Bygdekvinnene på Bondetinget: Praktisk matkunnskap må inn i kostrådene.
Norges Bondelag og Norges Bygdekvinnelag er bekymret for de nye nasjonale kostrådene for Norge. Rådene må bygge på norske råvarer og vår felles matkultur. Rådene har nylig vært på høring og vil bli lagt frem av Helsedirektoratet i august.
I sitt innlegg til Bondetinget viser vår ferske leder i Norges Bygdekvinnelag Anne Irene Myhr til målet om økt selvforsyning, Helsedirektoratets forslag til nye kostråd og behovet for å øke den praktiske matkunnskapen i befolkningen.
Sammen med fem delegater fra Hordaland Bygdekvinnelag ved Liv Kolskår, Telemark Bygdekvinnelag ved Laila Glittenberg Moen, 2. nesleder Monika Frisvold Vågan og 1. nestleder fra styret i Norges Bygdekvinnelag og generalsekretær Cesilie Aurbakken, utgjorde disse Norges Bygdekvinnelags delegasjon til årsmøte i Norges Bondelag på Lillehammer 12.-13. juni.
Betydningen av praktisk matkunnskap
Bygdekvinnelaget vil at de som vokser opp i dag skal kunne sette sammen måltid med riktig næring, basert på norskproduserte råvarer. Våre egne råvarer, ikke pasta fra Italia, potet fra Frankrike og skinke fra Spania.
-Det hender både titt og ofte at jeg lurekikker i handlekurven til naboen som klager over at maten er dyr. Det hender også at jeg inviterer den samme naboen på middag med råvarer fra egen hage og alt det fantastiske som Innherredsbøndene byr på. For, skal vi nå disse felles målene så vet vi at det handler om både holdninger og kunnskap.
Helsedirektoratet må forså at praktisk matkunnskap er viktig i beredskapssammenheng, for å forbygge matsvinn og for å sikre den gode folkehelse i befolkningen som de selvsagt er opptatt av. Da holder ikke å vise til merking som Nøkkelhullet og Brødskalaen for å gjøre sunne valg i butikken, slik Helsedirektoratet foreslår.
Innlegget ble fulgt opp av en replikk fra Elisabeth Gjems, leder av Innlandet Bondelag.
-Kostrådene våre har over tid vært bygd sten på sten og utgjort en helhet, og de har opp gjennom åra vært sett i sammenheng med hvilke produkter vi kan produsere i Norge. Nå er det ingen sammenheng mellom rådene og vårt eget produksjonsgrunnlag. Det er faktisk slik at rådene samlet ikke gir alle næringsstoffene vi trenger, og betinger at vi spiser kostholdstilskudd i tablettform.
Nordland Bondelags leder Hanne Sofie Jensen fulgte opp med å peke på viktigheten av at Norges Bygdekvinnelag og Norges Bondelag sammen jobber for å styrke forbrukermakten.
Opprinnelsesmerking av brød og bakevarer
Merking av brød og bakevarer I stortingsmeldingen nr. 11 (2023-2024) om strategi for økt selvforsyning av jordbruksvarer og plan for opptrapping av inntektsmulighetene i jordbruket, ønsker regjeringen å legge til rette for økt bruk av opprinnelsesmerking, både i dagligvarebransjen og serveringsbransjen, og at de vil kartlegge hvordan dette kan gjøres. Stortingsmeldingen er også tydelig på forbrukernes rolle i å sikre målet om økt selvforsyning.
Dette var bakgrunnen for Monika Frisvold Vågan, 2. nestleder i Norges Bygdekvinnelag sitt budskap fra talerstolen.
-Skal vi få forbrukerne med på laget forutsetter dette at vi må spise mer norsk mat. Da må vi vite om maten vi spiser er produsert i Norge eller ikke.
I dag er det krav om opprinnelsesmerking av rent kjøtt, frukt og grønt. På brød og bakevarer vi kjøper i butikken stilles det ikke slike krav. Om ikke produsentene selv ønsker å fortelle om det, får vi som forbrukere ikke vite hvor råvarene kommer fra.
Likevel tror mange forbrukere at brødet og bakevarer de kjøper er norsk fordi de enten er merket med noe som ligner på et norsk flagg, bakt i Norge eller har navn som Norsk fjellbrød eller Hallingbrød.
Et annet eksempel er bakekjeden «Backstube», som lager og importerer frosne deiger fra Tyskland. Mange tror nok at bakevarene fra Backstube er norske, men de stekes bare i butikken. Disse matvarene utgjør i sum en stor andel av det vi spiser til daglig. Skal vi som forbrukere kunne bidra til økt selvforsyning må regjeringen legge til rette for at også brød og bakevarer opprinnelsesmerkes og villedende merking må ikke tillates, avslutter Monika Frisvold Vågan.