Kritisk til jordbruksmeldingen

Her kan du lese Norges Bygdekvinnelags brev til næringskomiteen:

Brev til næringskomiteen

Norges Bygdekvinnelag er en frivillig organisasjon med 14.000 medlemmer og utgjør en gruppe bevisste forbrukere. Vi er opptatt av levende bygder, arbeidsplasser, et mangfold av matvarer og en trygg matproduksjon over hele landet.

Jordbrukets viktigste samfunnsoppdrag er å produsere nok mat, trygg mat og et bredt utvalg av matvarer til den norske befolkningen. Sammen med en jordbruksproduksjon og verdiskaping over hele landet, utgjør dette de grunnleggende verdier og målsettinger for norsk jordbrukspolitikk.

Norges Bygdekvinnelag deltar på høringen fordi vi mener regjeringens forslag til en ny politikk vil svekke disse verdiene, hvor hensynet til en kostnadseffektiv matproduksjon skal veie tyngst.

Norges Bygdekvinnelag mener forslaget til ny jordbrukspolitikk med avregulering og mer markedsretting av jordbruket, kombinert med regjeringens tidligere forslag om endringer i eiendomsregelverket, vil medføre en uheldig utvikling for norsk matproduksjon. Norges Bygdekvinnelag mener forslaget vil undergrave det samfunnsoppdraget som ligger til næringen og være i strid med Stortingets overordnede mål for norsk jordbruk og matproduksjon.

Den samlede summen av de foreslåtte endringene vil føre til økt sentralisering og strukturrasjonalisering i det norske landbruket. Dette vil gi negative konsekvenser for bosetting, sysselsetting, rekruttering, likestilling og sentrale forbrukerinteresser som varemangfold og dyrevelferd.

Matproduksjon, markedsordninger og forbrukernes interesser

Som forbrukere og bygdekvinner mener vi det er viktig med en matproduksjon over hele landet og et mangfold av matvarer. Det er stor tillitt til at maten som produseres i Norge er trygg, og i alt 92 prosent av befolkningen sier de vil ha et landbruk av samme omfang som i dag.

Det er en klar sammenheng mellom eksisterende markedsordninger, mulighetene for tradisjonell matproduksjon og et stort matmangfold over hele landet.

I forslaget til ny jordbruksmelding heter det at forbrukernes interesser og etterspørsel skal stå i fokus. Samtidig foreslår regjeringen å avregulere markedsordningene for svinekjøtt, egg, geitemelk, korn, frukt og potet.

I Norge, som i de fleste land, gjøres det regulering av markedene for jordbruksvarer. Dette er nødvendig for å sikre balanse i markedet med den hensikt å gi forbrukerne stabile forsyninger og priser, samt at regulator er pålagt å hente råvarer fra alle produsenter uavhengig av reisevei eller volum. Det er nettopp dette systemet som sikrer et mangfoldig landbruk over hele landet.

Norges Bygdekvinnelag mener de foreslåtte endringene i markedsordningene vil undergrave målet om en bærekraftig matproduksjon over hele landet, innovasjon og utvikling.

Innovasjon og utvikling av lokal mat

I forslaget til ny jordbruksmelding vises det til at målet om omsetning av lokal mat skal økes fra dagens 4,8 milliarder til 10 milliarder i 2025. Det er bra. Vi som forbrukere og bygdekvinner heier på innovasjon og utvikling av nye produkter basert på lokale råvarer og mattradisjoner.

For produsenter som vil satse på videreforedling og salg av lokal mat, er markedsordningene helt vesentlige. Matprodusenter som starter med nye produkter gjør dette med basis i, og kombinasjon med, den tradisjonelle produksjonen. Produsenter som satser på reiseliv er avhengig av et levende kulturlandskap og gårder i drift som en del av konseptet.

Et godt eksempel på sammenhengen mellom innovasjon og markedsordninger er Kraftkar fra Tingvoll. Kraftkar er kåret til verdens beste ost. Kristin Waagen, produsenten bak osten, har uttalt at Kraftkar aldri kunne blitt produsert uten mottaksplikten og mulighetene for å utnytte grovforressursene i melkeproduksjonen på gården i Møre og Romsdal. Eiker gårdsysteri sier det samme. De hadde aldri turt å satse uten TINEs mottaksplikt. Disse er bare to av 1.500 dyktige lokalmatprodusenter over hele Norge. I tillegg bidrar TINE på flere andre områder, blant annet gjennom distribusjon, til økt lokalmatproduksjon og varemangfold.

Den veksten og utviklingen vi ser i lokal mat og mangfoldet av matspesialiteter fra hele landet hadde ikke vært mulig uten et velfungerende system for markedsregulering.

Regjeringen foreslår å fjerne mottaksplikten for geitemelk. Det betyr at sikkerheten for levering av melk til videreforedling, som for eksempel hvite oster av høy kvalitet som Kvitlin og Balsfjord, svekkes. Hvite geitoster har et stort markedspotensial på grunn av sin unike smak og bruk av lokale grasressurser til fôr. I mange land er hvit geiteost svært populært som fore eksempel Chevre i Frankrike.  Mange produsenter i Norge har dessuten gjennom prosjektet ”Friskere geiter” satset og investert i denne produksjonen og med gode resultater. Ved å fjerne mottaksplikten mister produsenten forutsigbarheten i leveranser til forbruker. Dersom markedet skal styre prisen på geitemelk kan kostnadene bli for store til at det er lønnsomt å hente melken hos dem som produserer lengst unna meieriet.

De samvirkebaserte markedsordningene er sentrale virkemidler for å sikre forbrukernes interesser gjennom en forutsigbar matproduksjon og mulighet for innovasjon og utvikling over hele landet. Norges Bygdekvinnelag ber derfor næringskomiteen medvirke til at dagens markedsordninger i jordbruket ikke svekkes, men tvert i mot videreføres og videreutvikles.

 Landbrukets rolle som verdiskaper i bygdene

Norsk landbruk og matindustri utgjør i dag den største vareproduserende verdikjeden i fastlands-Norge med rundt 90.000 arbeidsplasser. I tillegg kommer et stort antall lokale arbeidsplasser og tjenester som springer ut av gårdens ressursgrunnlag som produksjon av matspesialiteter, reiselivsbedrifter eller andre lokale servicetilbud. Potensialet for framtidig sysselsetting og verdiskaping er stort, men fordrer en politikk som fortsatt bidrar til en spredt og variert bruksstruktur.

I alt 420 kommuner i Norge har arbeidsplasser som er tilknyttet landbruket. Dette viser hvilken betydning jordbruket har for lokale arbeidsplasser, bosetting, utvikling av nye næringer og verdiskaping. For kvinner er særlig arbeidsplasser knyttet til lokal mat viktig da kvinner utgjør en stor andel av dette produsentmiljøet.

Norges Bygdekvinnelag er opptatt av at det skal være attraktivt å bo i bygdene og da er gode arbeidsplasser og lokalt næringsliv en grunnleggende forutsetning.

I regjeringens forslag til ny jordbruksmelding foreslås det en endring i antall kvoteregioner fra 18 til 10. Dette forslaget kombinert med forslag til endringer i markedsreguleringene vil gi direkte konsekvenser for den rollen jordbruket spiller i hele landet. Større regioner kan bety økt konsentrasjon av melkeproduksjonen og færre lokale arbeidsplasser i bygdene.

Velferdsordningene under press

Forskning viser at gode velferdsordninger i landbruket er viktig for rekruttering, spesielt av kvinnelige gårdbrukere. Kun 14 prosent av norske gårdbrukere er kvinner.

I dag består velferdsordningene av en rekke ordninger som trer i kraft for å sikre gårdbruker mulighet for ferie, fritid og økonomisk og sosial sikkerhet ved sykdom på linje med andre grupper. Gjennom Norske Landbrukstjenester får gårdbruker kvalifiserte avløsere når det trengs, blant annet gjennom landbruksvikarordningen som har stilt som garantist for beredskap ved sykdom. Et slikt system har gitt gårdbruker trygghet som næringsdrivende i et yrke som krever høy kompetanse og rask respons ved eventuell sykdom. En husdyrprodusent har ansvar for dyrene sine 24 timer i døgnet, også når hun er syk.  

Regjeringen foreslår å avvikle tilskuddet til avløsning ved ferie og fritid som øremerkede midler og overføre pengene til husdyrtilskuddet. Konsekvensen kan bli at det kompetansemiljøet som Norske Landbrukstjenester representere blir svekket, og at gårdbrukere ikke ser seg rå til å ta ut ferie og fritid gjennom leie av kvalifisert arbeidskraft.

Norges Bygdekvinnelag mener regjeringens forslag om å avvikle tilskuddet til avløser ved ferie og fritid, svekker velferdsordningene i jordbruket som et kollektivt gode på lik linje med andre grupper i samfunnet. Norges Bygdekvinnelag vil be regjeringen om å videreføre avløsertilskuddet slik det fungerer i dag og som et målrettet virkemiddel i arbeidet med rekruttering og likestilling i næringen.

Nasjonal matsikkerhet og beredskap

I forslaget til ny jordbruksmelding framgår det at regjeringen vil styrke den globale velferdsutviklingen og matsikkerheten gjennom en friere handel med landbruksvarer.

Økt kjøpekraft fra en større befolkning, klimaendringer, press på naturressurser og stigende råvarepriser har gjort spørsmålet om nasjonal matsikkerhet svært aktuelt. Global matsikkerhet sikres ved at alle land utnytter sine naturgitte forutsetninger. I dag er kun 14 prosent av den globale kornproduksjonen tilgjengelig i handel.

FAO har anslått at nærmere 900 millioner mennesker lider av sult i dag. For å sikre nok mat til alle sier FAO at matproduksjonen i verden må øke med opp til 70 prosent.

Gjennom FN har alle stater forpliktet seg til å sørge for matsikkerhet for egne innbyggere. Med en selvforsyningsgrad i Norge på under 50 prosent og nedbygging av verdifull matjord, er Norges matforsyning sårbar.    

Norges Bygdekvinnelag mener Norges matsikkerhet og beredskapsevne svekkes gjennom økt internasjonal handel med matvarer. Alle land må legge til rette for å utnytte og verne om sine jordressurser for å sikre nasjonal matforsyning. Ved å produsere mat til egen befolkning avlaster vi verdensmarkedet og kan holde prisene nede for dem som trenger det mest. For Norges del handler matsikkerheten om et sterkt importvern, vern av matjord og at det legges til rette for utnyttelse av nasjonalt ressursgrunnlag med matproduksjon over hele landet.

Ellen Krageberg                                                                                Cesilie Aurbakken

Leder                                                                                                 Generalsekretær

Norges Bygdekvinnelag                                                                    Norges Bygdekvinnelag