Nye kostholdsråd må fremme vår lokale matkunnskap

I går møtte Norges Bygdekvinnelag Utviklingsminister Anne Beathe Tvinnereim for å formidle vår bekymring for ekspertenes forslag til nye nordiske kostholdsråd. Med på møtet var også Norges Bygdeungdomslag og Norges Bondelag.

Anne Beathe Tvinnereim er regjeringens nordiske samordningsminister. I juni 2023 vil Nordisk Ministerråd legge frem felles kostholdsråd for de nordiske og baltiske landene. Disse vil kunne danne grunnlaget for nye norske kostholdsråd.  

Som en interessepolitisk organisasjon for 11.000 bygdekvinner og forbrukere opptatt av matkultur og folkehelse, har norske kostholdsråd vært viktig for vårt arbeid i å ta vare på og bringe videre kunnskapen om tradisjonsmat i Norge, sier Jorun Henriksen, leder i Norges Bygdekvinnelag.

Bærekraftig matproduksjon handler om mer enn miljø

Norges Bygdekvinnelag har forståelse for at kostholdsrådene må revideres med jevne mellomrom og at de settes inn i et bærekraftperspektiv. Det som bekymret oss er hvordan ekspertene velger å definere bærekraftbegrepet og de dramatiske konsekvensene dette vil kunne få for folkehelsen, nasjonal selvforsyning, matsikkerhet og beredskap.  

-Vi som bygdekvinner mener at de nye kostholdsrådene må ses i et helhetlig perspektiv. Kostholdsrådene må fremme et matsystem som bygger på helse, sosial trivsel, økonomisk rettferdighet, kultur, natur og miljø, og som er i tråd med FAOs definisjon av bærekraft. Til nå har Nordisk Ministerråds ekspertgruppe kun sett på miljømessig bærekraft fra et globalt perspektiv.

Bygdekvinnenes innspill til Utviklingsminister Tvinnereim

Bygdekvinnenes kunnskap og formidling av tradisjonsmat i Norge har gitt organisasjonen vår status som rådgivende organisasjon for UNESCO.

·         Vi mener det er viktig at vi har et kosthold og en matproduksjon som er tilpasset lokale forhold. Norsk og lokal mat basert på norske ressurser er kortreist, det bidrar til global solidaritet og beredskap gjennom økt selvforsyning.

·         Norsk og lokal mat er som regel sunnere fordi maten er ferskere og lokale råvarer gir mulighet for mindre prosessert mat.

·         Vi mener at de nye kostholdsrådene må fremme våre lokale matkunnskaper og mattradisjoner. Tradisjonsmat er tilpasset lokale naturgitte forutsetninger for produksjon, ressursene blir brukt så godt som mulig, den samler folk i fellesskap og gir oss en identitet og trygghet. I et globalt perspektiv skaper tradisjonsmat matmangfold. For oss er det naturlig å dekke vårt behov for proteiner gjennom animalske produkter da det er det vi har best naturgitte forutsetninger for å produsere.

·         Akkurat som vi bør bruke vår lokale råvaretilgang i vårt kosthold, bør også andre land få mulighet til å nytte sin råvaretilgang i sitt kosthold. Derfor er det så stor variasjon i kostholdet verden over. Dette er nødvendig for å sikre tilstrekkelig mattilgang og utnyttelse av lokale ressurser som samlet sett skaper verdens matforsyning.