Norsk tradisjonsmat: Feitetysdag
I morgen begynner fasten, og tradisjonen tro skal fet mat stå på menyen i dag. Prøv gjerne vår oppskrift på fleskepannekake!
I dag, tirsdag 28.februar, er den siste dagen før fasten tar til - etter gammel katolsk skikk. Tradisjonen tilsier at man skal spise mye fet mat på denne dagen, for å forberede seg så godt som mulig til den lange fasteperioden som venter.
Hvilke retter som tradisjonelt ble brukt varierte fra sted til sted i landet. I boka Alle tiders Fjordamat (Åse Kongsvik og Kari Støfringsdal 2002) finner vi følgende erindring fra Hornindal:
Til middag vart det servert rømmegraut. Dei hadde under(onde)-graut og over(øve)-graut i grautfatet med rømmegrautsfeitt, sirup og "søtekake" til. Alle åt av same fatet, og var der mange personer hadde dei fleire fat. Nonsmatene var salta griserygg kokt saman med poteter og kålrabi. Til dette hadde dei bløytt flatbrød, bløytt i krafta, og fløtskål. Dei laga rullar av flatbrødet og duppa det i fløtskåla. Fløt var avskumma feitt av kjøt og fleskekraft.
Mange navn på feitetysdag
Rundt om i landet finner vi mange ulike navn på denne dagen før fasten. "Sjumålsdagen", "kvitetysdag" og "grauttysdag" er noen eksempler. Hos enkelte er også dagen kjent som den store "pannekakedagen".
Derfor velger vi i dag å dele en oppskrift på fleskepannekake, som vel burde dekke flere av dagens betydninger og tradisjoner.
Fleskepannekake
Vanskelighetsgrad Middels
Tilberedningstid 40-60 min
4 porsjoner
Ingredienser
12 skiver lettsaltet flesk
8 ss hvetemjøl
1 ts salt
4 dl mjølk
4 stk egg
Fremgangsmåte
Bland sammen mel, salt melk og egg til ei jevn røre. La den stå i en halv time.
Stek fleskeskivene. Legg 3 fleskeskiver i panna, hell over røre, dryss over litt gressløk om ønskelig, stekes på svak varme, snu og del opp og anrett på tallerken. Poteter og reven gulrot passer utmerket sammen med fleskepannekakene.
Oppskriften er hentet fra Norges Bygdekvinnelags gamle oppskriftsdatabase. Oppskriften er sendt inn av Odal Bygdekvinnelag (Tidligere Mo Bygdekvinnelag).
Fra sommeren 2017 vil du finne flere tradisjonsoppskrifter på vårt nye nettsted; norsktradisjonsmat.no.
- Faste betyr "holde fast ved", og er tida før påske der man gir avkall på visse matslag og gleder som ellers var naturlig
- Fasten varte i 40 dager, like lenge som Jesus fastet i ødemarka og Moses fastet på Sinaifjellet
- Fasten starter 40 dager før påskeaften (søndager ikke regnet med). Askeonsdag er den første dagen i fasten
- De viktigste reglene var at man ikke skulle nyte kjøtt- eller fleskemat, og ellers være mest mulig stille
- Selv om fasten i kirkelig regi tok slutt ved reformasjonen var fasten såpass innarbeidet hos folk at de holdt fast ved den
Kilde: Alle tiders Fjordamat, Åse Kongsvik og Kari Støfringsdal (2002)