Bygdekvinnenes innspill til årets jordbruksforhandlinger: Mer norsk bygg til mat!

Det er et overordnet politisk mål for Norge å ha et landbruk over hele landet, og å øke norsk matproduksjon basert på norske ressurser. Alle land må ta ansvar for å produsere nok, trygg og næringsrik mat til egen befolkning.

-I en nasjonal satsing for å øke norskandelen av korn og proteinvekster til mat, må kornet bygg få en sentral plass, sier Henriksen.

Markedsmuligheter for bygg

Norges Bygdekvinnelag har over flere år arbeidet med å formidle til forbruker de gode egenskapene ved havre og bygg til mat. Forbruket av havre har hatt en positiv og god utvikling. Potensialet for bygg bør være minst like stort, særlig på grunn av sitt høye innhold av næringsstoffer, og fordi bygg kan erstatte ris, pasta og coscos. I dag brukes kun 1% av bygget som produseres i Norges til menneskemat.

Norges Bygdekvinnelags erfaring er at mange forbrukere ønsker å bruke mer bygg i maten, de ønsker flere produkter av bygg i butikk, og de ønsker mer informasjon om hvordan det kan brukes. Dette er i tråd med generelle kostholdstrender som viser at norske forbrukere er stadig mer opptatt av helse, miljø, kortreist mat og det å ta bærekraftige valg.

Testing av byggsorter til mat

For å høste erfaring om byggets kvaliteter og nye bruksområder, tok Norges Bygdekvinnelag i samarbeid med NIBIO, initiativ til et dyrkningsforsøk med ti forskjellige byggsorter på Apelsvoll på Toten i 2019. I 2020 ble byggen malt til mel og gryn av Dyrk Mølle på Tynset. Deretter ble mel og gryn testet ut i åtte forskjellige matretter på Norges Bygdekvinnelags bygglab på Toten. Med oss på laget hadde vi et testpanel bestående av blant annet ernæringsfysiolog Ingrid F. Gardseth fra Dyrk Mølle og byggekspert Einar Risvik fra NOFIMA.

Hovedkonklusjonen etter uttestingen av byggsortene i mat er at dagens kommersielle volumsorter av bygg som Brage, Heder og Arild, som i dag går til dyrefôr, egner seg også godt som mel til baking.

Nakenbyggsortene som har størst mengde av betaglukan og protein passer best til matretter der vi bruker byggryn, og er et godt alternativ til ris eller pasta. Den norskutviklede nakenbyggen Pihl egnet seg her svært godt.

Markedsmuligheter for norsk matkorn og proteinvekster

Tall fra Norske Felleskjøp viser at bruk av matkorn i Norge pr. innbygger er synkende. Fra 2009 har den norske andelen av forbruket av matkorn sunket fra 41% til 26%. I tillegg utgjør import av matkorn og ferdigprodukter en større andel. Ifølge Norske Felleskjøp ligger det et betydelig markedspotensial i å styrke konkurransekraften ved å få frem matkorn av rett kvalitet blant annet gjennom økt satsing på grove kornprodukter i tråd med Helsedirektoratets kostråd.

I Norges Bondelags næringspolitiske program er det satt et mål om å utvikle en helhetlig korn- og proteinstrategi innen våren 2022, som sikrer lønnsomhet i kornproduksjonen og øker norsk fôr- og matkornandelen.

Som et ledd i dette deltar Bondelaget sammen med NMBU og Norske Felleskjøp i et arbeid for å samle hele verdikjeden på korn i å tenke nytt når det gjelder dyrking av nye åkervekster til mat – Matkorninitiativet. Argumentene for et slikt initiativ er begrunnet i behovet for å utnytte norske jordbruksarealer, og at plantebasert kost har fått økende interesse hos forbrukerne.

-Norges Bygdekvinnelag støtter derfor arbeidet med matkorninitiativet. I en slik nasjonal satsing for å øke norskandelen av korn og proteinvekster til mat, må kornet bygg få en sentral plass. Særlig bør det sees på konkrete tiltak for å modne markedet gjennom å bygge økt kunnskap og interesse hos forbrukerne. Norges Bygdekvinnelag deltar gjerne i dette initiativet med sin erfaring og kunnskap, påpeker Jorun Henriksen.

BEDRE RAMMEVILKÅR FOR KVINNER I LANDBRUKET

I Norges Bygdekvinnelags innspill til årets jordbruksforhandlinger setter vi igjen fokus på behovet for flere kvinnlige bønder. Gode velferdsordninger i landbruket er viktig for å bidra til rekruttering generelt og kvinner spesielt. I dag er kun16% av bøndene kvinner. 

-Bygdekvinnelaget vil at flere kvinner skal benytte seg av odelsretten. Men velferdsordningene i landbruket er ikke godt nok rigga for at kvinner skal være bønder, uttalte Unni Skadsem, nestleder i Norges Bygdekvinnelag til Bondenvennen nå nylig. 

 En av grunnene til dette er mangelfullt sikkerhetsnett ved svangerskap og sykdom. Det er derfor viktig å se nærmere på hvordan velferdsordningene kan styrkes slik at flere kvinner velger å overta gårdsbruk.

Gode velferdsordninger er avgjørende for kvinner

En undersøkelse utført av Norges Bondelag i 2017 viser at 75% av de kvinnelige medlemmene i Norges Bondelag sier at bedring i velferdsordninger har betydning for valget om å bli bonde eller ikke, og det er viktig å bedre ordningen for sykdom og svangerskap.

I dag er det slik at en syk eller gravid bonde, som også har lønnet arbeid utenfor gården, får tilskuddet til avløser ved sykdom og graviditet sterkt redusert eller strøket fordi hun mottar sykepenger eller annen lønnsinntekt.

Saken må løses

Norges Bygdekvinnelag har over flere år spilt inn til jordbruksforhandlingene at denne saken må finne sin løsning ved at næringsinntekt på gården og lønnsutbetalinger utenfor gården behandles separat, og slik at bønder i framtiden kan føde barn eller bli syke uten å risikere økonomisk tap.

Under jordbruksforhandlingene i 2018 ble partene enige om at Landbruksdirektoratet skulle utrede konsekvensene av å avvikle samordningen av tilskuddene slik at en likestiller lønnsinntekter med andre næringsinntekter. Konklusjonen ble at Landbruksdirektorat anbefalte å ikke avvikle samordningen. Begrunnelsen for dette var blant annet knyttet til kostnadene og at en slik endring kan slå uheldig ut mellom produsentene.

-Selv om staten har konkludert er saken fortsatt like varm. Vi ber derfor jordbruket om at det blir utredet alternative løsninger som kan kompensere for svakheten i dagens ordning knyttet til samordning av tilskudd ved sykdom og fødsel, avslutter Unni skadsem.