Hopp til hovedinnhold

Cesilie Aurbakken, generalsekretær (tv) og Jorun Henriksen, leder (th). Høring på statsbudsjettet i Stortinget i dag. Foto. Norges Bygdekvinnelag.

Poteten må få et sterkere importvern

For å styrke selvforsyningen i Norge på norske ressurser må regjeringen bruke tollvernet mer aktivt enn i dag og for de produksjoner som utgjør ryggraden i vår nasjonale matproduksjon. Dette var budskapet fra Norges Bygdekvinnelag til høring på statsbudsjettet i næringskomiteen i dag.

Norges Bygdekvinnelag er fornøyd med at regjeringen i sum har stort fokus på nasjonal matsikkerhet og beredskap blant annet ved beredskapslager for matkorn, en strammere jordvernpolitikk og økt selvforsyning gjennom styrking av konkurransekraften mot import.

IMPORTVERN

For å styrke selvforsyningsgraden og markedet for norske matvarer foreslår regjeringen overgang fra kronetoll til prosenttoll på issalat, sellerirot, rødbeter og kålrot. Omleggingen er viktig, og det er bra at regjeringen har startet opp denne prosessen. Men det er for få produkter for at det skal kunne gi noen effekt på graden av selvforsyning.

Et strengt importvern er helt avgjørende for at vi i fremtiden skal kunne produsere mat til egen befolkning på egne ressurser. Da må importvernet brukes aktivt slik at det gir lønnsomhet og forutsigbarhet for bonden å produsere den maten vi har geografiske og klimatiske forutsetninger for å produsere i Norge. Poteten er et eksempel på en råvare som vi kan produsere mange steder i landet og som vi burde være selvforsynt med.

Regjeringens forslag om å innføre prosenttoll bør derfor omfatte langt flere produkter og produksjoner enn det som foreslås i forbindelse med statsbudsjettet. Det vil kunne gi oss som forbrukere stabil tilgang på et mangfold av norske matvarer i butikk, og trygghet rundt nasjonal matsikkerhet og matberedskap.

JORDVERN

Vern av matjord er en forutsetning for at vi kan produsere mat i Norge, opprettholde en nasjonal matberedskap og sikre forbrukernes rett til å velge norsk, trygg og næringsrik mat basert på lokale ressurser. Regjeringen har gjennom den nye jordvernstrategien endret maksimal omdisponering av dyrka mark fra 3 000 til 2 000 dekar årlig, og det er i budsjettet gitt en økning i midler til kommunenes egne strategier for vern av matjord. Det er et skritt i riktig retning. Men tiltakene har liten virkning når kommuner som Time i Rogaland likevel kan vedta utbygging av et datalagringssenter på rundt 1 500 mål av den beste jorda for matproduksjon i Norge. Et slikt prosjekt er ikke forenlig med behovet for et strengt jordvern.

Norges Bygdekvinnelag mener all nedbygging av matjord må stoppes og at det innføres et forbud mot opsjonsavtaler. Det må være statens ansvar å styre arealpolitikken. Den kan ikke overlates til utbyggere og enkeltbønder.

MATKUNNSKAP ER MATBEREDSKAP

Totalberedskapskommisjonen leverte i juni sin rapport «Nå er det alvor», om hvordan vi forbereder oss best før en krise eventuelt inntreffer. For eksempel dersom vi plutselig ikke kan kjøpe fisk, kjøtt eller hvetemel i matbutikken. Norges Bygdekvinnelag finner mange gode råd om tilgangen på råvarer og hva vi skal ha i beredskapslageret vårt, men for oss bygdekvinner er praktisk matkunnskap en sentral del av beredskapen. Denne kunnskapen opplever vi er uteglemt av kommisjonen og den inngår heller ikke som et ledd i den nasjonale matberedskapen for Norge.

Beredskap må også handle om befolkningens bevissthet og kunnskap om å lage og ta vare på mat med utgangspunkt i de lokale og nasjonale matressursene våre.

Hva hjelper det med mer selvforsyning og økt lagerhold om vi ikke har kunnskap om hvordan lage mat når komfyren står der taus og mørk, uten strøm? Når vi mangler kunnskap om hvordan lage næringsrik og mettende mat når vi bare har tilgang på et fåtall av råvarer? Eller ikke vet hvordan vi lagrer maten vår i flere uker, uten fryser og kjøleskap?

Norges Bygdekvinnelag har over flere år jobbet målrettet med formidling av tradisjonell matkunnskap. Dette har styrket organisasjonens rolle som nasjonal matformidler. I 2018 fikk vi UNESCO status for denne kunnskapen.   

Norges Bygdekvinnelag mottar organisasjonsstøtte over Landbruks- og matdepartementets budsjett. Støtten har vært holdt uendret siden 2012. Arbeidet med å ta vare på og formidle den tradisjonelle matkulturen gjøres på frivillig basis av bygdekvinner over hele landet. Å øke støtten vil være en god investering i å bygge totalberedskapen for Norge.

Vi ber derfor om at organisasjonsstøtten til Norges Bygdekvinnelag økes fra 400 000 kroner til 1 000 000 kroner.

 

Norges Bygdekvinnelags innspill til Prop. 1 S (2023-2024) - LMDs budsjett.pdf