Bygdekvinnene krever retten til å velge GMO-fri mat på Bondetinget

Dette var et av budskapene fra Bygdekvinnelagets seks delegater fra hele landet til årsmøte i Norges Bondelag 14.-15. juni på Lillestrøm. Her kan du lese innleggene:

NOU om GMO

Tirsdag forrige uke la Genteknologiutvalget fram sin utredning om fremtidig regulering av genmodifiserte organismer, GMO.

Genredigering er en ny og kraftfull teknologi der det fortsatt er stor usikkerhet knyttet til mulige konsekvenser for mennesker, dyr og økosystemer.

I dag har norske forbrukere stor tillit til gjeldene regelverk. For Norges Bygdekvinnelag er det derfor viktig at fremtidig regulering utformes slik at vi som forbrukere og samfunn fortsatt kan ha tillitt til det nasjonale lovverket for bruk av GMO i matproduksjonen. Dette forutsetter et regelverk som omfatter alle genmodifiserte organismer, også de nye genredigerte GMO-ene.

-Vi er bekymret over at flertallet i genteknologiutvalget foreslår å unnta en gruppe GMO-er fra krav til risikovurdering, sporing og merking, sier Jorun Henriksen.

Dersom denne teknologien tas i bruk i matproduksjonen i Norge, må produktene merkes som GMO slik at vi som forbrukere og matprodusenter kan sikres retten til å gjøre informerte valg.

NOU om totalberedskap for Norge

Beredskap handler ikke bare om våpen og å sikre våre nasjonale arealer. Beredskap handler like mye om vår befolknings bevissthet og kunnskap om å lage og ta vare på vår felles matarv, og der vi har muligheten til å høste fra våre lokale og nasjonale matressurser.

5. juni la regjeringen fram en ny NOU for totalberedskapen i Norge: «Nå er det alvor – rustet for en usikker framtid», heter den. Kommisjonen som har laget NOU-en har vurdert hvordan landets samlede beredskapsressurser kan bruke best mulig. Hvordan vi skal forberede oss på uventede situasjoner som naturkatastrofer eller forsyningsbrudd i eksempelvis strøm, drivstoff, mat og vann.

God beredskap handler om å utnytte Norges ressurser til å produsere mat og gjøre oss mindre avhengig av import. Totalkommisjonens leder Harald Sunde sier at vi i dag produserer for lite mat basert på norske ressurser.

-Vi bygdekvinner er enige med Sunde, og mener det er viktig at vi prioriterer matsikkerhet ved å styrke vår egen matproduksjon og matkunnskap i befolkningen – og i solidaritet med verdens befolkning, sier Monika Frisvold Vågan.

Under pressekonferansen trakk Sunde fram frivillige organisasjoners viktige rolle i totalberedskapen. Budskapet hans var at den samlede verdiskapningen de frivillige organisasjonene representerer er uerstattelig. Da er det bekymringsfullt for flere enn oss bygdekvinner at frivilligheten er under press. Ifølge Totalberedskapskommisjonen er det behov for mer kunnskap, mer økonomi og flere ressurser for å styrke frivilligheten.

Vi bygdekvinner har en rikholdig verktøykasse for å bidra til vår felles totalberedskap. Vi deler kunnskap om å lage mat fra bunnen av, med lokale ressurser. Vi deler av vår kunnskap om hvordan vi skal kaste mindre mat. Vi deler kunnskapen om hvordan vi kan bruke alle deler av slaktedyret. Og ikke minst deler vi kunnskap om alle de flotte kornsortene vi dyrker her i landet og hva vi kan lage av dem.

Norges Bygdekvinnelag er en frivillig organisasjon med 11.000 medlemmer, spredt over hele landet, som kan og vil spille en viktig rolle i det sivile beredskapsarbeidet. Vi ber om bondetingets støtte til at flere midler settes av til frivillige organisasjoners beredskapsarbeid. Det vil bidra til at vi kan fortsette vårt viktige arbeid med å trygge våre lokalsamfunn og vår nasjonale matsikkerhet.

Delegater

Fra Norges Bygdekvinnelag deltok Jorun Henriksen (leder), Monika Frisvold Vågan (Møre og Romsdal), Marit Blekastad (Troms), Borgny Sletten (Oppland), Marit Green Tymczuk (Vestfold), Liv Borghild Hildre (Møre og Romsdal) og Cesilie Aurbakken (Generalsekretær).