Bygdekvinnene på høring på stortingsmelding om gründere og oppstartsbedrifter
I vårt innspill til næringskomiteen 7. januar etterlyser vi konkrete virkemidler som kan styrke kvinnelig gründerskap i bygdene. Vi foreslår derfor seks tiltak for å sikre at flere kvinner velger å satse på egen bedrift. Deriblant et eget mentorprogram for kvinner og at 50 prosent av det offentlige etablerertilskuddet går til kvinner.
Regjeringen har nylig lagt frem Stortingsmelding 6 (gründermeldingen) for å sette gründere og oppstartsbedrifter høyere på dagsordenen. Norges Bygdekvinnelag mener at regjeringens ambisjon om at Norge skal være et av verdens beste land å starte og drive virksomhet i - og at flere gründere skal kunne lykkes - er god og prisverdig. Likevel mener vi meldingen har noen vesentlige mangler vi ønsker å peke på.
Våre hovedpunkter
- Fokuset på vekstbedrifter framfor levebrødsgründere gjør at både distriktene og kvinner blir tapere, og at tendensen til sentralisering og kjønnsubalanse i det norske næringslivet forsterkes.
- Det ensidige fokuset på innovasjon og vekst underkommuniserer det viktige bidraget små, lokale bedrifter rundt omkring i landet gir, ikke bare til sine lokalsamfunn og lokale økonomier, men til det norske samfunnet.
- 38 prosent av alle som ønsker å starte bedrift er kvinner, men bare 21 prosent av de som faktisk starter opp er kvinner. Dette viser at dagens politikk ikke har nok virkemidler for å senke barrierene for kvinnelige gründere.
- Kvinnelige gründere og kvinner som vurderer å etablere bedrift har ofte en annen kompetanse, en annen selvtillit, en annen vilje til å ta økonomisk risiko og andre preferanser for hva slags type bedrifter de vil etablere enn menn. Dette må hensyntas og adresseres gjennom praktisk politikk og målrettede tiltak.
- Kvinner med minoritetsbakgrunn representerer et potensiale for innovasjon og utvikling av nye næringer i Norge. Det må derfor legges til rette for at deres medbrakte kompetanse og ressurser kan bli tatt i bruk.
- En satsing for å få flere kvinnelige gründere i distriktene vil bidra til en høyere kvinneandel i norsk næringsliv, økt bosetning og bolyst i distriktene, og positive ringvirkninger for lokal og nasjonal økonomi.
Under høringen ble det vist til behovet for et mentorprogram. Eksempelvis er flere av verdens beste oster laget av norske kvinnelige grundere.
Forslag til konkrete tiltak
- 50 prosent av offentlige etablerertilskudd går til kvinnelige gründere.
- Anbudsregler og offentlige innkjøp endres slik at terskelen blir lavere for at små, lokale bedrifter (som i større grad eies av kvinner) kan delta og tilby varer og tjenester til det offentlige.
- Det opprettes et eget nasjonalt gründerprogram spesifikt rettet mot kvinner bosatt i sentralitetsklasse 4, 5 og 6 med mål om å øke andelen kvinnelige gründere. Programmet skal administreres av fylkeskommunene og bestå av både fysiske samlinger, digitale nettverk med oppfølging over tid og eget mentorprogram.
- Fylkeskommunen har et spesielt ansvar for at andelen kvinnelige gründere med innvandrerbakgrunn øker. Det er behov for veiledning og forståelse om hvilke lover og regler som gjelder for det det norske næringslivet og hvordan markedet fungerer.
- Innovasjon Norge får i sitt oppdrag i oppgave å prioritere en økt andel av både lån og tilskudd til kvinnelige gründere i distriktene. Målet er å skape sysselsetting og bygge en solid og bærekraftig økonomi uten å nødvendigvis være en «vekstbedrift».
- Næringsdepartementet gjennomfører en nasjonal kartlegging for å avdekke hva som er de viktigste barrierene for kvinner som har lyst til å etablere bedrift, men som ikke gjør det, og hvilke konkrete virkemidler de har behov for. Kartleggingen skal blant annet differensiere på geografi, alder på kvinnene og landbakgrunn.
Astrid Aasen og Solveig Ådneram er to eksempler på dyktige damer som illustrerer forskjellen på det grundermeldingen ønsker, nemlig vekstbedrifter og det som er realiteten der kvinner tar utgangspunkt i det lokale ressursgrunnlaget. En bedrift til å leve av, slik at vi kan bosette hele landet.
Forslag til gjennomgående endringer
- At meldingen i større grad vektlegger og tydeliggjør behovet for levebrødsgründere og lokale bedrifter, samt understreker verdien av deres bidrag til sysselsetting, bosetning, aktivitet og økonomisk bærekraft i distriktene.
- At det geografiske perspektivet tydeliggjøres og problematiseres slik at meldingens tiltak treffer bedrifter i distriktene og ikke bare vekstbedrifter som naturlig nok har en tendens til å konsentreres i byer og tettsteder.
- At meldingen strømlinjeformer kjønnsperspektivet og det geografiske perspektivet i alle de politiske tiltakene framfor å skille dette ut som separate temaer løsrevet fra resten av meldingen.