Nostalgi: Grethes jul

Dersom jeg skulle bekrive julen med ett ord, så måtte det være tradisjoner. Både førjulstiden og juledagene var preget av tradisjoner, noe som gjorde at vi visste hva som var i vente og som førte til positive forventninger. Vi gledet oss alltid til jul.

Førjulstiden innebar forberedelser. Det skulle vaskes, bakes og lages juletrepynt. Vaskingen var det mor som tok seg av. Vi barna deltok litt med baking, men jeg tror nok vi var flinkest til å smake på baksten.

Julebaksten

Vi var ikke så opptatt av antall sorter, men det var nøye å ha de riktige sortene, de vi hadde hvert år. Hjemme hos oss var det bl.a. sirupssnipper, men hos oss kaltest de spikkelasjer. Videre måtte vi ha napoleonshatter, tyske skiver, serinakaker, berlinerkranser og smultringer. Det var lov å smake litt før jul, men det måtte begrenses. Vi var jo fem barn og en far som alle var glad i mors julekaker. Et år syntes mor at det minket litt for fort i kakeboksene, så hun bestemte seg for å gjemme de frem til jul. Hun mente å funnet et lurt gjemmested, klesskapet på foreldresoverommet. Men overraskelsen var stor da boksene ble tatt frem lille julaften. Boksen med spikkelasjer var nesten tom. Det var fars favorittkaker, så det var ikke vanskelig å forstå hvem som var synderen.

Foto: snl.no/Eva Narten Høberg.

Juletre

Vi laget juletrepynt av glanspapir, korger og lenker. Det var gjerne når vi holdt på med dette at vi fikk smake på julekakene. Da var vi samlet rundt kjøkkenbordet.

Det var faste rutiner for når og hvordan juletreet skulle pyntes, og selvfølgelig for hvor stort det skulle være. Juletreet var et grantre, og det skulle være så stort at julestjernen i toppen akkurat nådde opp til taket. Det skulle pyntes lille julaften om kvelden. Da vi var små, ble det pyntet etter at vi barna hadde lagt oss, slik at vi først fikk se det når vi sto opp julaften. Pakkene ble lagt under treet før middag på julekvelden.

I tillegg til pynten vi barna hadde laget, var det alltid glitter og lenker av norske flagg på treet (mor var nøye på dette med flagg), samt kuler og figurer. Både glitter og flagg skulle henge fra toppen av treet og vannrett nedover, ikke rundt treet, slik vi ofte ser i dag. Korgene skulle henge nederst på treet, mens kuler og figurer var jevnt fordelt over hele treet. Før jeg begynte på skolen, hadde vi levende lys på juletreet. Disse ble bare tent på julaften om kvelden, og de ble selvfølgelig slukket når vi skulle gå rundt juletreet.

Foto: Grethe Brundtland.

Julaften

Julaften var det risengrynsgrøt til lunsj, og i grøten var det én mandel. Den som var heldig å få mandelen, fikk en marsipangris i premie. Men etter hvert ble det klart at ingen av oss var spesielt glad i marsipan, så da ble grisen byttet ut med en sjokoladefigur.

Tid for middag var gjerne mellom klokka 17 og 18, og som for de fleste andre vestlendinger var det pinnekjøtt som sto på menyen. Små barn er sjelden begeistret for pinnekjøtt, og da fikk de pølser. Til pinnekjøttet ble det servert kålrabistappe og poteter. Far likte bedre å ha litt potet i stappen enn å spise poteter ved siden av, og den tradisjonen holder jeg på fremdeles. Det gir stappen en rundere smak.

Tradisjonsmat til jul? Sjekk alle oppskriftene på Norsk Tradisjonsmat

Så kom den store tålmodighetsprøven for oss barna. Det skulle vaskes opp før julegavene ble åpnet. Jeg synes å huske at vi sukket over denne tradisjonen hvert år, men den ble holdt i hevd. Oppvasken tok jo litt tid, for det var før oppvaskmaskinen hadde gjort sitt inntog i de norske hjem.

Julegavene

Endelig kom det store øyeblikket vi hadde ventet på hele dagen, åpning av julegaver. Vi fikk gjerne klær vi hadde ønsket oss, og gleden var like stor for myke som for harde pakker. Et år hadde to av brødrene mine ønsket seg nye ytterjakker, og det fikk de. Det var rusket vær denne julekvelden, men de måtte likevel ut og prøve jakkene med en gang. Jeg husker godt den gangen jeg fikk en aprikosfarget strikkejakke og en nål i tinn, formet som et lønneblad. Nålen var nydelig på jakken, og jeg sto lenge foran speilet denne kvelden og bare gledet meg over det vakre jeg hadde fått.

Avslutning av julekvelden

Når pakkene var åpnet og julepapiret ryddet bort, var det tid for gang rundt juletreet. Vi var heldigvis så mange at vi klarte å lage en ring helt rundt treet. For hvert vers vi sang, endret vi retning for hvor ringen beveget seg. Vi sang både julesalmer og julesanger.

Så var det tid for julekaker. Men nå var som regel vi barna både trette og vel fornøyde, så det ble ikke mye kakespising på oss.

Foto: Grethe Brundtland.

Juledagene

Første juledag var en stille dag, og en holdt seg hjemme. Hadde vi fått nye brettspill i julegave, ble disse flittig brukt denne dagen. Andre juledag var besøksdagen. Både mor og far kom fra store søskenflokker, og mor var flink til å samle familien fra begge sider. Så jeg tror knapt at det var en eneste jul uten at vi hadde familiebesøk andre juledag. Disse besøkene gledet vi oss til.

Slik jeg husker julen hjemme hos mor og far, var det glede og samhold, både i kjernefamilien og i storfamilien.