Min barndoms jul var kald, hvit og vakker. Snøen kom tidlig, granene stod snøtunge, og månen lyste gul på den stjerneklare vinterhimmelen.

Mor hadde en stor husholdning og et stort ansvar. I min barndom bodde det fire generasjoner på garden på Gran på Hadeland. Vi var fem søsken. Vi hadde tjenestefolk i onnetider. Alle skulle ha god og næringsrik mat.

Juleforberedelsene begynte tidlig med slakting av gris og storfe. Slakteren Hans kom til garden, han var en snill kar. Jeg husker det måtte til mye kokende vann for å få av grisebusta. Vi ungene fikk være med og røre i blodet. Dette ble til pannekaker, blodpudding og deilig blodklubb. Vi elsket sauset blodklubb som vi laget i stekepanna.

Illustrasjonsfoto: Digitalt Museum

Vi fikk være med far på «hakka» der farsen ble laget og kjørt hjem i store melkespann. Mor hadde innleid hjelp til å steke hundrevis av kjøttkaker og til å lage pølser, sylte og rull, spekepølse, ribbe og koteletter. Vi ungene fikk kjøttkaker på gaffel og koste oss veldig. Maten ble ivaretatt ved hermetisering, salting og speking. Jeg husker godt spekepølsene og spekeskinkene som hang på stabburet.

Så var det tid for kakebaking. Det var minst sju slag som skulle i boksene; strull, fattigmann, goro, sirupsnipper, terteringer, serinakaker og smultringer. I tillegg var det julekake, vørterkake og delfiakake. Så var det også flere slag brød. Det var bra dersom boksene var tette for vi var alle glad i kaker. Noen lurte seg nok inn i spiskammeret en liten tur! Men vi fikk jo noen smakekaker.

Illustrasjonsfoto: Pinterest.

Rundvasking av huset måtte gjøres, og dette var slitsomt. Vaskinga gikk nok lettere etter at det ble bygget nytt stort hovedhus da jeg var ni år. Her var det også innlagt sentralvarme med vedfyring fra en diger ovn i kjelleren. Vedkjelleren måtte være helt full før fyringssesongen startet. Vedskålen måtte også være full for å kunne fyre opp i ovner i kårboligen på gården.

Ølbrygging var viktig før jul. Dette var en spesiell kunst. Å pusse sølvtøy og gamle kobberkjeler var ingen stor kunst. Her kunne ungene bidra.

Så var det alle julekortene da – de som vi sendte og de som vi fikk fra familie og venner. Motivene var dompaper i vinterskog, nisser, kornband i snø og hestesleder med folk på vei til kirken.

Mange julehefter ble innkjøpt til jul, men det var ikke lov å lese i dem før juledagene kom.

-- Og så kom det en kasse med appelsiner fra fars onkel i Amerika til jul. Jeg husker den ble plassert på den store kalde salen i andre etasje da vi bodde i gamlebygningen. Hver appelsin var pakket inn i hvitt silkeaktig papir.

Julekvelden var en stor dag, den aller største, men den var travel. Rundt i gårdstunet ble det satt opp fyldige kornband, den siste veden ble båret inn, alle dyra fikk ekstra godt stell, grøt ble satt på låven til nissen, julemiddagen ble forberedt og et stort juletre kom inn i storstua. Vi ungene hadde spenning i kroppen hele dagen. Nå fikk vi være med og pynte juletreet med vakker, skjør julepynt.
Vi gikk ut og hørte kirkeklokkene ringe høytiden inn under en stjerneklar himmel.

Det var høytid under julemiddagen i storstua hvor far satt ved bordenden og leste juleevangeliet.  Mor serverte ribbe, pølser, kjøttkaker og surkål og med riskrem til dessert. Samme menyen hadde vi nyttårsaften. Før vi kunne tenke på pakkene måtte det vaskes opp. Det tok veldig lang tid!

Så banket det på døra, og vi ungene for litt forskremt sammen. En diger nisse med en stor striesekk full av pakker kom inn. Vi ble veldig glade for gavene; ski, skøyter, kjelke, gensere og sokker, ludo og svarteper, og mange hjemmelagede gaver. Nissens stemme lignet bestefars stemme. Vi gikk rundt juletreet og sang mens mor spilte piano. Far spilte trekkspill så det var mye sang og musikk hos oss.

Bestemor og bestefar gledet seg over det.

Jeg husker 1.juledag som den stille dagen uten besøk. Dette var kirkedagen der legendariske prost Klaastad holdt høytidsgudstjenesten i Ål kapell – uten manuskript i en fullsatt kirke.

Andre juledag var det stort juleselskap hos mormor og bestefar i Lunner. Her traff vi mange tanter, onkler og søskenbarn. På hvite stivede duker fikk vi servert suppe med eggebåter, skinkestek og sviskegrøt med fløte. Ungene sprang og lekte rundt i rommene før vi fikk poser med noe godt i.

Gjennom romjula var det juletrefester og juleselskaper. Stjernen i vårt lille univers var Alf Prøysen. Romjulsdagene lekte vi med gavene, vi akte på kjelke og gikk på ski.

Jeg er takknemlig for fine minner fra en trygg og god barndom.

GOD JUL!          

Eva Lileng

Skjeberg Bygdekvinnelag