Ekstra hyggelig var det at 28 damer og 3 menn fant veien hit i dag.
Dette var noe som fristet i vårkvelden!
Liv ønsket oss alle velkommen,- vårvakkert ute, men noe kjølig.
Spesielt hyggelig var det å kunne ønske Rannveig Margrete Jacobsen, som har doktorgrad i insektologi, velkommen. Hun jobber ved NINA (Norsk institutt for Naturforskning i Oslo)
Rannveig Margrete Jacobsen kunne fortelle at 1/3 av verdens matproduksjon er avhengig av pollinering,- denne fantastiske jobben som bl.a. bier og humler, maur og andre insekter gjør.
Pollinering skjer ved at insekter leter etter mat på plantene for sine små og da får de med seg pollen. 75% av grønnsaker og korn vi spiser, er pollinert av bier.
Når det gjelder bier, har landet vårt et rikt mangfold, - 208 arter er påvist hos oss.
Honningbia er en art. Humlene utgjør 35 arter.  De resterende 172 arter er ulike grupper av villbier.
Bier er egentlig en form for planteetende veps og de oppsto for 110-130 millioner år siden, samtidig som blomsterplantene gjorde sitt inntog på jorda.
Honningbiene er blant våre mest nyttige insekter. De gir oss honning, bivoks og andre produkter og det viktigste - pollinerer våre frukttrær og planter på åker og eng.
Om sommeren rommer bisamfunnet rundt 60000 individer. I hver kube finnes kun èn eggproduserende dronning og denne legger opptil 2000 egg hver dag og dronningen kan leve i opptil 6 år.
(Birøktere bytter gjerne ut dronningen etter 2 år)
Arbeiderne sitter i en klase rundt dronningen om vinteren og produserer varme, 33 grader. Et bisamfunn har bruk for ca. 15kg honning i løpet av en vinter.
Eksempler på bier: korttungebie, markbie, blomsterbie, gravebie, buksamlerbie.
Biene er blant våre mest avanserte insekter. Egenskaper som arbeidsfordeling, yngelpleie, god orienteringsevne og avansert kommunikasjon kan vi finne blant disse insektene.
Villbiene har ikke mange arbeidere og de lager heller ikke bol. Men de bor i ulike hulrom i døde trær (der f.eks barkbiller og andre biller har laget ganger) i siv og i løs sand.
Når hunnen har funnet seg en boplass, lager den et ynglekammer, der den legger sine egg.
Den legger ett egg, bygger en vegg, legger ett egg til, så en vegg, etter hverandre. Hannbiene legges ytterst, for de skal klekkes først.
Hunnbiene er ute og samler nektar og pollen til sine små. Når alle biene er ute av bolet, lukkes hulrommene til med leire og sand.
Bladskjærebia bruker blader som den innreder sine bol med.
Nå kjenner vi til at biene trenger litt hjelp fra oss og da kan vi lage biehotell. De finner dessverre ikke alltid gamle trær og innsektsboliger, der de kan legge sine egg.
Biehotellet trenger mest mulig sol og lunhet og plassere det gjerne i nærheten av pollen- og nektarrike planter.
Gamle trestokker, siv eller murstein med hull kan brukes. Diameter 4, 6, 8 og 12 mm. Lengden i en trestokk bør være 6-16 cm.
Innimellom disse kan man putte mose, gras, kongler og småkvister. Kvister av hyll kan legges mellom stokkene, da de har en myk marg som insektene borer seg inn i.
Ha gjerne et tak over biehotellet.

Blomster vi kan ha i hagen for biene: selje, marianøkleblom, enghumleblom, blåklokke, smørblomst, kløver, prestekrage, rødknapp, engsnelle.
Disse finnes i bakken,- bare vi lar dem få komme seg opp…

Humlene.
Disse insektene oppsto i Tibet.
Lys og mørk jordhumle. Mørk jordhumle brukes i veksthus her i landet.
Vi har 7 humlearter: markhumle, hagehumle, trehumle, åkerhumle, steinhumle, kløverhumle  og gjøkhumle.
Selje er viktig for humlene. Selja kommer tidlig og tilsvarende kommer humla ut som det første insekt om våren. Den er også avhengig av blomster og planter utover hele sommeren.
Her kan vi plante blomster som humlene tiltrekkes av.
Humlene liker godt gamle musebol, naturlige hulrom i hus eller ute i naturen, der den kan legge sine egg.
Hvis du vil lage en humlekasse, finn noe fra et muserede (huttetu..) og putt i kassa. Da kjenner humla muselukt og kommer for å innta boplassen.
Blomster vi kan ha i hagen for humlene: Selje, roser, peon, bønner, bergmynte, løvemunn, solhatt, solsikke.

En gjøkhumle legger egg i andres humlebol og tar over bolet, slik at deres avkom blir fostret opp der. Vertens arbeidere blir gjøkhumlas `slaver`.
Gjøkhumlene trenger derfor ikke egne arbeidere, men produserer bare hanner og nye dronninger.
(Vepsen er et  rov-insekt”,  da den spiser andre insekter. Den er også mat for fugler, så litt nytte har vi av den.)
Her er en fin oppgave hver og en av oss kan ta del i, - rett og slett på en enkel, men jamen så effektiv måte:
Neste gang du skal slå plenen, kan du sette igjen et godt område i hagen.
Lage en fin, rund plass, der du ikke slår og snart vil det vokse opp de vakreste blåklokker, prestekrage, smørblomst og rødkløver. Det er rett og slett et skue og det summer der!
(Undertegnede startet med dette for 8-10 år siden. Første gangen vi hadde gjort dette og våre barn kom hjem, lurte de på om grassklipperen var ødelagt…)

Foredraget om bier og humler var interessant å lytte til og det kom mange spørsmål.
Rannveig M. Jacobsen svarte nøye og klart for oss. Hun brenner for denne viktige oppgaven og hun håper videre forskning kan avhjelpe dette store problemet.
Nå bør vi påvirke naturen omkring oss på den lille og enkle måten vi kan og håpe at naturen igjen påvirker oss til å ta tak
Våren er starten på alt det fine vi kan dyrke for helsa vår og da er det ekstra gøy å hjelpe våre små flygende individer.

Titt gjerne på www.lahumlasuse.no
Les også gjerne ”Bienes historie” av Maja Lunde.

Etter god kveldsmat atter en gang, samt loddsalg, hadde Liv ordet med ”Siden sist”:

Høringssvar fra NBK om sammenslåing av bygdekvinnelagene i nye Viken. Avventer dette.Vi støtter dette.

Dugnad Spydeberg Rock. Positive og velvillige medlemmer stiller.

Sommermøtet på Bygdetunet, 12. juni.

Sommerturen til Vestby og Drøbak, 19. juni. Flere meldte seg på i kveld.

Liv leste ”Fru Humlas skjebne” av Petter Mørk.

Nå gleder vi oss til å ta fatt i hagen og ta vare på bier og humler.

Ref. Hilde Tunby Svendsen