av melet i vanlige oppskrifter med bygg og variere med ulike produkter.