Ledersamling for Møre og Romsdal Bondelag

Vi startet dagen med lunsj på Bjartmars favorittkro på Averøy.

Leder Konrad Kongshaug ønsket oss velkommen.

Så ble det avreise til gards besøk. Vi besøkte garden til Konrad. Han fortalte hvordan han hadde bygd opp fjøset sitt. Han brukte lokalt materiell og skaut ut og støpte selv. Ved hjelp av far og sønner står fjøset i full bruk i dag. Han satser på storfekjøtt og beiting.

Så kjørte vi videre til Finn Roger Trodal, han driver robotfjøs. Fornybar energi og solseller. Han ønsker å drive så miljøvennlig som mulig. Fjøset er bygd i tre med lufting i tag og vegger. Man mener at det er mulig å redusere co2 og oppnå en varig binding av karbon på denne måten.

Så gikk turen til hotellet i Kristiansund.

Tema på ettermiddagen var Fremtidig energibruk i landbruket.                                                                                      

Norsk landbruk uten bruk av fossil energi innen 2030. Vi skal fjerne 5 millioner tonn CO2 fra sektoren innen 2030 etter klimaavtale med regjeringen. Restråstoffer er verdier som er på avveie.

Biogass til strømproduksjon er lite aktuelt. Metan må disponeres til produksjon av drivstoff, protein, plast og andreindustristoffer. CO» andelen i biogass kan brukes til for til mikroalger eller til erstatning for gassen i kjølemedier. Vi har to mindre Norskproduserte reaktorer. Tel Tech og Antec. Tingvoll har også lenge holdt på med reaktorutvikling. Tett samarbeid avfallsbransjen.Det er begynnende interesse for å sette opp anlegg på gårdsbruk. Landbruksskolene bygger anlegg. 100 000 tonn med gjødsel brukes i matavfallsanlegg så langt. Mer er på gang.

Småkraftanlegg:                                                                                                                                                           

I dag er det om lag 1240 småkraftlag i Norge som står for 10 TWh årlig. Det er nær 7 prosent av den totale kraftproduksjonen og er fire ganger større enn Norsk vindkraft i dag. I dag er det 32 småkraftverk under utbygging.

Overgang til fornybare energiformer kan gjøre bondestanden selvforsynt med drivstoff, varmeenergi og strøm. I tillegg kan man bli netto leverandør av effekt ut på nettet. Jobben i Norges Bondelag er å sørge for at all denne nye energien økt verdiskapning til medlemmene enten i for av tradisjonell matproduksjon eller som energi til nye produksjons muligheter innen bioøkonomien.

Klimasatsinger i jordbruket                                                                                                                                       

En må ta små og store tiltak. 40 000 bønder er med på beslutninger. Klimakalkulatoren er et viktig hjelpemiddel. Fossilfri maskinpark og oppvarming. Økt opptak og lagring av karbon i jorden. Mer husdyr gjødsel må bli biogass. Må få til en en mer klimavennlig foring. Avl: ku med lavere klimaavtrykk.

Midlertidig oppkjøpsordning av melkekvoten.                                                                                                            

 40 mill. Liter fordelt på produksjonsregionens andel av grunnkvote. 80 % selges til staten. 20 % privat. Innmelding fra 1 januar-31 mars 2020. Første mann til mølla. 4 ulike priser på statlig kvote. Fra 2022 innføres ordinær omsetningsordning.

Jobbe for fornyet og fortsatt høg tillit til dyrevelferd.                                                                                                

Nullvisjon for brudd på dyrevelferdsregelverket. Dyrevelferdsprogram for alle dyreslag er under utvikling. Bonden er viktig for dyrevelferden. Kompetanse legger til rettefor gode valg for dyra og produksjonen.

Forbud mot pelsdyrhold i Norge. Pelsdyrbønder må erstattes fullt ut for hele sitt økonomiske tap.

Ivareta næringsutøveres rettigheter:

sikre grunneiers råderett over ressursene på egen eiendom. Rovdyr er en stor sak, må ha rett til å bruke egne resurser.                                                                     

 Tanker om fremtiden: antall bønder ? Større gårder, mindre folk. Bygda avfolkes. Vi nermer oss en grense.

Gruppearbeid om fremtidslandbruket: hvordan utvikler vi det? Tanker fra gruppene.

Areal: All areal i bruk. Økt beitebruk. Tillit, rekrutering, åpenhet. Rekruttere ungdommen. Styrke opplæring. Oppfølging av driveplikt. Kartlegging av hva arealene blir brukt til. Bolyst i bygda. Hvordan skal det drives. Rasjonelt. Få dyra ut på beitemarka. Ang leiekontrakt: den må være så lang at en kan forsvare utgiftene en har investert.

Marked: Import må ned. Øke kunnskap om mat. Bruke media til å få ut mer kunnskap. Tilpasse markedet. Kjede mat, import, toll, grensehandel, trend, media. Få handfaste tall en kan bruke i media. Info ut til folket. Mer info om hvor maten er produsert. Få andre på lag. Produsere vår egen mat. Tenke hvem andre kan ønske Nork mat. Eks Kina.

Samfunn: Ren trygg mat. Levende bygder, god bondevelferd. Være ansvars bevisst. Tilskuddet må samsvare. Beredskap, lager. Ta vare på landskapet. Lage lokal mat. Vise konsekvenser. Hva skjer om bonden forsvinner.