Kronikk: Skolemat på FNs toppmøte
Skal vi oppnå FNs bærekraftsmål 2 om nok og næringsrik mat til alle og å utrydde sult, er skolemat til alle verdens barn et godt tiltak. Nå tar vi saken opp i FN skriver Utviklingsfondet og Norges Bygdekvinnelag.
Her kan du lese kronikken som stod på trykk i Nationen 16. september 2021.
Lovfestet rett til skolemat i Guatemala
Det er på høy tid å innføre et daglig skolemåltid til alle barn i Norge. Det vil være et løft for folkehelsa, sosial utjevning, skolemiljø og gode matvaner.
Flere land i verden har i dag et gratis skolemåltid. I Guatemala ble retten til skolemat for alle landets barn og unge lovfestet i 2017. Guatemala er et fattig land der store deler av befolkningen lider av underernæring. I tillegg til å sikre bedre ernæring og forebygge sult, sier loven at lokale produkter fra familiejordbruket skal prioriteres ved innkjøp av skolemat.
Selv om det er mange utfordringer knyttet til at loven blir fulgt i praksis, uttaler Chávez, en talsperson for småbønder i Guatemala:
- På tross av mangler ved skolematordningen må ordningen betraktes som et fremskritt for landet.
På FNs bord
23. september i år inviterer FNs generalsekretær António Guterres til historiens første toppmøte om verdens matsystemer. Der skal det diskuteres prinsipper og løsninger for hvordan fremtidens matproduksjon må innrettes for å nå bærekraftsmålene. Målet er sunnere, mer bærekraftige og rettferdige systemer for produksjon av mat.
Skal vi oppnå FNs mål 2 om nok og næringsrik mat til alle og å utrydde sult, er skolemat til alle barn et godt tiltak. I dag er 820 millioner mennesker i verden rammet av sult, ofte forklart som resultat av konflikter, klimaendringer, tap av naturmangfold og økonomisk tilbakeslag. Svaret for å bekjempe sult og underernæring handler om rettigheter og fordeling.
Skolemat på lokale ressurser
Utviklingsfondet, Norges Bygdekvinnelag, Norges Bondelag, Norsk Bonde- og Småbrukarlag og Spire har sammen sendt inn et forslag til FNs toppmøte om innføring av skolemat til alle barn i verden, tuftet på lokal produksjon av mat. Med dette forslaget ønsker vi å sikre retten til næringsrik mat til alle barn basert på bærekraftige og lokale matssystemer. Mat produsert av lokale bønder til et lokalt marked. For mange småbønder som i dag sliter med innpass i matmarkedet, kan dette bli en viktig inntektskilde som løfter dem ut av fattigdom.
Skolematinitiativet kan bli en realitet. På et formøte til FNs toppmøte i juli deltok 500 delegater fra 108 land, deriblant Norge. 2500 ulike løsningsforslag var kokt ned til 50. Skolemat basert på lokale matressurser er med videre og skal drøftes på FN-toppmøtet i september.
Skolemat må innføres i Norge
Norges Bygdekvinnelag og Utviklingsfondet mener at innføring av gratis skolemat til barn i Norge og resten av verden vil være bra for evnen til å lære, det gir motivasjon og vil kunne styrke lokal matkultur og næringsliv.
I en rapport fra OsloMet har et ekspertpanel av 34 uavhengige norske eksperter innen ernæring og folkehelse, vurdert norsk politikk opp mot internasjonal beste praksis for å skape sunnere matomgivelser. En av anbefalingene er at norske myndigheter bør trappe opp innsatsen for sunn mat i skolen, og at de bør pålegge alle kommuner å tilby et enkelt skolemåltid. (Torheim et. al.: Food-EPI, OsloMet 2020)[1].
I Vinje kommune får alle skolebarn et gratis måltid med ferskt brød, sunt pålegg, grønnsaker og frukt. Et slikt tilbud bør alle få. Vi mener et gratis skolemåltid er en investering i en best mulig fremtid for barna våre. Når det er mulig i Guatemala, bør vi klare å få til det samme her i Norge.
23. september kan FN konkludere med at skolemat tuftet på lokale matsystemer er et av flere sentrale tiltak for å nå bærekraftsmålene. Det er derfor viktig at norske myndigheter stiller seg bak forslaget, og at tiden nå er inne for å innføre en lovfestet rett til gratis skolemat for alle barn i Norge.
Jan Thomas Odegard, daglig leder Utviklingsfondet
Cesilie Aurbakken, generalsekretær Norges Bygdekvinnelag