Jordbruksforhandlinger 2023: Velferdsordninger og matberedskap viktig for bygdekvinnene
Mangel på rettigheter ved svangerskap og fødsler viser at kvinner i landbruket ikke er likestilt med kvinner ellers i arbeidslivet. Å være bonde må være et yrke som kan kombineres med et familieliv på lik linje med andre yrkesgrupper.
Mangelfulle velferdsordninger kan være en av forklaringene på at kun 16 prosent av landets gårdbrukere er kvinner. Mange kvinnelige bønder må i dag tilbake til arbeidet på gården lenge før svangerpermisjon er over.
Kravet om bedre velferdsordninger i forbindelse med svangerskap og fødsel har vært løftet frem av Norges Bygdekvinnelag og jordbrukets forhandlingsutvalg gjennom mange år, og senest i 2022.
Her ble det forslått fra jordbruket helt konkrete forslag til endringer i dagens regelverk, deriblant behovet for å gjennomgå og revidere avkortingsreglene. Dette er bra, men dessverre kom staten ikke jordbruket i møte, sier Jorun Henriksen, leder i Norges Bygdekvinnelag.
I Hurdalsplattformen 2021-2025 heter det at velferdsordningene for jordbruket skal videreutvikles og det skal legges fram en egen plan om dette. Så langt har regjeringen ikke lagt frem en slik plan.
Norges Bygdekvinnelag ber derfor om at Norges Bondelag gjentar sine krav fra 2022 slik at jordbruket sikrer rekruttering av flere kvinnelige bønder for fremtiden, og at regjeringens handlingsplan for velferdsordninger blir realisert.
Matsikkerhet og nasjonal beredskap
I juni i år legger regjeringen frem en offentlig utredning (NOU) om totalberedskapen for Norge. Det er bra, for beredskap handler om mer enn våpen, sier Monika Frisvold Vågan, styremedlem i Norges Bygdekvinnelag.
Det handler om matsikkerhet og at alle land må ta ansvar for å produsere nok og trygg mat til egen befolkning og det handler om din kunnskap om å lage mat fra bunnen av.
I 2018 ga Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) ut brosjyren «Du er en del av Norges beredskap - RÅD OM EGENBEREDSKAP»
Den beskrev hva husholdningene må ha på lager for å holde ut i tre døgn som for eksempel to pakker knekkebrød per person og ni liter vann. Dette er selvfølgelig viktig.
Men, egenberedskap bør også handle om befolkningens bevissthet og kunnskap om å lage og ta vare på mat med utgangspunkt i de lokale og nasjonale matressursene våre.
Vi mener den tradisjonelle matkunnskapen vil være et viktig verktøy for fremtiden. Den kan hjelpe oss i arbeidet mot et mer bærekraftig forbruk av mat. Kunnskap som vil være relevant i bygging av den sivile beredskapen for landet vårt, og i arbeidet med å redusere matsvinn i den norske husholdningen.
Bygdekvinnene som matformidlere
Norges Bygdekvinnelag har over flere år jobbet målrettet med formidling av bærekraftig matkunnskap gjennom «Tradisjonsmatskolen». Med våre 430 lokallag har vi bygd en god infrastruktur for årlige aksjoner og lokale matkurs over hele landet. Dette har styrket organisasjonens rolle som nasjonal matformidler og som rådgivende organisasjon for UNESCO.
Norges Bygdekvinnelag ber derfor om at det settes av 2 millioner kroner for 2024-2025 over Jordbrukets Utviklingsfond til arbeidet med nasjonal matsikkerhet og beredskap.
Arbeidet skal bygge økt kunnskap hos forbruker og et ønske om å lære mer om bærekraftig forbruk av mat på norske ressurser. Tiltakene vil være nasjonale aksjoner og lokale matkurs.