Årets lokallag 2016 er Tylldalen bygdekvinnelag

Du vet det er møte i bygdekvinnelaget når Tylldalen er fylt med gressenkemenn. 73 av bygdas 450 innbyggere er medlemmer i bygdekvinnelaget. Bygda med så mange aktive og engasjerte kvinner ligger øverst i Østerdalen, et par mil sør for Tynset. Laget jobber bevisst for å skape godt samhold på møter, under arrangementer og på turer.

Håpet er at prisen «Årets lokallag» vil få enda flere til å melde seg inn i Tylldalen bygdekvinnelag og at flere vil engasjere seg i alle aktivitetene laget har i nærmiljøet. I det siste har folk flyttet tilbake til bygda, og Inger Marie håper flere av dem ønsker å bli med. Hver nye som flytter til Tylldalen ønskes velkommen av bygdekvinnelagets leder, som kommer på trammen med rose og en velkomsthilsen, og litt informasjon om bygdekvinnelaget.  

Samarbeid er nøkkelen

Samarbeidet mellom lokale foreninger og organisasjoner i Tylldalen er viktig for at bygda skal være attraktiv.

Bygdekvinnene har et aktivt samarbeid med Tylldal idrettslag. I år feirer idrettslaget 100 år, og det var naturlig å spørre om bygdekvinnene kunne diske opp med mat og drikke under markering av jubileet med kostymerenn, skirenn og hopprenn.

Aktiviteter med skolen

Barna på skolen i Tylldalen kan glede seg over lokallagets innsats. Bygdekvinnelaget sponser frukt til barna en gang i uken. Siste fredag før påske lager bygdekvinnene skolelunsj til elevene. Råvarene er av beste sort, og brødet har de bakt selv. Til dessert stekes takkaker og smøres med brunost og smør.   

I år har bygdekvinnene invitert skolebarna med på å lage grønnsakshage. Barna er med å dyrke gulrøtter, sukkererter, purre, kålrot og blomkålhoder.  Til høsten skal grønnsakene høstes, og disse skal elever og bygdekvinner lage næringsrik suppe av.

– Vi syns det er viktig at barna vet hvor gulrøtter og andre grønnsaker kommer fra, forteller Inger Marie.  

Bygdekvinnene steg til topps

I fjor kom et av de yngre medlemmene i turkomiteen med et så sprekt forslag at selv Inger Marie trakk pusten litt ekstra. Vi bestiger Galdhøpiggen! Det var tross alt Friluftslivets år og oppstarten av bygdekvinnelagets satsing «Bygda i bevegelse».

– Vi hadde aldri kommet på denne turen om det ikke var et yngre medlem som hadde kommet med ideen. Jeg sa til dem at vi prøver, forteller Inger Marie.

Responsen var imponerende. 25 meldte seg på og 21 gikk til topps. Turen var lagt opp slik at de som ikke ville entre toppen, kunne bruke dagen til å besøke severdigheter i Lom. Tanken bak turen var å skape felles møteplasser der de alle kunne snakke sammen om løst og fast. De kjørte buss sammen til Juvasshytta, der de overnattet. De hadde felles måltider. At det var snø og tåke, gjorde ingenting for turgjengen, de gikk sammen og pratet seg opp til topps. Vel nede igjen spiste de middag, før gjengen vendte nesen hjemover igjen.

– Vi har det hyggelig sammen, sier lederen i laget.  

Viktig vervejobb

Inger Marie berømmer medlemmene i styret. Det har vært et godt samarbeid mellom medlemmer som har sittet sammen i styret gjennom flere år. Lederen og to til har vært pensjonister, og har muligheten til å bruke mye tid på bygdekvinnelaget. De har også hatt med seg yngre styrerepresentanter som har gjort en god og viktig innsats.

– I styret har vi hatt gode diskusjoner, og det er aldri vært nei i deres munn når de blir spurt om å gjøre en innsats, sier lederen.

Medlemsmassen i laget spenner fra 20 til 90 år.

I vervearbeidet har Inger Marie bevisst henvendt seg til kvinner under 30 år og spurt om de vil bli medlemmer. Får hun nei, lar hun være med det. Det fører ikke til noe å tvinge folk til å bli medlem. Men vervekampanjen blant de yngre har gitt resultater.

– Jeg spurte ei om hun ville bli medlem. Hun sa ja og oppfordret meg til å spørre venninnene sine. Alle ble spurt og flere av dem ble med, sier Inger Marie.  

Vervearbeidet har vært en suksess. Medlemstallet har økt fra 22 til 73 på bare noen få år. Til jul reiser Inger Marie rundt til alle nye medlemmer og deler ut ei rose.

Årets bygdekvinnelag – noen taker

Vi anbefaler at du leser de viktige tanker fra styret i Tylldalen bygdekvinnelag, som følger her, der de selv forteller om:

- Hva motiverer årets bygdekvinnelag?

- Hva inspirerer laget?

- Hva gjør at de lykkes?

Årets bygdekvinnelag – noen tanker

Tylldalen er ei lita fjellbygdbygd med rundt 450 innbyggere, i Tynset kommune, omtrent så langt nord i Hedmark du kan komme; nordre indre Østlandet. Den delen av landet uten særlig befolkningsvekst, og med lite næringslivsutvikling. Her er det andre ting som gjelder og som gjør at folk velger å bo her. Å tilhøre ei lita bygd i fjellregionen blir mer som en livsstil.  Vi synes det er verdens beste sted å bo, uten stormer, snøras og oversvømmelser. Selv om folketallet ikke stiger, holder det seg uforandret.  Stabilt, rolig og traust – slik østerdølene er kjent for å være. Vi har funnet skrevet at da Asbjørnsen og Moe i sin tid vandret gjennom Nord-Østerdalen og sanket folkeeventyr, så skal de ha uttalt at bygda Tylldalen utmerket seg ved at den ikke var så påvirket av andre. Noe som kanskje fortsatt stemmer? I små bygder som Tylldalen er vi vant til å klare oss sjøl, og gjøre det beste ut av ting. Vi er avhengige av samarbeid og dugnad når noe skal utrettes. Og du må ikke prøve å «fuske» eller lure deg unna, for det blir fort «avslørt». Vi gjør ting grundig og ordentlig når vi først setter i gang. Denne grunnholdningen finner vi også igjen i det lokale bygdekvinnelaget. Kanskje er dette selve hovedårsaken til at vi i dag står som vinnere av prisen Årets bygdekvinnelag. Vi mener prisen er en hyllest til de gamle medlemmene som aldri ga opp, og som lot være å legge ned lokallaget da det så ut som mørkest på 1990-tallet. De trauste damene klora seg fast, omtrent som fjellbjørka på ei berghylle. Noen ganger er det riktig å gi slipp. Andre ganger viktig å holde ut litt til. Vi er i dag veldig stolte av og glade for at de holdt ut!  Et par og tjue medlemmer har økt til 73 de siste fem årene (økning på 332 prosent). En spennende jobb ligger foran oss i arbeidet med å beholde alle medlemmene, både nye og gamle.

Hva motiverer og inspirerer oss, og hva gjør at vi lykkes?

Våre pensjonistmedlemmer er en stor ressurs for laget, fordi mange har god tid. Vi er også spesielt stolte over å ha fått med oss mange yngre medlemmer i 20 og 30-årene, De stiller opp kanskje fordi de har skjønt at slikt engasjement kan være med å holde liv i barnehagen og skolen som bygdekvinnelaget arbeider tett med gjennom hele året. Samarbeidsprosjektet denne våren er grønnsakhage. Vi gjenopptar en gammel tradisjon, overfører kunnskap, og lærer de unge betydningen av produksjon av kortreist eller ureist mat.

Ett av våre overordnede mål er å øke kunnskapsnivået.  Vi lærer bort, men vi lærer også selv noe nytt. Et ferskt eksempel er da vi nylig prøvde å sette oss inn i lokal historie, ved å invitere ei dame som holdt foredrag om lokal samekultur på vårt medlemsmøte. Vi er opptatt av å holde i hevd og videreføre gamle lokale håndverks- og matlagingstradisjoner. Før jul arrangerte vi for eksempel kurs i sying av saueskinnsputer, lammerull og sylte. Hvert år avholder vi avleggerauksjon, hvor ivaretakelse av gamle lokale planter er i fokus. Vi forsøker hele tiden å favne medlemmer i alle aldersgrupper. De eldre har mye å lære bort til de yngre og vise versa. For like viktig som å ta vare på gamle tradisjoner, er det å tenke nytt. Inspirasjonskvelder innen interiør, borddekking, vinsmaking og moteoppvisning, er noe av det de yngre setter pris på.

Vi prøver å samarbeide så mye som mulig med andre lag og foreninger, og dra nytte av bygdas rike kulturliv når det gjelder sang, musikk, idrett mm. En annen ting vi er bevisst på, er at vi hvert år besøker en næringsdrivende i ei nabobygd. Spesielt heier vi på andre kvinner som har skapt sin egen arbeidsplass. For et par uker siden var vi i Rendalen og besøkte bruktbutikken "Pargasbua", for å nevne noe.

Mange medlemmer har stått på og jobba dugnad. Vi har de siste årene fått inn bra med penger som vi har gitt videre til gode formål, til felles glede og hygge for alle i nærmiljøet. Det være seg nye gardiner på samfunnshuset, strøsand til eldre, pengebidrag til syriske flyktninger mm.

Hovedforklaringen på at lokallaget har klart å beholde de fleste nye medlemmene, ligger muligens i variasjonen i det vi holder på med.  Aktiviteter skaper engasjement, mestringsfølelse, glede og følelse av samhold. Gjennomføringen av Hedmark bygdekvinnelags fylkesårsmøte i 2015 var et viktig arrangement i så måte. Alle medlemmer var i sving. Samtidig må vi huske balanse mellom å yte og nyte.

Synlighet har vi erfart er viktig for å vokse og utvikle seg. Det holder ikke at vi selv vet at vi utfører mye bra. Vi må evne å formidle også til omverden hvem vi er og hva vi holder på med. Dette har det vært lite fokus på tidligere.  Vi har etter hvert erfart at det å bruke media aktivt er svært viktig. Her føler vi at Norges bygdekvinnelag sentralt er en fin pådriver. 

Engasjement og tro på det vi driver med er andre viktige stikkord for at vi har lykkes. Humor og latter har stor plass på møtene våre. Vi kan alle velge hvor fokuset skal være, og vi har valgt å findyrke optimisme og positivisme, som har vist seg å være veldig smittsomt. Til syvende og sist er vi flokkdyr som gjerne vil være med der ting skjer. Kanskje har det for mange damer vært et savn etter å høre til i et kvinnefellesskap. Vi har hatt mange år nå hvor individualisme og selvrealisering har vært i vinden. Det kan være at lokallaget er med og dekker noen grunnleggende behov for å bli sett og føle at noen har bruk for deg.  

Å motta prisen Årets bygdekvinnelag for et lite lag som Tylldalen bygdekvinnelag, er nesten som en drøm. Vi må innrømme at det var vanskelig å tro at det var sant, og det var vanskelig å sovne den kvelden beskjeden kom. Så oppspilte og glade som vi ble!  En slik pris er ikke bare en hyllest til bygdekvinnelaget, men er en stor ære for hele bygda vår. Dette er for oss et bevis på at «smått er godt (nok)», og det synliggjør at den minste kan bli best uten å være størst. Det kjennes godt å ha med seg i disse tider, hvor våre ledende politikere presser på for sentralisering og sammenslåing av kommuner. For når man har hørt det mange nok ganger, at stort er bedre og størst er best, så begynner man nesten å tro på det…

Å motta en slik pris føles som å ha fått ei stor vitaminsprøyte. Det føles godt å bli sett. Tylldalen bygdekvinnelag har fått enda mer motivasjon og inspirasjon til å fortsette dette viktige og artige arbeidet for levende bygder

Styret