Norges Bygdekvinnelag er bekymret for nye kostholdsråd

Norges Bygdekvinnelag har gitt innspill til arbeidet med utviklingen av nye, felles kostråd for de nordiske og baltiske landene. 

Vi mener det er viktig at vi klarer å tenke helhetlig og systemisk i utformingen av nye råd. En av våre bekymringer er at man fort kan havne i fellen å fokusere for mye på detaljer og dermed ikke klarer å ivareta helheten i hva som gjør et kosthold sunt og bærekraftig.

Vi må tenke helhet

Bygdekvinnelaget presiserer i vårt innspill at det ikke finnes ett fasitsvar på hva som er et sunt og bærekraftig kosthold, men at det vil variere fra sted til sted. Hva som er bærekraftig i Norge, hvor vi har tre prosent jordbruksjord vi kan dyrke på, vil for eksempel være helt annerledes enn i Danmark, som har 66 prosent dyrket jord og et annerledes klima. De lokale forholdene må danne premisset for produksjonen.

Vi mener også det er viktig at de nye kostrådene ikke bare favner det miljømessige aspektet ved bærekraft, men også det sosiale og økonomiske. Ifølge definisjonen på bærekraftig utvikling, vil vi ikke oppnå bærekraft før alle de tre pilarene er ivaretatt.

De nye kostrådene skal ikke bare favner det miljømessige aspektet ved bærekraft, men også det sosiale og økonomiske

For eksempel kan man tenke seg at vi klarer å produsere mat i Norge på den mest mulig miljøvennlige måten, men det vil likevel ikke være bærekraftig før det er økonomisk bærekraftig for bonden.

Mest mulig lokalt og minst mulig prosessert

Innspillet vårt fokuserer på viktigheten av lokal produksjon og lokale verdikjeder. Norges Bygdekvinnelag mener at økt produksjon og økt forbruk av lokale matvarer basert på de ressursene vi har tilgjengelig der vi bor, er det mest bærekraftige. Mer kortreist mat gir mindre klimagassutslipp. Når vi produserer den maten som de lokale forholdene legger best til rette for, vil dette også gi minst belastning på naturen. Det innebærer for eksempel at vi må satse på beitedyr der vi har mye gras og utmark, og lite annet areal som egner seg for annen matproduksjon.

Vi må satse på beitedyr der vi har mye gras og utmark

Norsk og kortreist mat basert på norske ressurser har ofte til felles at den er fersk og lite prosessert. Det har vært mye oppmerksomhet om såkalt ultraprosessert mat den siste tiden, og stadig flere ernæringseksperter anbefaler at vi bør fokusere på å spise mest mulig hel og lite prosessert mat framfor ultraprosessert. Den ultraprosesserte maten har ofte det til felles at den er lite næringsrik, har lite råvarer og mye «fyllstoff» som skal gjøre maten lagringsdyktig, smakelig og attraktiv å spise, samtidig som matindustrien tjener penger.

Norges Bygdekvinnelag mener at det å bygge opp lokale matsystemer og det å unngå ultraprosessert mat går hånd i hånd. Hovedandelen av kostholdet vil da bestå av hele og ferske matvarer som har reist kort fra jord til bord og som har mest mulig næringsstoffer intakt. Den norske tradisjonsmaten er ofte miljømessig bærekraftig fordi den er blitt utviklet basert på de lokale råvarene som historisk sett har vært tilgjengelig rundt omkring i landet. Tradisjonsmat handler også om å utnytte alle ressurser, en tankegang vi er nødt til å finne tilbake til.

Matkunnskap og mattradisjoner er viktig

Sunnhet og bærekraft er sammenvevd, og det sosiale aspektet er viktig for begge deler. Alle bygdekvinner vet at mat er kultur, fellesskap og identitet. Den norske tradisjonsmaten er en viktig kulturbærer som sier noe om vår identitet og historie, hvem vi er, hvor vi tilhører og hvordan vi har utviklet oss i samspill med våre omgivelser.

Alle bygdekvinner vet at mat er kultur, fellesskap og identitet

Vi mennesker har behov for å samles, og mat er kanskje vårt viktigste møtepunkt. Norges Bygdekvinnelag mener det er viktig at de nye kostrådene legger til rette for deling av kunnskap om tradisjonsmat, og at de oppfordrer folk til å spise mat i fellesskap og til å praktisere sine matkunnskaper med andre.