Elins tips til fantastisk god julemat til en rimelig penge
I en tid da maten blir dyrere og dyrere, søker Elin Albrigtsen tilbake i tradisjonsmatkunnskapen og nøysomheten.
Tekst: Sarah Elise Gjemdal, Prosperastiftelsen
De norske julemattradisjonene kommer fra ei tid hvor alle råvarer skulle brukes fullt ut. Kunsten var å få mye ut av lite. Den varierte tilgangen vi har hatt til råvarer på ulike steder har skapt et unikt mangfold av juletradisjoner og oppskrifter.
I dag ser vi at mange gruer seg til jul på grunn av økte matpriser. Flere begynner å tenke annerledes omkring mat og matsvinn. Noen tvinges til å redusere kostnadene tilknyttet mat som følger av anstrengt økonomi. Andre tenker på bærekraft og helse.
På ei øy utenfor Hammerfest lages julematen som den bestandig har gjort
Ytterst i havgapet, på Sørøya - ei øy utenfor Hammerfest i Finnmark kommune - ligger en gård. Her bor Elin Albrigtsen sammen med mannen Trond.
Elin overtok gården etter sine foreldre i 2011 og er aktiv i Akkarfjord Bygdekvinnelag sammen med 10-15 kvinner fra nærmiljøet. I tiden frem mot jul er de i full sving med alt fra koking, baking, strikking og sylting - til kurs i hvordan lage norsk tradisjonsmat.
– Du vet, Akkarfjord er ei lita bygd. Det skjer ikke all verdens ting her. Så da må vi dra veksler på hverandre, kunnskapsmessig og sosialt. Hvem kan hva? Gjennom ulike aktiviteter som partering av sau, strikkekvelder, reparasjon av klær, fiskekakeproduksjon, hagevandring og kunnskapskurs lærer vi av hverandre, sier Elin.
– Samfunnet har lenge vært i en bruk-og-kast-tilstand. De fleste vet ikke hvordan man stopper en sokk. Én sokk med et lite hull er nok til at et helt sokkepar går i søpla. Sånn var det aldri før, og sånn tror jeg heller ikke det kommer til å være i fremtiden. Det samme gjelder mat; en del av den viktige kunnskapen vi sitter på, er i ferd med å gå tapt. Det å tenke lokalt og helhetlig, er jo selve essensen av begrepet bærekraft. Og det er jo nettopp det den norske matarven handler om.
Fra slakting, kraftkoking, sylting og fermentering
I barndommen begynte juleforberedelsene med slaktingen i slutten av september. Elin forteller at når slaktet var ferdig mørnet var det første de gjorde å ta vare på hodene. Deretter ble det sydd ruller, saltet pinnekjøtt, kvernet deig og fryst kjøttstykker. Beina ble det kokt kraft på. De slaktet lam som det er mye av på Sørøya. Av og til kjøpte de en halv julegris som de blant annet lagde sylte av.
Elin Albrigtsen viser hvordan lage mat av sauehodet. Foto: Silje Dagslott.
– Et av de første minnene jeg har fra slaktinga, er at jeg rørte i blodbøtta. Jeg visste at det skulle forvandles til mat. Jeg kan ikke huske at jeg syntes det var ubehagelig eller ekkelt - det var nettopp bare det: mat. Jeg var ikke til stede under selve avlivninga. Da sto vi på utsiden av fjøset, mor mi og jeg. Da far var ferdig med avlivinga, gikk vi inn til ham, og så startet arbeidet med å foredle hele dyret, forteller Elin.
– For å si det sånn; det var ingen pizza Grandiosa som fant veien hjem til oss, verken på julaften eller ellers i året. Min mor lagde alt fra bunnen av. Og det meste av maten var høstet, avlet eller dyrket i nærmiljøet.
Spis opp maten
Tilbake til nåtiden. Matsvinn, rentehopp, kostholdsråd, dyre strømpriser.
Nordmenns kosthold har vært innom en tid med ferdigprosessert pulvermat, ferdigposer og frossenpizza. I dag synes interessen for det norske, hjemmelagde og sesongbaserte kostholdet å være i anmarsj igjen.
– Interessen for å bekjempe matsvinn og lage god mat på rester er økende. Det er bra. Romjula forbinder jeg med restemat. Tredje juledag gjør vi alltid opp status i kjøleskapet, og baserer middagen på hva vi har, sier Elin og legger engasjert til:
– Mat er mat, ikke søppel. Vi kaster ikke mat - en anekdote er jeg oppvokst med. Faren min hadde mange søsken og har opplevd knapphet på mat. Han var derfor opptatt av at det skulle være nok mat til alle, men at vi skulle spise opp det vi fikk.
Julematoppskrifter fra hele landet
På nettsiden norsktradisjonsmat.no ligger over 1000 oppskrifter på populære tradisjonsmatretter fra hele Norge tilgjengelig. Frivillige fra Norges Bygdekvinnelag har gjort et formidabelt stykke dugnadsarbeid med å samle inn oppskrifter fra hele landet. Litt sånn som Asbjørnsen og Moe gjorde på 1800-tallet, bare med mat.
Her kan du finne oppskrifter på julemat, julebakst eller julepålegg som baserer seg på billige, norske råvarer av høy kvalitet. Mange av oppskriftene har spennende historier eller geografiske tilknytninger, og kan dessuten forberedes lang tid i forveien.
– En av mine favoritter er å koke hjemmelaget gomme på melk. Et enkelt, rimelig og søtt innslag til julefrokosten som store og små setter pris på. Et annet tips til et rimelig og enkelt julepålegg, er å lage sylte. Svineknoke er en rimelig råvare, som gir masse deilig pålegg til billig penge. Alt du trenger er svineknoke og litt krydder, sier Elin.
Her er Elins oppskrift på gomme