Kronikk: Tradisjonsmatens forsvinningsnummer?

Leder Ellen Krageberg skriver om tradisjonsmat i matmagasinet Mat fra Norge.

Denne kronikken er på trykk i april-utgaven av Mat fra Norge.

I Norge er vi gode til å ta vare på den materielle kulturarven, men vi har ikke den samme bevisstheten omkring å verne den immaterielle kulturarven. Den immaterielle kulturarven etterlater ikke fysiske spor, og den kan være lett å miste. Om en matrett går av moten og ikke blir tilberedt, vil kunnskapen og tradisjonen forsvinne. Mattradisjoner og tradisjonell matkunnskap er viktig kulturarv. Hvis ingen dokumenterer tradisjonen og kunnskapen, forsvinner alle spor for framtidige generasjoner.

Se på navnene til noen  tradisjonelle matretter; suppe med klot, muffeluffer, mølje, pleskner, potetost, nepespa, majjæl, gommokaku, kastelefse, dylle, supanesope, brimlefse og dravle. Navnene representerer matretter som nesten ikke serveres lenger, eller som har et begrenset geografisk nedslagsfelt. Hvis man bare hører navnene, er det ikke nødvendigvis mulig å forstå hva rettene inneholder eller hvordan de lages til. Jeg tipper du skal være en nokså stor matentusiast for å kunne beskrive alle disse rettene. Når rettene ikke blir servert lenger vil de forsvinne ut av vokabularet og ut av minnet.

Tradisjonsmaten benytter seg i hovedsak av lokale råvarer, og kunnskapen om denne utnyttelsen er bærekraftig og har en stor verdi for framtiden. Derfor må vi ta vare på og forvalte matkulturarven med omhu. Tradisjonsmaten representerer også ressurser fra fortiden: Kunnskap og tilhørighet, som gir oss identitet, og påvirker hvordan vi tolker og forstår samtiden. Mattradisjonene gir inspirasjon til nye tolkninger og ny matkultur.

 

Aktiv bruk hindrer glemsel  
Hva kan vi gjøre for å ta vare på mattradisjonene som bare eksisterer i eldre generasjoners minner? UNESCO, FNs organisasjon for utdanning, vitenskap og kultur, har en egen konvensjon om vern av immateriell kulturarv. Norge har ratifisert denne konvensjonen, og det offentlige har tatt på seg ansvar for arbeidet.

Vern av immateriell kulturarv er allikevel ikke noe som skjer på myndighetsnivå. I konvensjonen om immateriell kulturarv trekkes kunnskapsbæreren fram som kjernen i vernearbeidet. Når kunnskapsbæreren videreformidler kunnskap i handling og praksis, blir den immaterielle kulturarven livskraftig.

I internasjonal forvaltning av immateriell kulturarv har derfor frivillige organisasjoner stor betydning. UNESCO knytter til seg organisasjoner og fagmiljøer som er ekspertene på de enkelte formene for immateriell kulturarv. Her kommer organisasjoner som Norges Bygdekvinnelag og andre inn i bildet. Gjennom organisasjonens hundreårige historie, har medlemmer og lokallag tatt vare på og fremmet norsk matkultur. Kunnskapsbærerne har forvaltet den spiselige kulturarven gjennom flere generasjoner, og Norges Bygdekvinnelag er akkreditert som rådgivende organisasjon til UNESCO nettopp på grunn av denne kunnskapen.

Denne kunnskapen vil vi gjerne dele. Lokallagene i Norges Bygdekvinnelag driver aktiv tradisjonsforvaltning gjennom matkurs og praktisk formidling av matkunnskap. Vi skal fortsette arbeidet med å lage, demonstrere, servere og selge god mat basert på tradisjoner og gode lokale råvarer, og ikke minst gi kurs og opplæring og erfaringsutveksling over generasjoner. I 2019 gjennomfører vi blant annet prosjektet tradisjonsmatskolen, der 150 av lokallagene våre skal arrangere til sammen 300 tradisjonsmatkurs, spredt over hele landet.

 

Matskatter på nett
Lokallag og fylkeslag i Norges Bygdekvinnelag har også i mange år gjort et stort arbeid med å dokumentere og samle mattradisjoner, og publisere dem i bøker og oppskriftssamlinger. Matrettene som er nevnt i innledningen kommer fra vår nettside om norsk tradisjonsmat. Med nettsida norsktradisjonsmat.no har vi gjort matkunnskapen tilgjengelig for enda flere. Så langt er bortimot tusen oppskrifter samlet inn og publisert, sammen med artikler om mattradisjoner, og instruksjonsvideoer som viser tradisjonsbærerne i aktivitet.  Norsktradisjonsmat.no dokumenterer og formidler norske mattradisjoner, og gir alle mulighet til å utforske mattradisjonene og tradisjonsmatrettene fra sitt lokalmiljø. Her vil det også ligge en kurskalender der vi fortløpende publiserer de åpne kursene vi kjører over hele landet.

De mest kjente tradisjonsrettene knyttes gjerne til høytidene, men gjennom formidlingsarbeidet på norsktradisjonsmat.no vil Norges Bygdekvinnelag også vise fram at tradisjonsmaten har en naturlig plass i hverdagsmaten. Mange av teknikkene og framgangsmåtene handler om å få mye ut av lite og om å bruke råvarene når de kortreiste og i sesong. Tradisjonsmat kan for eksempel handle om gode restemåltider, og tradisjonsmat lages fra bunnen av, med råvarer kokken har kontroll over.

Dette er gode tradisjoner. Dette er god bærekraft. Dette er gode smaker. Dette er gode opplevelser. Dette er tradisjonsmat for deg og meg.

 

Bli medlem