Hopp til hovedinnhold
Trenger trim og trivsel: Alzheimerrammede Solveig og ektemannen Tor Eliassen er enige om at de begge trenger dagaktivitetstilbud for Solveig på gården Lillehov i Løten. Tilbyder Ingunn Sigstad Moen (til høyre) brenner for aktivitetstilbud for personer med demens. På gården blir det nå laget en egen trimrunde rundt et jorde. Foto: Anette Strand Sletmoen, Nettverket Inn på tunet Hedmark.

Trenger trim og trivsel: Alzheimerrammede Solveig og ektemannen Tor Eliassen er enige om at de begge trenger dagaktivitetstilbud for Solveig på gården Lillehov i Løten. Tilbyder Ingunn Sigstad Moen (til høyre) brenner for aktivitetstilbud for personer med demens. På gården blir det nå laget en egen trimrunde rundt et jorde. Foto: Anette Strand Sletmoen, Nettverket Inn på tunet Hedmark.

Kronikk i Bondebladet: Skulle ønske vi hadde trua

​Vi bygdekvinner heier på bygdegründeren. Jo flere gründere, jo flere arbeidsplasser skapes, som bidrar til et livsgrunnlag for flere i distriktene.

Derfor er det positivt at regjeringen har kommet med to grep for å få flere gründere, en er gründermeldingen for landbruket og en er gründerplanen for hele landet. Felles for de to er at løsningen for å få flere kvinnelige gründere er å satse på tradisjonelle kvinneyrker innen helse- og omsorgssektoren. I et intervju med Bygdekvinner, forklarer Monica Mæland at om vi får flere kvinnelige gründere i helse- og omsorgsnæringen, så vil vi se nye løsninger på utfordringer knyttet til behovet for arbeidskraft og innovasjon innen sektoren, og ikke minst, det vil føre til flere kvinnelige gründere. Tidligere Mat- og Landbruksminister, Sylvi Listhaug fulgte opp med å trekke fram markedsmuligheter for gårder som tilbyr Inn på tunet-tjenester for demente. Innen fem år har Norges kommuner plikt til å tilby hjemmeboende demente aktivitetstjenester, og det mente Listhaug ville komme til å skape en økende etterspørsel fra kommunene etter helsetilbud fra norske gårder.

Så langt er vi optimistiske og har tro på regjeringens prosjekt. Men så er det som så ofte før, tiltak regjeringen presenterer harmonerer ikke så godt med annet regelverket i landbruket. Vi tenker i denne omgang på velferdsordningen for gårdbrukere, når de blir syke eller går ut i svangerskapspermisjon.

I dagens tilskuddsordning for avløsning ved sykdom og fødsel, kan en bonde få opptil 1500 kroner i tilskudd om dagen til å lønne en vikar. Denne pengepotten bevilges over jordbruksoppgjøret. Har du lønn utenfor gården eller mottar stønad fra NAV, vil det føre til at du får skåret ned på det daglige tilskuddet du kan bruke til å betale vikaren din. Tilskuddsordningen slår derfor urettferdig ut mot husdyrbrukere som også jobber deltid utenfor bruket.

Har vi et gårdbrukerpar, der den ene jobber heltid på bruket og den andre har 100 prosent stilling utenfor bruket, vil gårdbrukeren få fullt tilskudd til vikar, om hun blir sykemeldt. Også den som har lønnet arbeid utenfor bruket, vil ha opptjent fullt inntektsgrunnlag for sykepenger. Jobber derimot begge 50 prosent på gården, og har 50 prosent lønnet arbeid utenfor gården, vil de oppleve å få fratrekk i tilskudd til vikar fra lønnen de har utenfor bruket. I en del tilfeller vil fratrekket være så stort at det blir lite tilskudd igjen.

Urettferdig må det også oppleves for en som i tillegg til å være bonde, er ansatt deltid i et snøbrøytingsfirma, og ved sykdom får fratrekk i tilskudd til vikar på gården, mens en bonde som brøyter snø gjennom eget firma ikke får fratrekk i tilskudd ved sykdom. Et annet eksempel er en kvinnelig husdyrprodusent som mottok omsorgspenger for å pleie sin syke ektefelle. Da hun selv ble syk, fikk hun fratrekk i tilskuddet for pengene hun mottok i omsorgslønn for å pleie mannen. Tilsvarende trekk ble gjort for en som fikk godtgjørelse for å være fosterforelder. For oss bygdekvinner oppleves det som helt urimelig at bønder som utfører slike viktige samfunnsoppdrag skal få mindre i tilskudd til avløsning ved sykdom og fødsel enn andre.

Kvinner i oppstartsfasen på gården jobber mye

Fjernes fratrekket i tilskuddet fra lønnet arbeid eller stønad, vil problemet være løst. Dette foreslår da også Vista analyse i en evaluering de har gjort av ordningen. Vistas konklusjon er at det vil gi store administrative innsparinger. Forvaltningen slipper å måtte granske lønnsslipper og annen informasjon fra den sykmeldte bonden, før de kan bestemme hvor høyt tilskuddet skal være. Også for den enkelte bonde som skal søke, vil det være en lettelse å slippe å dokumentere alle former for lønnet inntekt og stønader fra det offentlige.

Men Landbruksdirektoratet roper ikke hurra for Vistas løsning. Grunnen er at direktoratet frykter økte utbetalinger i tilskudd. Istedenfor kommer Landbruksdirektoratet med flere nye forslag med varianter over Vistas anbefaling, for å hindre at totalpotten til tilskudd økes. Slik vi ser det, skaper direktoratets forslag nye urettferdige utslag, blant annet for heltidsbonden og langtidssyke. Et forslag er å innføre nye avkortinger av tilskuddet som vil gå ut over langtidssykmeldte. Et annet er at avkortingen fjernes, men at maksimalsatsene til tilskudd blir lavere.

Når staten nå kan spare penger i administrasjon med forenkling av regelverket, burde det være rett og rimelig å bruke besparelsen på å gjøre avløserordningen mer rettferdig for bønder som blir syke eller går ut i svangerskapspermisjon – i tråd med Vistas anbefaling.

Forskning viser at gode velferdsordninger i landbruket er viktige for rekruttering, og spesielt av kvinnelige bønder. Gjennom dybdeintervjuer har forskerne erfart at kvinner stiller større krav til å kunne kombinere familielivet og yrkeslivet som bonde. I Bonde- og småbrukarlagets kartlegging om hvorfor kvinner ikke velger landbruket som yrkesvei, vises det til at økonomiske bekymringer er spesielt store for kvinner som driver gård alene. Kvinner i oppstartsfasen på gården jobber mye, og når de i tillegg må ha jobb utenom bruket for å få endene til å møtes, er det lett å bli utslitt. Vi i Bygdekvinnelaget gir forskerne rett i at velferdsordninger i landbruket er viktige for å få flere kvinner til å velge gården som arbeidsplass. Med en trygghet i velferdsordningene har kvinnelige bønder også et bedre grunnlag for å tørre å satse som gründere – slik regjeringen håper på.

 

Ingrid M. Terum

Styremedlem

Norges Bygdekvinnelag

 

Helle Cecilie Berger

Kommunikasjonsrådgiver/Redaktør

Norges Bygdekvinnelag

 

Her kan du lese kronikken i Bondebladet: