Bruk genteknologiloven
- Regjeringen må aktivt bruke genteknologiloven i behandlingen av GMO - søknader, for å sikre både miljø, helse og en bærekraftig matproduksjon, sier generalsekretær Bygdekvinnelaget Cesilie Aurbakken.
Av: Astrid Seime
Regjeringen skal før sommeren sluttbehandle 9 søknader om godkjenning av genmodifiserte organismer (GMO) for omsetning i Norge. De fleste av disse GMOene er skreddersydd til å tåle ekstra store mengder av det kontroversielle sprøytemiddelet glyfosat.
En av disse er maisen (1507) som er modifisert for å tåle glufosinat-ammonium som er forbudt i Norge og under utfasing i EU.
- Vi mener Regjeringen må bruke loven de er så stolte av og legge ned forbud mot de omstridte GMOene, sier generalsekretær Bygdekvinnelaget Cesilie Aurbakken.
Bekymret
- Miljødirektoratet sier det kan bli mer byråkrati og økte kostnader til kontroll, segregering og merking dersom det åpnes for import av den genmodifiserte maisen 1507 til Norge. Likevel anbefaler de at regjeringen skal si ja. Vi er bekymret for at denne regningen sendes videre til det konvensjonelle landbruket og til norske forbrukere, sier daglig leder for nettverket Aina Bartmann.
Vil ha en politikk basert på en føre-var holdning
Det er i dag faglig enighet om at Norge har juridisk rett til å nedlegge forbud mot GMOer i Norge dersom de ikke svarer til kravene i det norske lovverket
- Genteknologiloven er med på å sikre en trygg og bærekraftig matproduksjon, sier Tove Hoppestad styremedlem i Bygdekvinnelaget og representant for Bygdekvinnelaget i nettverket for GMO-fri mat og fôr.
Norge har i dag en restriktiv genteknologilov og praksis i forhold til å ta i bruk genmodifiserte organismer i matproduksjonen. Denne politikken er basert på en føre-var holdning og har bred støtte blant forbrukere, produsenter og beslutningstakere i Norge.
Bygdekvinnelaget vil ha en trygg og bærekraftig matproduksjon
Norges Bygdekvinnelag er en av flere organisasjoner som er med i Nettverket for GMO - fri mat og fôr fordi vi som forbrukere er opptatt av trygg og bærekraftig matproduksjon, sier Aurbakken. Generalsekretær i Bygdekvinnelaget Cesilile Aurbakken er styreleder i nettverket. I tillegg er styremedlem i Norges Bygdekvinnelag Tove Hoppestad Bygdekvinnelagets representant i nettverket.
Nettverket for GMO fri mat og fôr som møttes forrige uke for å lære mer om hvorfor det er viktig å ha en sunn skepsis til dagens bruk av genteknologi i matproduksjonen.
Hvem er nettverket for GMO-fri mat og fôr?
Nettverk for GMO-fri mat og fôr er en paraplyorganisasjon med følgende formål:
Nettverk for GMO-fri mat og fôr arbeider for å sikre forbrukere og matprodusenter retten til å velge GMO-fri mat, fôr, frø og dyr. Med genmodifisert organisme (GMO), menes en plante, et dyr eller en mikroorganisme som har fått arvestoffet sitt endret ved hjelp av genteknologi
Nettverk for GMO-fri mat og fôr skal bidra til en restriktiv praksis for bruk av GMO nasjonalt og internasjonalt
Nettverk for GMO-fri mat og fôr skal gjennom oppbygging og spredning av kunnskapsbasert informasjon bidra til en demokratisk debatt om GMO
Nettverk for GMO-fri mat og fôr er ikke prinsipielt mot genteknologi og GMO, men skal være en pådriver for uavhengig forskning og en føre-var basert tilnærming innen lovregulering og anvendelse av GMO