Slik reddes bundadsfaget i Østfold

I mange år har Østfold Bygdekvinnelag kjempet for bunaden de eier rettigheten til.

En utfordring har vært at Lier Husflid har solgt «Østfoldbunaden Løkendrakten» uten avtale med Østfold Bygdekvinnelag. Også Norske Bunader har solgt bunaden uten avtale, med produksjon i Kina. Fylkeslaget har brukt store ressurser og advokat for å få stoppet salget fra selskapene, uten hell. 

DET KOMMER FÅ NYE BUNADSTILVIRKERE TIL

Samtidig har bygdekvinnene tatt tak i utfordringen med at bunadstilvirkerne stadig blir eldre. Mange av dem som syr Østfoldbunaden er pensjonister og det kommer få nye syere til.

I 2014 bestemte derfor fylkesstyret og bunadsnemnda i Østfold Bygdekvinnelag for å ta grep. Tidligere fylkesledere, Anna Grønnerød og Liv Ragni Kjos, startet arbeidet.

– Vi håpet å vekke folks bevissthet. En bunad skal ikke bare være billigst mulig. En bunad er en nasjonaldrakt. Nasjonaldraktene våre skal ikke sys i Kina, sier Liv.

KONTAKTET VIDERGÅENDE SKOLER

– Vi kontaktet fylkesledere i Bygdekvinnelaget for å høre om noen drev med bunader. Tilbakemeldingen var at få fylkeslag var engasjert i dette. Østfold Bygdekvinnelag må tenke framover. Derfor tok vi kontakt med aktuelle videregående skoler, forklarer Anna.

De kontaktet undervisningsavdelingen i Østfold fylkeskommune for å høre om det kunne opprettes egen klasse for bunadstilvirkere og om det kunne gis ekstra tilskudd til lærebedrifter. De forhørte seg også hos Institutt for Bunad og Folkedrakt om utdanningsmuligheter og eventuell finansiering. I tillegg tok Anna og Liv kontakt med Glemmen, Mysen og Kalnes videregående skoler og deres design- og håndverkslinjer, for å høre om interessen for faget.

ELEVENE ØNSKER Å UTDANNE SEG

Etter møtene med skoleverket kunne bygdekvinnene konkludere med at noen egen klasse for bunadstilvirkere var vanskelig å få gjennomført. Mer gledelig var det å høre at flere elever ved de videregående skolene var positive til yrkesveien og at tilgang på lærlingplasser var viktig. I et møte med skolene, forhandlerne og Opplæringskontoret for små håndverksfag, så de mulighetene for at elevene kunne hospitere tre til fem dager i en bunadsbedrift for å se om bunadsfaget var noe for dem. Bygdekvinnene fortsatte ferden til forhandlerne for å høre om de tok i mot lærlinger. Lærlingperioden varer i to år.

– Utfordringen med å finne lærlingplasser er at bunadprodusentene er små bedrifter og har små ressurser. De har så mye å gjøre og tør ikke påta seg å ta inn ufaglærte, sier Liv.    

Det offentlige prøver å legge til rette for at elever skal velge fag som bunadtilvirkning. De små håndverksfagene får ekstra tilskudd og de statlige satsene for lærlinger er høyere. Dessverre er det ikke nok til å skaffe lærlingplasser, det trengs bedrifter også.

ØSTFOLD BYGDEKVINNELAG STARTET EGET FOND

Kunne Østfold Bygdekvinnelag gjøre noe med den økonomiske utfordringen? Som rettighetseiere til bunader får fylkeslaget inn overskuddet fra provisjonssalg på bunad og sølv.  Under fjorårets årsmøte i Østfold Bygdekvinnelag ble det bestemt at siste års overskudd på bunadssalget, 40 000 kroner, skulle settes på et fond for å støtte lærlinger og læringbedrifter. I år satte fylkeslaget av nye 60 000 kroner til fondet. Nå skal det utarbeides kriterier for bruk av disse pengene.

VANDREUTSTILLING MED FAGDAGER

I 2015 gikk vandreutstillingen «Østfolds vakre bunader»  sin seiersgang gjennom fylket. Utstillingen var et samarbeid mellom Østfold Husflidslag, Østfold Bygdekvinnelag, Husflidskonsulentene og Østfoldmuseene. Over 4 000 besøkende fikk i løpet av utstillingsåret se Østfolds husflidslag og Østfold Bygdekvinnelags bunader og bunadssølv. Vandreutstillingen ble satt opp på åtte utstillingssteder.

Det ble også arrangert to fagdager i Moss og Eidsberg med dyktige foredragsholdere fra bunadsfaget.  For å markedsføre faget bunadstilvirker, ble det arrangert fire skoledager der elever fra fylkets tre videregående skoler med linjer for design og håndverk/design og tekstil ble invitert til vandreutstillingen. Elevene fikk høre om utdanningsmuligheter, ikke bare for bunadtilvirkerfaget, men også for andre små håndverkfag. De fikk lære om Østfoldbunadene og fikk en god orientering om rekonstruksjon og søm av bunader. Tidligere lærling i bunadtilvirkerfaget, Jeanette Jørgensen, har gått på tekstil og håndverk på Glemmen videregående skole og fortalte om livet som lærling. Bygdekvinnene og husflidslagsmedlemmer stilte opp med gratis lunsj til elevene.

– Vi kalte det en «annerledes historietime». Tilbakemeldingene var gode, forteller Anna.

SKAPER NYE LÆRLINGEPLASSER - LITT ETTER LITT

Er det blitt flere lærlinger og lærlingbedrifter? Anna og Liv konkluderer med at ting tar tid. En av forhandlerne har tatt inn lærling, mens en annen er i tenkeboksen.

– Det er mulighet for at to forhandlere kan dele på en lærling. Vi håper fondsmidlene våre stimulerer forhandlere til å ta inn lærlinger. Vi vet at det finnes interesserte elever, sier Liv.

VI MÅ HEVE STATUSEN TIL HÅNDVERKSFAGENE

Østfold Bygdekvinnelag deltar i et prosjekt i regi av opplæringskontoret for små håndverksfag, «Samarbeid skole/arbeidsliv». Det er satt opp liste over bedrifter som kan ta imot elever til utplassering, noen er også interessert i å ta imot lærlinger. Det er utformet en mal for avtaler mellom lærlinger og lærlingbedrifter og det er laget en egen informasjonsbrosjyre. Under utdanningsmessen i Østfold 2015 hadde prosjektet egen stand der Jeanette fortalte om lærlingordningen. Hun jobber hos Husfliden i Moss, en av bunadsforhandlerne til Østfold Bygdekvinnelag.

– De fleste av Smaalenenes Mannsbunad er sydd av Jeanette Jørgensen og Turid Gilland. Jeanette tok svennebrev i faget bunadstilvirker, og er også sekretær i prosjektgruppa «Samarbeid skole/arbeidsliv», forteller Liv.

Prosjektgruppa har sendt brev til fylkeskommunen der de uttrykker bekymring for nedlegging av håndverkslinjer i videregående skoler, og har tatt kontakt med NHO Østfold med ønske om møte.

– Statusen til håndverks- og yrkesfagene må bli høyere. Håndverksfagene må tilbake i grunnskolen og lærere må utdannes i disse fagene, sier Anna.

– Rådgivningstjenesten ved ungdomsskolene må bli flinkere til å informere om håndverksfagene. Vi trenger kreative og flinke folk til håndverksfagene og dem som har interessen, sier Liv.

Flere artikler fra Bygdekvinnelaget om bunad og bunadstilvirkning:

- Bunadssyerne er i ferd med å dø ut​