Norges Bygdekvinnelags innspill til jordbruksforhandlingene 2024
Norge er fra naturens side et land av kjøtt og melk. Vi må derfor fortsette å prioritere tiltak som fremmer de produksjoner som gjennom beiting utnytter grasressursene til fôr, som bidrar til fellesgoder for samfunnet og befolkningens vilje til å støtte opp under norsk matproduksjon.
Bakgrunn for våre innspill
Regjeringen har nylig lagt frem Stortingsmeldingen Strategi for økt selvforsyning av jordbruksvarer og plan for opptrapping av inntektsmuligheter i jordbruket. Det er bra. Norge er det landet i verden med lavest selvforsyning.
Totalberedskapskommisjonen som leverte sin rapport i juni 2023 er særlig tydelig på at selvforsyningen i Norge må økes fra dagens nivå, beredskapslager av mat må bygges opp og matjorda må sikres mot nedbygging.
I løpet av 2024 vil helsemyndighetene legge frem nye nasjonale kostråd for Norge. Disse rådene vil mest sannsynlig gå i retning av redusert inntak av rødt kjøtt og økt inntak av frukt, grønnsaker, korn, belgvekster, oljevekster og nøtter. Dersom dette blir en realitet, vil det bety økt import av mat dersom vi ikke greier å tilpasse ernæringsrådene til norske forhold og at rådene sees i sammenheng med behovet for økt nasjonal selvforsyning og FNs mål om bærekraftige matsystemer.
På bakgrunn av dette har Norges Bygdekvinnelag spilt inn følge tiltak til jordbrukets forhandlingsutvalg:
- Styrking av de grovfôrbaserte næringene
- styrke produksjonen av norsk korn til menneskemat og proteinvekster gjennom matkornpartnerskapet.
- Øke konkurransekraften for norske grønnsaker gjennom tilskudd til investeringer i produsenteide lager og pakkerier
- Øke norskandelen av frukt og grønnsaker i offentlig innkjøp
- Økt satsing på planteforedling av norske poteter og kornsorter
- Potet som grønnsak må inn i de nye nasjonale kostrådene som «8 om dagen»
- Dyrking av olje- og proteinvekster i vekstskifte med korn
- Fortsette arbeidet med å styrke tollvernet for de produksjoner vi har geografiske og klimatiske forutsetninger for å produsere i Norge i dag og i fremtiden.
Ann Karin Hammer foto Håvard Rem Dag og Tid.
Praktisk matkunnskap er avgjørende for å nå økt selvforsyning
Økt selvforsyning forutsetter at forbrukerne etterspør norske matvarer og ser verdien av nasjonal matproduksjon. Kunnskap om å lage mat av næringsrike norsk råvarer er i dag i ferd med å gå tapt.
Norges Bygdekvinnelag ber derfor om at det settes av 5 millioner kroner for 2025-2026 over Jordbrukets Utviklingsfond. Dette skal brukes til tiltak for å øke den praktiske matkunnskapen og bruk av norske råvarer i husholdningene. Målet er økt selvforsyning, nasjonal matberedskap og bedre folkehelse. Ordningen rettes mot ideelle og frivillige organisasjoner.
Stord Bygdekvinnelag. Foto. Stord Bygdekvinnelag.
Viktig å prioritere velferdsordninger i landbruket
For Norges Bygdekvinnelag er det noe riv ruskende galt når en bonde må bruke sykepenger eller lønn fra jobben utenfor bruket, til å betale avløser som skal ta imot lam, melke eller gjødsle.
Mangel på rettigheter ved svangerskap og fødsler viser at kvinner i landbruket ikke er likestilt med kvinner ellers i arbeidslivet. Mange kvinnelige bønder må tilbake til arbeidet på gården lenge før svangerpermisjon er over. Skal jordbruket sikre rekruttering og være en attraktiv næring for flere kvinner i fremtiden, må yrket kunne kombineres med et familieliv på lik linje med andre yrkesgrupper.
Kravet om bedre velferdsordning i forbindelse med svangerskap og fødsel har vært løftet frem av jordbrukets forhandlingsutvalg gjennom en rekke forhandlinger uten at staten har kommet jordbruket i møte.
Det er derfor veldig positivt at avtalepartene nå sammen har levert rapporten Vurdering av velferdsordninger i landbruket.
Norges Bygdekvinnelag har de siste syv årene spilt inn til jordbruksforhandlingene krav om at avkortingsregelen må fjernes. En syk eller gravid bonde, som også har lønnet arbeid utenfor gården, får i dag tilskuddet til avløser ved sykdom og graviditet sterkt redusert fordi hun får sykepenger eller lønn fra sitt arbeid utenfor gården.
Arbeidsgruppen bak rapporten om velferdsordninger i jordbruket har lagt frem fire ulike alternativ for samordning med andre ordninger. Det er videreføring av dagens ordning, ingen samordning med lønnsinntekt og ytelser i det hele tatt, ingen samordning de første 16 dagene, og fjerning av samordning ved svangerskap og fødsel.
Norges Bygdekvinnelag ber derfor om at jordbrukets forhandlingsutvalg styrker velferdsordningene i landbruket. Dagens praksis med samordning i forbindelse med svangerskap og fødsel må fjernes. Å være bonde må være et yrke som kan kombineres med et familieliv på lik linje med andre yrkesgrupper.
