Et svakt budsjett for frivilligheten

Her kan du lese om Norges Bygdekvinnelags innspill til statsbudsjettet for 2017:

 Støtte til organisasjoner

Norges Bygdekvinnelag ser positivt på at regjeringen foreslår å videreføre støtten til Norges Bygdekvinnelag for 2017, men skulle gjerne sett at regjeringen nå økte grunnstøtten til organisasjonene.

Regjeringserklæringen fastslår at:

”Regjeringen vil bedre vilkårene for frivillige organisasjoner. De økonomiske ordningene må styrkes, reglene bli enklere og byråkratiet mindre”.

Til tross for dette må vi konstatere at støtten til organisasjonene over Landbruks- og matdepartementets budsjett har stått stille over flere år, samt at støtten tidligere er foreslått halvert fra regjeringens side. Dette står i kontrast til den verdien regjeringen tillegger frivilligheten.

I Frivillighet Norges frivillighetsplattform understrekes det tydelig hvilken grunnleggende funksjon frivilligheten har i utvikling av det norske demokratiet og velferdssamfunnet. Det antas at innsatsen tilsvarer en verdiskaping på 100 milliarder kroner hvert år. Når vi vet at frivilligheten først og fremst foregår lokalt, sier disse tallene mye om hvilket engasjement og innsats som utspiller seg i lokalmiljøene rundt om i landet og verdien av dette for Norge.

Omlegging av støtten

Regjeringen varsler i statsbudsjettet at de vil legge om grunnstøtten til prosjektstøtte fra og med 2018, og at ordningen vil bli forvaltet av Landbruksdirektoratet etter søknad.

Norges Bygdekvinnelag er positiv til at ordningen forvaltes av Landbruksdirektoratet, men er kritisk til at grunnstøtten legges om til prosjektstøtte. Begrunnelsen for dette er at:

• Grunnstøtten skiller seg vesentlig fra prosjektstøtte ved at grunnstøtten er årlig, forutsigbar og langsiktig, og knyttes ikke opp til spesifikke prosjekter. Dette er med på å gi organisasjonene et minimum av trygghet og handlefrihet i sitt frivillige arbeid.

• Grunnstøtten gir organisasjonene et finansielt grunnlag for å utløse midler fra andre offentlige eller private finansieringskilder som igjen skaper større aktivitet, engasjement og dugnadsinnsats.

Norges Bygdekvinnelag ber næringskomiteen medvirke til at grunnstøtten som modell videreføres, og at den gjøres forutsigbar og mindre byråkratisk gjennom mulighet for inngåelse av flerårige avtaler mellom Landbruksdirektoratet og organisasjonene.

Momskompensasjon 

Momskompensasjonen er den ordningen som treffer bredest av alle statlige overføringer til frivilligheten. I Regjeringsplattformen heter det at regjeringen ønsker å forbedre denne ordningen. For 2017 settes det av 1,32 milliarder kroner til momskompensasjon. I følge Frivillighet Norge betyr dette at organisasjonene for 2016 vil få mindre av sine momsutgifter kompensert enn tidligere år. Samtidig hevdes det at dette er det dårligste frivillighetsbudsjettet på mange år.

 Momskompensasjonen for de frivillige organisasjonene gjorde at de for 2015 fikk refundert et beløp tilsvarende 17 prosent av all innbetalt moms.

Momskompensasjonen er en viktig ordning for Norges Bygdekvinnelag. En reduksjon i kompensasjonen betyr i praksis mindre penger til aktiviteter lokalt, regionalt og sentralt.

I 2015 fikk nærmere 200 av våre lokallag tilbakebetalt deler av momsen. Totalt for organisasjonen utgjorde dette rundt én million kroner. At regjeringen nå legger frem et forslag som innebærer en svekkelse av denne ordningen, er et dårlig signal. Tvert imot burde regjeringen gå inn for full momskompensasjon, og vise at de i praksis styrker de økonomiske ordningene og rammevilkårene for frivilligheten.

Norges Bygdekvinnelag ber næringskomiteen medvirke til at momskompensasjonen for 2017 styrkes, og at målet om full kompensasjon på sikt blir en realitet.

 Satsing på gründere og økt verdiskaping

Som en oppfølging av regjeringens gründerplan foreslår regjeringen å øke etablerertilskuddsordningen med 150 millioner kroner.

Aktive bygdemiljø og primærnæringene er en forutsetning for næringsutvikling og sysselsetting i hele landet. Ny næringsvirksomhet er viktig for verdiskaping i bygdene, og innovasjon og entreprenørskap må oppmuntres gjennom politiske og økonomiske virkemidler. Norges Bygdekvinnelag ser derfor positivt på denne satsingen fra regjeringens side, men understreker viktigheten av bedrifter i distriktene blir prioritert.

Kvinner og gründere

Å være kvinne og gründer er utfordrende ved sykdom og barnefødsel. Fremdeles er det stor forskjell i ytelser mellom ansatte og næringsdrivende. De offentlige ytelsene baseres på utregning av et inntektsgrunnlag for selvstendige næringsdrivende som gjerne er lavt sammenlignet med andre ansatte. Dette gjør at foreldrepengeutbetalingen blir svært lav når en sammenligner med andre yrkesgrupper.

Å være selvstendig næringsdrivende gir også ekstra kostnader ved sykdom. Her er beløpet fremdeles begrenset til 65 prosent av beregningsgrunnlaget. Det kan få store praktiske og organisatoriske konsekvenser som er uheldig for en liten bedrift på bygda.

For å få flere gründere som er villige til å ta risikoen med oppstart av egne bedrifter, mener Norges Bygdekvinnelag at myndighetene også må se på hvordan velferdsordningene ved sykdom og fødsel kan forbedres og sidestilles med ytelsene til ansatte.  Norge trenger flere arbeidsplasser i distriktene.  Mangel på gode velferdsordninger må ikke være utslagsgivende for om potensielle gründere velger å starte opp egen bedrift eller ikke. Distriktene trenger flere gründere og det må regjeringen prioritere.