Bygdekvinnelagets årsmøte er i gang

ÅRSMØTET NBK 2016

Bygdekvinnelagets formål er å samle kvinner som ser betydningen av aktive bygdemiljø og primærnæringene. Norges bygdekvinnelag er en partipolitisk nøytral organisasjon som skal ivareta kvinnenes og bygdefolkets kulturelle, sosiale og økonomiske interesser og bygge på likeverd, demokrati og kristen kulturarv.

SLIK STARTET DET

LOKALLAGA

Små tankefrø i lufta fòr

og røtte seg i hjartejord.

Først her vest ved havsens strender.

Dernest i Austfolds fagre grender.

Og liv fekk så ein vinterdag

det første bondekvinnelag

Spjelkavik ved Borgundfjord

til første frø gav voksterjord

• Bondekvinne –

Året er 1917 og vi er i ei jordbruksbygd på Sunnmøre. Ei kvinne er ute i et ærend for en sak hun brenn for, hun går fra hus til hus og snakker om saka. Kvinna var Karen Aase Nilsen, og hun blir formann i Norges første Bondekvinnelag den 17. februar 1917.

Hovedoppgava var klar; de skulle støtte Norsk Landmandsforbund, og få bøndenes og bygdas mann inn på tinget. Det var lite fart i arbeidet i Landmandslaget i bygda, så kvinnene konkluderte med at det ble ikke fart i bondereisinga før kvinnene ble med.

Norsk Landmandsforbund, som i dag heter i dag Norges Bondelag, hadde lenge ivra for å få med kvinnene i organisasjonen. I en festtale sa landstyremedlem Hirsch at «Kvinnenes betydning for landbruk og bondestand må vi ikke glemme. Hun bærer minst halve byrden. Hennes interesser for fremskrittet må vekkes, hennes evner utvikles, hennes arbeide lettes. Det er hun som gir det unge Norge tro på land og gjerning, glede i arbeidet og håp mot fremtiden. Det er hun som egger mannen til dåd og styrker ham i kampen. For å dele med han, må hun forstå. Derfor trenger hun, likesåvel som han, både utsyn og kunnskap. Det må være Landmandsforbundet en oppgave å få henne med ved å forstå hennes krav og bære dem fram».

Det var ei bondereising på slutten av 1800 tallet. Priser og avsetning var elendig, konkurser og tvangsauksjon var vanlig. Protester fra enkeltbønder hadde ingen virkning, og de skjønte at de måtte samle seg for å få gjennomslagskraft. Organisasjonen skulle ta vare på de økonomiske, sosiale og kulturelle interessene til bøndene.

Det fantes bondekvinnelag i England og Canada, og disse var nok en inspirasjon for oss her i Norge. Viktige arbeidsområder var å bedre arbeidsforholdene, praktisk opplæring og opplysningsarbeid.  

De lærte seg grønnsaksdyrking og bruk av grønnsaker. De hadde kurs i plantefarging og veving. De lærte seg å bake rundstykker. På møtene leste de fra Bondebladet, bøker og tidsskrifter. De diskuterte og laga studieringer for bedre å sette seg inn i saker.

Det andre bondekvinnelaget kom i 1921, i Skjeberg i Østfold. Kanskje var grunnen til at flere organiserte seg i bondekvinnelag at de ikke alltid var like velkommen hos Bondelaget. I boka om Bondekvinnelagets historie finn vi fortellinga om kvinner som ville bli med på møta i Bondelaget, men fikk beskjed om at de trengte ikke flere kvinner enn de som sto for maten.

FYLKSLAGA

I 1928 sendte Strinda Bondekvinnelag inn innbydelse til alle bondekvinnelag i trønderfylka. De ville starte opp fylkeslag. Strinda, Leinstrand, Stjørdal, Melhus, Børsa og Skaun, Meldal, Orkland og Orkdal møttes i Trondheim. Det aller første fylkeslaget fikk navnet Trøndelagsfylkenes Bondekvinnelag, - senere ble dette til Sør-Trøndelag Bondekvinnelag. De utarbeidet lover og de arbeidet for å få alle lokallag til å slutte seg til fylkeslaget. De tok opp saker i Norges Bondelag og overfor styresmaktene. Etter Trøndelag ble det danna fylkeslag i Rogaland og Akershus.

Mange av de kvinnene som var aktive på denne tida finner vi igjen i andre sentrale samfunnsroller og i det som blir til Norges Bondekvinnelag.

I en kronikk i Nationen står det:

Det er blitt sagt at Norges Bondekvinnelag

er som dronning Ragnhilds draum;

ein liten kvist greina seg ut med røter og greiner

som femnde over heile Noreg –

Og som me no ser,

Treet har vakse seg sterkt og stort,

Og djupt er det røta i Mor Noregs jord!

NORGES BONDEKVINNELAG

Den 15. november i 1946 er Handelsstandens festsal i Oslo fylt av mer enn 300 bondekvinner. Norges Bondekvinnelag blir en selvstendig organisasjon. Det er mange dyktige kvinner fra denne tiden som kan stå som forbilder for oss. En av de første æresmedlemmer i Norges Bondekvinnelag er Thora Hægstad fra Sparbu i det som i dag er Steinkjer kommune i Nord-Trøndelag. Thora Hægstad hadde allerede fått Norges Bondelags gullmerke, hun var første kvinne i Norges Bondelags landstyre, hun var Trøndelags-fylkas representant i kvinnenemda fra starten i 1925 og første fylkesformann i Nord-Trøndelag, og hun var første heradsstyremedlem i Sparbu. Thora Hægstad hadde ni barn og ble tidlig enke. Hun drev gården videre etter at mannen døde, og familien drev under trange kår.

I 1946 blir Norges Bondekvinnelags lover som selvstendig organisasjon vedtatt og de hadde valgt sitt første styre. Borghild Nordlid fra Oslo blir formann og Inger Nesse, fra Åneby blir nestleder.

Formålsparagrafen fra den tiden lyder «Norges Bondekvinnelag er en selvstendig organisasjon, men står tilsluttet Norges Bondelag og arbeider i samsvar med Norges Bondelags lover og retningslinjer. Lagets formål er å samle alle kvinner som deler det syn at landbruket (jordbruk, skogbruk og fiske) er den fundamentale næring – og som går inn for at Norges Bondelag foruten å være en kvinneorganisasjon også er en reisning, en bevegelse med sin bestemte ideologi. Bondekvinnelaget skal ivareta bygdefolkets økonomiske, sosiale og kulturelle interesser og bygge på nasjonal og kristelig grunn. Norges Bondekvinnelag er en upolitisk organisasjon.»

De utarbeidet en håndbok der de blant annet forklarer politisk og upolitisk med at NBK ikke steller med partipolitikk, de tar ikke mot støtte eller gir støtte til noe politisk parti. Men bondekvinnene skal søke opplysning om samfunnsspørsmål. De skal arbeide for skolekjøkken på landsbygda, for fred, for økonomisk jamstilling mellom bondenæringa og andre næringer, rasjonaliseringstiltak og arbeide for å få kvinnene inn i politiske verv.

Hvorfor bruker jeg så mye av taletiden min på å snakke om starten til laget vårt? Det er tre grunner til det;

Den første er at vi er inne i et jubileumsår, det er i år 70 år siden første fylkeslag vart oppretta. Neste år er det 100 år siden første lokale Bondekvinnelag vart stifta. Jeg har stor respekt for disse kvinnene som til tross for en fysisk hard arbeidsdag, begrensa med infrastruktur og ofte dårlige økonomiske kår, både forsto viktigheten av, og var i stand til å organisere seg i en demokratisk oppbygd organisasjon for stille krav, både til bygdas talspersoner, og til sentrale beslutningstakere.

Den andre grunnen til at jeg bruker tid på forhistoria vår er at det er viktig å vite hvor man kommer fra. Skal vi greie å se et stykke framover, må vi vite hvor vi står i dag, og vi må se oss tilbake der vi kom fra.

Den tredje grunnen er kjernen i utfordringene. Det de kjempet for og ønsket for framtida i bygda si, er det samme vi ser i dag. De mest framsynte så at de trengte kvinnene i bondereisninga. Kvinnene treng vi i dag også, som matprodusenter, som eiere av gårder og som formidlere av gamle og nye mattradisjoner og håndboren matkunnskap. Kampen står fortsatt mellom mat produsert på egne ressurser, eller billigere import. Fremdeles går kampen for å forstå og møte kvinnas rettigheter og behov. Også i dag har vi behov for kurs for å lære om dyrking og bruk av grønnsaker. Vi har fått til mye, men vi kan vel ikke konkludere med at jobben er ferdig.

FRAMTIDEN FOR BYGDEKVINNELAGET

Hvor går veien videre for Bygdekvinnelaget? Årsmøtet er den riktige arenaen til å løfte blikket for å definere målene og si noe om hvordan vi kommer dit vi vil. Samtidig som vi bygger og fornyer organisasjonen, må vi fylle den med innhold.

ORGANISASJON

Vi skal arbeide for å få et Bygdekvinnelag som er enda mer robust, som styrker kunnskapen innad i organisasjonen om hvordan vi arbeider i lokallaget, i fylket, i sentralstyret og i administrasjonen. Dette er viktig for å bygge tillit, få en effektiv organisasjon, legitimere medlemsavgiften og for å verve flere medlemmer. Vi skal bli kjent for at vi er gode til å kurse våre tillitsvalgte, og at vi er en organisasjon der kvinner hjelper kvinner fram.

Jeg ønsker at vi på dette årsmøte skal få gjort vedtak som endrer måten vi jobber på i de faste utvalgene oppnevnt av sentralstyret. Jeg ønsker mer fleksible utvalg, som kan jobbe på oppdrag fra styret, som kan utrede og anbefale, som har spesialkunnskap og interesse innenfor de felt vi ønsker å få mer informasjon om. Et slikt utvalg kan bestå både av sentralstyremedlemmer og medlemmer fra lokallag og fylkeslag, - ja vi kan også se for oss at vi inviterer med fagfolk utenfor egne rekker. Gjennom dette arbeidet kan flere bli bedre kjent med organisasjonen og ha mulighet både for å påvirke og å få kunnskap hvordan vi arbeider og våre prioriteringer.

Bygdekvinnelaget har èn frontperson. Men det er like viktig at hele sentralstyret har trygghet og kompetanse slik at de kan representere bygdekvinnelaget utad på en god måte. For å øke vår samlede kompetanse, for å ha kunnskap om hvordan vi bruker media som middel til påvirkning og synlighet, og til selvstendig representasjon hos våre samarbeidspartnere, må vi definere rollen til sentralstyret slik at vi i større grad enn i dag blir det vi kaller et arbeidende styre.  

Fylkesleddet er den viktigste samarbeidspartneren for sentralstyret og skal fortsatt få tilbud om skolering i organisasjonsarbeid og faglig påfyll. Fylket må ha kunnskap om sine lokallag, og de skal være aktive i forhold til å tilby kurs om organisasjonsarbeid, og om hvordan lokal saker kan fremmes i kommunene eller nærmiljøet. Fadderordningen skal fungere som en støtte for fylkesledere, et viktig bindeledd og være med og sørge for god informasjonsflyt.

Lokalleddet og aktiviteten der er viktigst for medlemmene våre, og er grunnmuren i organisasjonen. Når det gjelder kunnskap om organisasjonsarbeid må målet være at styrearbeid skal være en læringsarena som er til styrke for den enkelte tillitsvalgte og bygdekvinnelaget. Det skal kunne gi muligheter til påvirkning og deltakelse også på andre samfunnsarenaer. Når vi er trygg i rollen vi har fått eller tatt på oss, når vi vet hva som forventes av oss og vi tør å prøve og feile, da vokser vi med oppgaven.

Tillitsvalgte gir mye, jeg mener at noe av det vi kan gi tilbake er tilbud om lederskolering i alle ledd.

Vi skal være en sterk organisasjon som greie å verve nye medlemmer og vi beholder medlemmene vi har. Stikkord her er synlighet, dugnadsånd, samhandlingskultur, handlekraft, tilgjengelighet, inkluderende kvinnefellesskap, varierte møteplasser for ulike bygdefolk og mulighet for å påvirke innad i organisasjonen.

POLITIKK

Folk er lei av politisk prat, de vil ha handlinger. Handling er vi god på i bygdekvinnelaget, vi bretter opp ermene og gjør det! Vi får til ting alene eller i samarbeider med barnehager og skoler, med Bondelag, Bygdeungdomslag, 4H og saniteten.

Vår politiske plattform gjøres om til praktisk handling i lokallaga – vi viser eksempel på dette i medlemsbladet «Bygdekvinner», og i sosiale media forteller lokal og fylkeslag om møter, arrangement og dugnader. I strategien vår sier vi at vi skal ha ambisiøse og driftige lokallag og tillitsvalgte. Vi skal ha et godt fellesskap og ha det artig i lag, og vi får til noe i lag som er positivt for nærmiljøet vårt. Hvis vi greier å få til det, har vi også skapt en arena for et godt nærmiljø med bo- og bli-lyst.

Noen medlemmer er opptatt av at vi skal være pådrivere i politikken, andre ønsker seg et «fristed» i et kvinnefellesskap. Vi skal ha plass til begge, og vi skal levere det vi lover til begge. Vi skal være den organisasjonen som ivaretar nærmiljøa og bygdekulturen gjennom å forvalte kulturarven vår på en måte som gir meining for folks liv i dag. Vi må greie å se, og si hva dette betyr i praksis til de som styrer i landet vårt. Hva som skal formidles og hvordan, må i sterkere grad enn i dag bli til i et samspill mellom sentralstyret og fylkeslaga.

Et eksempel på hvordan vi tar politisk plattform ut i praksis er å lære bort kunnskap, teoretisk og praktisk om hvor vi finner og hvordan vi bruker ville vekster. Vi lærer hvordan vi tar vare på det vi sanker slik at minst mulig går til spille. Vi tar i bruk gamle og nye oppskrifter, viser verdien av et måltid. Vi støtte opp om de som vil starte opp egen bedrift med bruk av de lokale ressurser.

Et annet eksempel er vårt arbeid for bedre velferdsordninger for kvinner som har sitt arbeide på gården. Vi har også over tid satt fokus på viktigheten å sikre kvinners økonomi i samliv på gårdsbruk gjennom at vi i lag med Bygdeungdomslaget og Bondelaget har utarbeidet og gitt ut 10 gode råd for samliv i landbruket, og ved å være medarrangør på et seminar med samme tema.

Dette er to eksempel på hvordan vi kan bruke arbeidsplanen og politisk plattform til å gjøre noe aktivt i lokal- og fylkeslaget og sentralt.

De ulike landsdelene har ulike utfordringer, og det jeg har sett på mine turer er at lokallaga er veldig gode på å se mulighetene i sitt nærmiljø. Men de er ikke like gode på å fortelle om hva de gjør, og kanskje ikke alltid så bevisst over hvor viktig rolle de spiller i sitt nærmiljø.

Vi vet at samfunnet endrer seg i et raskt tempo, med sentralisering, sammenslåing og nedbygging av matjord. Greier vi i bygdekvinnelaget å tenke litt utenfor boksen, tenke smartere, finne en alternativet måte å gjøre ting på og formidle dette på en slik måte at våre verdier vinner fram?

I dag har Norges Bygdekvinnelag fokus på mange saker, jeg tror at vi i framtida må spisse oss enda mer ved at vi går inn i noen færre saker, og vi har da mer ressurser til å gå dypere inn i de sakene vi velger oss.

Bygdekvinnelaget har stor troverdighet på mat, og det skal vi fortette å ha. Oppskrifter, både gamle og nye. Kunnskap om hele verdikjeden, fra dyrking til ivaretakelse av matrester. Men det som kanskje er aller viktigst å ha et aktivt forhold til nå, er mat i et folkehelseperspektiv. Vi vet at store internasjonale avtaler som for eksempel TTIP, som USA og EU forhandler om nå, kan få stor påvirkning på maten som vi i framtida vil finne i butikkhyllene. Vi vet at den norske befolkningen har stor tillit til norskprodusert mat. Da treng vi all dyrkajorda vi har her i landet, og muligheten til å ta i bruk hele landet til matproduksjon.

Vi vet at merking av maten er viktig for at vi skal kunne ta valg basert på riktig informasjon. Vi vet at skolemat er viktig. Vi vet at eldre som har svekket helse kan ha problemer med å få i seg nok og riktig ernæring. Vi vet at mat og helse henger nøye sammen. Derfor skal vi i Bygdekvinnelaget greie å utgjøre en forskjell på mat i et folkehelseperspektiv. Vi skal greie å bruke hele organisasjonen for å trykke på myndighetene, fra kommunestyrene til fylkestinga og Stortinget, slik at de også gjennom sine handlinger prioriterer mat som gir en gevinst for folkehelsa.

Mange lokallag trekker fram kvinnesolidaritet som et område de ønsker å engasjere seg i. I denne perioden har vi vist det i vårt Mosambik – prosjekt, og ved å sette fokus på kvinne i gårdbruker-rollen. Vi ser at mange lokallag spiller en viktig rolle for flyktningene som kommer til landet vårt. Jeg har fått flere spørsmål om hva vi gjør med vold mot kvinner. Kanskje skal vi være med og synliggjøre de konsekvensene vold mot kvinner har i et sosialt og økonomisk perspektiv? Det er flere som arbeider med dette temaet, og dette kan være eksempel på et samarbeidsprosjekt.

Måten vi har greid å gjennomføre Aksjon Sunn Matglede og Bygda i Bevegelse på, kan vi være stolt av. Vi har dyktig prosjektledelse og lokallaga har tatt utfordringene og satt i gang arbeidet til det beste folkehelsa, for livet på bygda, for bygdekvinnelaga, og for at flere skal få kjennskap til våre aktivitetene i laget vårt. Jeg tror disse prosjektene får virkninger lenge etter at selve prosjektperioden er over. Vi er stolt over at Gjensidigestiftelsen er med i lag med oss og gjør dette mulig. 

Bygdekvinnelaget sitt fokus på norske råvarer har bidratt til større bevissthet om hva vi kan dyrke selv, eller finne i naturen. Jeg tror konseptet med å velge å sette fokus på en norsk råvare er noe vi skal fortsette med. Det bidrar til kunnskap om norske råvarer, bruksmåter og til syvende og sist om både folkehelse og matberedskap.

STYRET

Styret i Norges Bygdekvinnelag ble valgt på Oppdal i Sør-Trøndelag juni i 2014. Når man velger et styre like før sommerferien, administrasjonen har en del etterarbeid etter årsmøte, og så går i ferie, så fikk ikke den energien som flere av oss ha opparbeidet på årsmøtet utløsning før siste delen av august, da vi hadde vårt første styremøte.

Når 8 av 10 styrerepresentanter er helt ny i styret sier det seg selv at man får en start preget av prøving og feiling, og mye nytt som skal læres. Vi skal finne ut hvilken rolle vi selv har i kollegiet, og hvilken rolle de andre i styret spiller. I styret har vi en god blanding med ulik erfaring fra styrearbeid, men de fleste av oss nye visste lite om hva arbeidet i sentralstyret egentlig gikk ut på, og hvor mye tid det ville ta. I tillegg til kunnskap om egen organisasjon, var det andre organisasjoner og nære samarbeidspartnere vi skulle finne ut av.

Administrasjonen hadde ikke mye erfaring i å starte opp et styre der så mange var ny. I forrige styre hadde flere av medlemmene vært med i mange år, avtroppende leder og nestleder hadde sittet i seks år.

Vi er vel flere som ser at vi burde ha brukt mer ressurser i starten av arbeidsperioden på å bli kjent med hverandre, og med arbeidet som lå foran oss.

Jeg ble påkjørt av en motorsykkel i midten av september, og brakk flere ben i ankelen. Da var det greit å ha en nestleder med erfaring fra NBK – styret som kunne ta over. Mange avtaler måtte avlyses, og jeg kan vel si at det også er mye læring i det å må sitte i seks uker med en fot høyt i været, og minst like lang tid til opptrening.

Mitt første møte med en samarbeidsorganisasjon var mindre enn en uke etter valget, da jeg møtte på styremøte i Norges Bondelag. Som dere vet har vi gjensidig styrerepresentasjon med Bondelaget. Dette arbeidet har gitt meg mye kunnskap om organisasjonen, om utfordringer og gleder ved de ulike driftsformer og husdyr. Det har gitt meg mer kunnskap om hvordan det jobbes både framfor, gjennom og etter jordbruksforhandlingene, og betydningen av hvor vi styrer pengene. Styreplassen i Bondelaget har også gjort at jeg har måttet reflektere mye på møtepunktet mellom Bygdekvinnelaget og Bondelaget. Vi er to ulike organisasjoner, men vi har overlappende interesser, og det er viktig at vi er bevisst om hvor dette møtepunktet er.

Midten av juli 2014 hadde Norges Bygdeungdomslag sitt årsmøte på Nes i Akershus. Heldigvis hadde jeg nestlederen, en veteran fra NBU, både som sjåfør og veileder. Bygdeungdomslaget har jeg blitt bedre kjent med gjennom at de har en representant i vårt styre, og at lederen Gunn Jorunn Sørum og jeg har styreplass i Norges Bondelag sitt styre. Ung energi, skaperkraft, spenstige stunt og kunnskapsrik ungdom preger NBU, og kanskje kunne vi gjort flere ting i lag blant annet på organisasjonsbygging.

Direkte fra Akershus dro jeg til Værnes i Stjørdal og 4H sitt landsmøte. 4H er en organisasjon mange av oss kjenner til, og vi deler hverandres syn på mange sentrale punkter. Jeg vet at det i mange kommuner er tett og godt samarbeid mellom 4H, bygdeungdomslag, bygdekvinnelag og bondelag. Her er det mange synergieffekter som vi sikkert kunne gjort mer ut av.

Gjennom disse to åra har jeg deltatt på mange debatter, foredrag, seminar og messer. Det har selvsagt gitt meg mye faglig påfyll og større nettverk. De aller viktigste møtene har likevel vært med fylkes- og lokallaga i Bygdekvinnelaget. I tillegg til fylkesårsmøter har jeg vært på besøk til flere lokallag. På disse besøkene har jeg fått møtt kvinner som er dyktig til å drifte lokallaget, de bruker vår arbeidsplan som inspirasjon for arbeidet, de framsnakker hverandre og de ser ildsjelene i bygda si. De er i stand til å mobilisere til dugnader og de utgjør en forskjell i nærmiljøet sitt. Jeg tror det er viktig at lederen i Norges Bygdekvinnelag reiser på besøk til fylker og lokallag. Det gir oppmerksomhet i fylket, i media, hos de som styrer i kommunen og en større selvbevissthet hos lokallaget. Det er viktig at det er kort avstand mellom lederen i organisasjonen og lokallaga.

I arbeidsplanen for 2013 – 2014 sa vi at vi skulle fange medienes oppmerksomhet for våre saker og aktiviteter og delta i den offentlige debatten for å synliggjøre bygdekvinnelagets samfunnsengasjement. Det stod at vi skulle ha et offensivt forhold til media og jobbe for å oppnå mediedekning i riks-, region-, og lokalmedia. I arbeidsplanen for inneværende periode ble dette tonet noe ned til fordel for synlighet i lokale og interne media, på sosiale media, og ved å være tilstede der folk møtes.

Jeg tror vi må prioritere å jobbe for å få flere oppslag i regionale og nasjonale media, og jeg mener derfor det er riktig å ta inn i arbeidsplanen igjen at Norges Bygdekvinnelag skal påvirke ved å svare på høringer, fange medias oppmerksomhet for våre saker og aktiviteter, og ved å delta i den offentlige debatten. For å greie å prioritere dette må vi ha fokus på færre antall saker, og vi må være flere som kan gjøre media-jobben.

Når det gjelder kommunikasjon, er jeg fornøyd med at bladet Bygdekvinner stadig blir bedre. Vi får kunnskap om tema som vi har vedtatt at vi skal jobbe med, og vi får inspirasjon fra andre lokal og fylkeslag. Vi kan lese om hvilke saker administrasjonen og styret har jobbet med.

Medlemmene i styret har i disse to årene fått mye kunnskap om bygdekvinnelagets arbeid. Alle har reist ut til fylkesårsmøter, og jeg tror alle har deltatt på lokallagsårsmøter i sitt fylke. Vi har fordelt verv og representasjon slik at alle har fått brukt det de er gode på, og fått muligheten til å lære nye ting.

Det blir lite med tid til å bli bedre kjent med hverandre utenom styremøtene, og dette er noe styremedlemmene har etterlyst. En lukka gruppe på facebook løste noe av dette. Den er brukt til å fortelle om oppdrag vi har hatt, om møter og opplevelser, og til å spørre om råd når vi har fått spørsmål eller oppdrag.

Styremedlemmene leder hvert sitt utvalg, og disse har tatt på seg flere oppgaver. Travlest har nok organisasjonsutvalget hatt det, de ledet oppdraget med å gå gjennom vedtektene. Resultatet av det arbeidet legges fram for årsmøtet.

Alle bygder har ildsjeler som har en positiv bevissthet om lokalsamfunnets verdi, de har stor arbeidskapasitet og stort nettverk. De skal vi i bygdekvinnelaget ta vare på, vi skal heie på dem, be dem inn i vårt fellesskap om de ikke allerede er der, og vi skal fungere som deres bakkemannskap.

Jeg ønsker at flere skal finne plassen sin i vår organisasjonen – og være med å utgjøre en forskjell.