BONDETINGET: Bygdekvinner med blikket rettet mot fremtiden på årsmøtet i Bondelaget

Under årsmøtet til Norges Bondelag fikk flere av delegatene mulighet til å formidle hva vi mener er viktig for et sterkt og fremtidsrettet landbruk. Nedenfor følger noen smakebiter. Alle  de holdte og planlagte innleggene i sin helhet finner dere helt nederst i nettsaken. 

Støtt opp under levebrødsgründere ved Solveig Marie Ådneram (Rogaland)

Jeg vil løfte fram en gruppe gründere som ofte blir glemt i næringspolitikken: nemlig levebrødsgründerne. Jeg er medeier i Stølen Kjøttforedling helt nord i Sirdal i Agder. Vi startet bedriften for å skape merverdi av lokale råvarer, gi bønder flere muligheter og bidra til arbeidsplasser i bygda. Vi startet ikke for å bli et stort vekstselskap. 

Vi startet for å skape et levebrød og bygge lokalsamfunnet vårt, og vi vil være viktige for beredskapen. Men det er krevende. Mange ordninger er tilpasset bedrifter med høye vekstambisjoner, mens vi som bygger stein på stein i distriktene ofte faller mellom stolene. Dette er også et viktig poeng i Norges Bygdekvinnelag sitt høringssvar til Gründermeldingen.

Verdiskapingen må bli i byda

Levebrødsgründere må få større anerkjennelse for den verdiskapingen de skaper lokalt. For at bedrifter som vår skal lykkes, må noen også velge oss. Hoteller, restauranter og offentlige aktører må bruke lokale produkter og tjenester når muligheten finnes. Skal vi ha levende bygder, må verdiskapingen få bli igjen i bygda. Virkeligheten for mange av oss er også at vi må ha annet arbeid ved siden av. 

Jeg jobber utenfor bedriften på dagtid, og tar administrasjon og planlegging på kveldene for å holde lønnskostnadene nede og hjulene i gang. Likevel fortsetter vi. Fordi vi tror på råvarene våre, på bygda vår og på framtiden. Når bonden foredler egne råvarer lokalt, skapes det mer enn produkter. Det skapes arbeidsplasser, aktivitet og framtidstro. 

I landbrukets utviklingsfond er det mange tilskuddsordninger. Jeg ber derfor Norges Bondelag arbeide for levebrødsgründere også gjennom disse ordningene. 

Samarbeid i landbruk gjør oss sterkere ved Miriam Ottesen (Nordland)

Jeg vil løfte fram hvor viktig det er at landbruksorganisasjonene våre står tett sammen, ikke bare i hverdagen, men også i rekrutteringsarbeidet og i den politiske påvirkningen som jobber for framtida for landbruk i hele Norge. 

Som leder i Nordland Bygdekvinnelag ser jeg hver dag hvor mye vi får til når vi samarbeider med Nordland Bondelag. Vi kommer inn med ulike erfaringer og perspektiver, og nettopp derfor blir vi sterkere sammen. Det gir bedre diskusjoner, bedre beslutninger og en tydeligere stemme når vi møter politikere og forvaltning. 

Slik bygger vi fremtidens lokalsamfunn

For politisk påvirkning handler ikke bare om gode argumenter. Det handler om legitimitet. Når Bondelaget, Bygdekvinnelaget, Bygdeungdomslaget står samlet, representerer vi hele livsløpet i bygdene våre. Da viser vi at landbrukspolitikken ikke bare angår bøndene – den angår hele lokalsamfunnet. Det gir tyngde, og det gir gjennomslag. 

Samarbeidet vårt er også avgjørende for rekrutteringen. I Nordland har vi ikke Bygdeungdomslag, men både Bygdekvinnelaget og Bondelaget samarbeider tett med 4H. Gjennom 4H får barn og unge oppleve mestring, lære om mat, natur og landbruk og de kjenne på stolthet over bygda si. Det er slik vi bygger framtidas bønder, framtidas tillitsvalgte og framtidas lokalsamfunn. 

Men dette skjer ikke av seg selv. Det krever at vi prioriterer hverandre. At vi møter opp når vi blir invitert. At vi tar styreverv og representasjonsoppgaver på alvor. For det er rundt møtebordene i dialogen, i uenighetene og i fellesskapet, at vi bygger den tilliten som gjør oss sterke både i rekrutteringsarbeidet og i politikken. 

Alene er vi gode. Sammen er vi sterkere. Og når vi står samlet, bygger vi ikke bare robuste organisasjoner, vi bygger robuste bygder og et framtidsretta norsk landbruk. 

Matberedskap i Nord ved Anne Irene Myhr (Nord-Trøndelag)

En viktig del av Norges totalberedskap er å sikre at det produseres de råvarene i landsdelen der vi bor i fredstid. Jeg vet det er mulig å oppfylle tre målsettinger samtidig hvis politikken og virkemidlene er koordinert og målrettet. 

Nordområdemeldingen Norge i Nord fra 2025 sier at jordbruket og næringsmiddelindustrien i Nord-Norge er viktig for totalberedskapen i landsdelen, ved å bidra til bosetting, matproduksjon og styrket forsyningssikkerhet for befolkningen. I meldingen pekes det også på jordbruksavtalen som virkemiddel for å prioritere Nord-Norge.

Langtidsplan for forsvaret, for Norges trygghet- har mål om fast bosetting av flere tusen ansatte og vernepliktige i forsvaret i nord frem til 2036. 

Statsforvalteren i Finnmark og Troms sier samtidig at hvis dagens befolkning blir isolert i en uke, dvs. tilførslene er blokkert, så vil matberedskapen være på ytterpunktet, og ingen i Finnmark vil få hverken egg, grønnsaker eller korn. 

Jeg ber derfor om at Norges Bondelag tar initiativ overfor regjeringen til en egen rekrutteringspakke for landbruket i Nord-Norge, for å sikre rekruttering i dag og i framtida.