Brandbu Bygdekvinnelag ble stiftet i mars 1924 og feiret med stort 90-års kalas i 2014. Laget har 32 medlemmer i 2019 og kan skilte med 2 nye siste året. 

Vi er aktive med:
* Matseminarer for barn og unge
* Andre kurs som er i tida!
* Åpne temamøter med spennende foredragsholdere og på interessante steder!
* Medlemsmøter
* Delta i "Krafttak mot Kreft"
* Lage og selge suppe under lokalt arrangement "Elvelangs Vigga"
* Delta på arrangementer i samarbeid med Landsbyen i Brandbu og Frivilligsentralen i Brandbu
* Tradisjonell juletrefest 6. dag jul.
* Delta i sentrale prosjekter som Tradisjonsmatskolen og Råvareaksjonen med fokus på bygg.
* OG andre påkommende og tidsaktuelle aktiviteter. 

Tilbakeblikk:
I forbindelse med at laget fylte 85-år i 2009 skrev Marit Tingelstad en kronikk, som du finner lenke til nederst i saken:

Marit Ajer og Margrethe Engen skrev også en sang til jubileet som vi gjengir i sin helhet her. 

Til Brandbu Bygdekvinnelags 85 års jubileum
18. mars 2009

Melodi: Jungmann Jansson

Atter er vi kommet sammen for å feire i vårt lag,
for å mimre, for å minnes mangt og mye til i dag.
I fra nitten tjuefire har vi holdt vårt lag i gang,
åttifem vi her markerer med en jubileumssang.

Det var den gang bonden kjøpte eget hus til felles sak,
snart han skjønte at han trengte kvinnen til å stå på bak.
Hvordan skulle han vel klare dette store hus og sal.
Uten kvinnehender varme, ville hygga nok bli skral.

Klok han var den arme bonde da han tok sin kvinne lill,
hit til huset for å ordne med det meste som sku` til.
For å lage hjemmehyggen i det store tomme hus,
for å skaffe no` til bordet og gi festen rette ˮsusˮ.

Det ble bondekvinnelaget, bolde damer troppet opp,
laget basar for å kjøpe kniv og gaffel, fat og kopp.
Siden ble det mye mer, stadig måtte noe til,
helt utrolig hva vi klarer dersom, hvis, vi bare vil.

Godt det da er mange hender i det store puslespill,
en kan bake, en kan smake, kanskje en kan kjøre bil.
En må sy og en må hekle blonder til no`n gardinfag,
en må også dikte sangen – en må si no` i et lag.

Gjøremål i rad og rekke gjennom travle, trange kår,
minner fra den første tiden i de ˮharde trevde årˮ.
Mye strev, men mest av hygge, moro var det alltid lell,
når no`n kjerringer kom sammen for å lage noe tell.

Nye folk og nye tiden, sorg og glede har vi hatt,
verst det var da lyn og torden slo ned huset vårt ei natt.
Så kom tider for å bygge, mye strev og tunge tak,
godt det var å være mange som gikk sammen for en sak.

Vi har drøftet my`og mangt i gjennom alle disse år,
mat og klær og barn og skole, alderdommens ˮbedre kårˮ.
Miljøvern og odelsrett og fram til EU og i dag,
jo, vi står på og markerer oss her i vårt bygdelag.

Husflid, håndverk, gamle skikker er òg med i vårt program,
prøver å ta vare på alt som kan gagne våre barn.
Fører liv og røre vid`re – hjelper til så bygda vår
kan bestå, er god å leve i – i mange, mange år.

Ha så takk du kjære bonde, for de mange gode år
vi fikk være med å dele dine gleder, dine kår.
Lage fest i bondestua, stryke skjorta, sy i knapp,
gå i lag med nabofrua og på Bergslia ta fatt.

Kari og Margrethe