Leders tale på landsmøtet

Ordstyrere, gode landsmøte

Når jeg ble valgt til organisasjonens leder på landsmøte i Ålesund så la jeg vekt på at organisasjonen skulle kjennetegnes med synlighet, tydelighet og aktualitet. Nå er det opp til dere å si chek, chek, chek og samtidig gi konstruktive tilbakemeldinger på organisasjonens arbeid. For organisasjonen sine 10.012 betalende medlemmer, 400 lokallag, styrer i alle tre ledd og en bitte liten – men særdeles viktig administrasjon er et stort VI. Vi får til mye sammen – det store bygdekvinneLAGET. Så en hjertelig tusen takk til administrasjonen, det sittende styre, distrikts- og lokallag og gode samarbeidspartnere for samarbeidet disse to årene. Jeg kjenner på en stolthet over det vi har fått til sammen. 

 

Synlighet

Synligheten skapes av aktivitet. En av strategien til Bygdekvinnelaget er at vi blir sett og hørt, og det gjør vi gjennom å øke antall lokallag som bruker egne nettsider og er til stede på sosiale medier. Min bruk av sosiale medier er å glede meg over å lese og se bilder fra all den gode aktiviteten i lokal- og distriktslag fra Tana i nord til Lindesnes i sør. 

Prosjektene Nøysom og Friluftsglede og inkludering har truffet aktivitetsnervene i organisasjonen, og jeg ser dere også har hentet inspirasjon fra hverandre og i samarbeidet med andre organisasjoner. 

NM i potetskrelling er et fantastisk initiativ fra Hedmark som skaper ringer i vannet i hele landet. Poteten er en god råvare, vi har oppskriftene, skrelling er aktivitetsskapende og ikke minst underholdende.

At Bygdekvinnelagets deltakelse på Dyrskun i Seljord nå legger til rette for samarbeid mellom Telemark, Buskerud og Vestfold utvikler det store VI-et, og jeg gleder meg over at Tun-media nappet initiativet fra noen driftige damer i Trøndelag til å legge arrangementet «kvinner i landbruket» til Agrisjå på Stjørdal i august,  og at lederne i både Namdalseid og Byneset Leinstrand bygdekvinnelag blir 2 av 5 kvinnelige innledere. Dette gjør at Bygdekvinnelaget blir sett. Og husk - synlighet handler like mye om uniformering, profilartikler, bannere og bruk av riktig logo. Dette er vårt kjennemerke – det er denne logoen som binder oss sammen som en sterk organisasjon. 

Norsktradisjonsmat er en suksesshistorie. Over 20.000 sidevisninger i uka er veldig bra. Det er stort sett hverdagsmaten vår som Norges befolkning søker på. Og videoer og historiene gjør oppskrifta ekte. Når NRK sendte en tv-serie fra Setesdal med julekveldsmaten Nepespa så stilte redaktør Helle spørsmål om hvorfor det plutselig var så mange søk på denne retten hos oss. 

Vår kunnskap om den praktiske hverdagsmaten har også gjort at landbruk- og matdepartementet har pekt på Norges Bygdekvinnelag som den norske prosjektledelsen av Nordisk råd sin satsing på nordisk mat i 2026 og 2027. Jeg ser på dette som en stor annerkjennelse, men så skal landsmøte vite at det blir arbeidsoppgaver på oss alle pga dette initiativet. 

Men det største øyeblikket var likevel 24. april 2025 når generalsekretær Cesilie på vegne av organisasjonen kunne motta hedersprisen under det norske måltid i Stavanger. Jeg kjenner jeg fremdeles blir rørt når jeg tenker på hvilken ære dette er. Så takk alle bygdekvinner i generasjoner så har stått med hendene i jord, deig og fellesskap.  

- De er kunnskapsbærere, kulturbærere og matformidlere. De lærer oss at verdien i et måltid ikke bare ligger i smaken, men i historiene, råvarene, arbeidet og menneskene bak. I en tid hvor stadig mer matkultur kommersialiseres og forenkles, holder de fast ved det ekte og nære – og lærer oss andre å gjøre det samme, sa Kristin Austigard, leder i Det Norske Måltid.

Kristin Austigard, leder i Det Norske Måltid og Cesilie Aurbakken, generalsekretær i Norges Bygdekvinnelag under utdelingen av «Hedersprisen» i Det Norske Måltid. Foto: FabelMedia.

For meg er det naturlig å se overgangen fra denne prisen til siste ledd av forslaget til modernisert formålsparagraf: 

«Vi styrker kvinner gjennom nettverk, kunnskaps deling og praktiske aktiviteter med respekt for vår felles kulturarv og et blikk mot framtiden.»

Håper dere også ser den samme sammenhengen.

 

Tydelighet

Strategien om at vi blir sett og hørt følges opp med – vi er synlig og tydelig for de som tar beslutninger både lokalt, regionalt, nasjonalt og globalt. 

Å være en partipolitisk uavhengig organisasjon gjør at vi snakker med alle som har en politisk rolle i dette landet. Jeg er spesielt glad for relasjonen vi har med politisk ledelse i justisdepartementet. 

Politiske plattform er smekk full av saker vi må ha gjennomslag for – målet er gode liv for kvinnene i bygdene våre. Jeg mener at Bygdekvinnelaget har en tydelig stemme, og at vi har fått gjennomslag for mye. 

Jeg nevner noen: 

• Egen boks om praktisk matkunnskap i NOU 2023:17 fra Totalberedskapskommisjonen
• Vedtak 627 i Stortinget som gjorde følgende vedtak: «Stortinget ber regjeringen gå i dialog med organisasjoner som står for omsorgsberedskap i kriser og katastrofer, deriblant Norske Kvinners Sanitetsforening og Norges Bygdekvinnelag, og etablere ordninger som bedre ivaretar deres økonomiske behov.»
• Budsjettbehandlingen for 2026 egen linje i fempartiforhandlingene om 4 millioner – tirsdag kom pressemeldingen om at midlene er søkbare
• Jordbruksoppgjøret 2025 og 2026 om velferd for kvinnelige bønder spesielt og fjerning av samhandlingsregelen
• Stortingets vedtak om en mer praktisk skole og vedtak 63 om opptrappingsplan for skolemåltid

Og en viktig ting til – er det flere enn meg som hører at leder i Norges Bondelag, Bjørn Gimming, snakker om likestilling i landbruket? For det gjør han nemlig, og dere skal vite at jeg i styrerommet, og Marit Green Tymzchuk og jeg i representantskapet er tydelige i hva bondelaget også må bli bedre på politisk når det gjelder kvinnelige bønder.

Så arbeidet vi i denne salen godt i lag om kravene til stortingsvalget 2025, og jeg mener at de samme kravene skal følges opp i den kommende kommune- og fylkestingsvalgkampen. Fordi 

• Rammene til en mer praktisk skole med flere timer til faget mat og helse i skolen bestemmes i kommunestyrene. 
• Å endre integreringsloven slik at frivillig sektor sin rolle blir synliggjort er  en sentral oppgave, men vår frivillige aktivitet må anerkjennes i de kommunale strategiske planene

Men vi har flere uløste oppgaver. 

 Vi er flere frivillige organisasjoner som arbeider for at stortinget må bevilge penger til opptrappingsplanen for et skolemåltid. Når vi setter disse millionene opp mot hva det koster for når et barn går sulten til og fra skolen, hva det koster kommunen når eleven mistrives og ikke tar imot læring, hva det koster foreldre og foresatte at de har lite penger og må prioritere ned næringsrike måltider – ja så er det småpenger det vi ber om.

Regjeringen er straks ferdig med sitt budsjettforslag for 2027, og i oktober inntar vi igjen stortingets komiteer for å be om våre millioner. Før den tid skal vi på skolebesøk sammen med Ullensaker bygdekvinnelag. Her har vi invitert med politisk ledelse i justisdepartementet og kunnskapsminister Kari Nessa Nortun,

Bygdekvinnelaget arbeider også for bevilgninger over bistandsbudsjettet til de organisasjoner som Norge støtter både gjennom FN og vår egen samarbeidspartner Utviklingsfondet. I en verden preget av krig og uro er det ofte kvinner som bærer de tyngste byrdene – samtidig som de står for mye av matproduksjonen og holder lokalsamfunn i gang. 

Norske myndigheter har faktisk et internasjonalt ansvar som også bygdekvinnelaget minner de om. Dette handler ikke minst om vårt Guatemala.

 

Beredskap

Statssekretær Kristine Kallset (AP) i Justis- og beredskapsdepartementet og Anne Irene Myhr, leder i Norges Bygdekvinnelag viser fram våre nye refleksvester under landsmøtet 2026. Foto: Helle Cecilie Berger.

I Stortingets behandling av totalberedskapsmeldingen fikk vi vedtaket om at Norges Bygdekvinnelag er en mat- og omsorgsberedskapsorganisasjon. 

Når jeg en sen kveld fant stortingets behandling av meldingen og så at vi var innskrevet i vedtak 627 så kjente jeg først på en utrolig stolthet, så ydmykhet og så visste jeg at dette ville endre organisasjonen i lang tid fremover. 

Først tusen, tusen takk til de i regjeringsapparatet og stortingsapparatet som har sett oss og tror på oss. I denne type arbeid er det mye strategi, mye politikkutvikling. Men også relasjonsbygging. At Ragnhild fra AP og Kathrine fra Senterpartiet var i landbrukets hus og bakte både brød, lefse og lagde mat over bålpanne var en investering i bygdekvinnelagets fremtid. De er begge her i dag – igjen tusen takk. 

Her i landet bruker vi 180 milliarder kroner på det norske forsvaret, og i dette er også vår økonomiske støtte til Ukraina. Stortinget er enig om å bruke disse midlene fordi den geopolitiske situasjonen er ustabil. 

Hvor er Bygdekvinnelaget i dette landskapet?

Jeg gjentar vårt budskap som er det samme til våre medlemmer, tillitsvalgte, regjering og storting, og våre gode samarbeidspartnere i KS, heimevernet, statsforvaltere og flere: 

Norges Bygdekvinnelag er best på trygge lokalsamfunn og praktisk matkunnskap. 

Når jeg en sen kveldstime tenkte at dette ville endre organisasjonen så handler det mest om samhandlingen og kommunikasjonen oss imellom. 

Distriktslagene er navet mellom lokallagene sine spørsmål og sentralleddet sin tilrettelegging. 

Derfor har styret også opprettet en ressursgruppe som starter sitt arbeid umiddelbart etter landsmøtets slutt. Her er sammensetning av gruppa. 

Dere jobber godt for å få plass i de kommunale beredskapsråd og nå skal vi skrives inn i  de kommunale beredskapsplanene. 

Vi får også mail fra kommuner som skriver at de dessverre ikke har lokale bygdekvinnelag i sin kommune, men gi de beskjed hvis vi oppretter. Kommunene ser verdien av vår kunnskap og våre erfaringer. Og det er denne kunnskapen og disse erfaringene som skal skrives inn i de kommunale beredskapsplanene. 

 

Aktuell organisasjon

Som frivillig organisasjon er vi mer aktuell enn noen gang. 

Folk vil rett og slett lære seg å lage mat igjen med norske rene råvarer. 

Folk flest ønsker bedre kjennskap til råvarenes opprinnelse. Det er stor interesse for lokalmat og støtte til lokale produsenter. 

Folk vil forstå historiene, håndverket og menneskene bak maten

Så er det faktisk en stor trend å utnytte hele råvaren. Det handler om miljø og det handler om penger.

Det er dette vi lærer bort gjennom rundt 1.000 kurs i året, det er dette vi formidler på norsktradisjonsmat.no og det er dette som er bygdekvinnelagets svar på den sivile beredskapen. Vi overlever kun med næringsrik mat i magen. 

Biri Bygdekvinnelags prosjekt «Lokal matglede og fellesskap gjennom 80 år», er et godt eksempel på alle matkursene vi inviterer til i bygdekvinnelaget. Foto: Biri Bygdekvinnelag.

Så er jeg ikke lojal mot de nasjonale kostholdsrådene.

Bygdekvinnelaget er i forslag til modernisert formålsparagraf en pådriver for norsk matproduksjon – i hele landet. 

Stikkordet er rødt kjøtt. I forslaget til politisk plattform skriver vi: 

«Norge er et gress land med enorme utmarksbeiter og lite dyrket mark. Vi må bruke disse naturressursene slik at vi er selvforsynt med kjøtt og melk, samtidig som vi produserer mer frukt, bær og matkorn tilpasset norsk klima og matkultur.»

Jeg har selv vært så heldig og sittet i juryen for å kåre Norges kvinnelige melkebonde. Det kom inn ca 260 nominasjoner – valget falt til slutt på Silje Maria Kvaale By på Namsos, men dere vet at disse damene bærer norsk matproduksjon på sine skuldre hver dag – hele året – år etter år. De fortjener større annerkjennelse, bedre økonomi, mer synliggjøring og bedre velferdsordninger både i og utenfor jordbruksoppgjøret. I år er det FN sitt internasjonale år for kvinnelige bønder, og jeg ønsker at vi deltar i utviklingen av politikk som spesielt skal treffe de unge kvinnelige bøndene. 

Bygdekvinnelaget er også aktuelle fordi vi er en frivillig organisasjon med kvinner i bygdesamfunn som målgruppe. Kunnskapen sier at vi arbeider mer målbevisst med likestillings- og kvinnespørsmål enn blandede organisasjoner. Her har vi et enormt uutnyttet potensialt. 

Jeg har som leder av organisasjonen vært opptatt av bærekraften i den type organisasjon som vi er. Vi fikk penger fra Barne-, ungdoms- og likestillingsdirektoratet for å gjennomføre en kunnskapsoversikt på temaet. Oppdraget gikk til Likestillingssenteret KUN. Rapporten gir oss tydelige svar.

«Unge kvinners trivsel i bygdene avhenger av balansen mellom fellesskap og frihet. Natur, trygghet og sosiale bånd bidrar positivt til livskvalitet, mens begrensede jobbmuligheter, sosial kontroll og mangel på møteplasser fungerer som sterke drivkrefter for utflytting. Mulighetene for å bli værende øker når kvinner finner mening, deltakelse og utviklingsrom, både gjennom arbeid, digitale løsninger og kvinneorganisasjoner som styrker tilhørighet og handlingsrom. «

Andre undersøkelser forteller oss at unge kvinner tror de må reise bort fra bygdesamfunnene for at de skal bli noe. 

Jeg mener at de lokale bygdekvinnelagene har en stor oppgave i å fortelle disse unge kvinnene at de er god nok som de er, og at bygdesamfunnene har bruk for de i dag og i årene fremover. 

 

En sterk organisasjon 

Jeg håper i alle fall at landsmøtet er enig i at vi både er en sterk og en demokratisk organisasjon. Landsmøtet i Ålesund bestemte at vi skulle gjennomføre en medlemsundersøkelse – det har vi gjort, og brukt svarene i både arbeidet med formålsparagraf, strategi og politisk plattform. 

For å gjennomføre oppgaven å modernisere formålsparagrafen så lagde vi nærmest en prosjektplan. Det har vært et respektfullt arbeid hvor vi har spurt dere, og fått gode tilbakemeldinger hele tiden. Nå er den her – med et blikk mot fremtiden. 

Så er det en stor ære å ønske Eksingedalen bygdekvinnelag velkommen som nytt lokallag. Et sterkt kvinnenettverk var foranledningen til etableringen. Velkommen og lykke til. 

Vi har tydelige og dyktige medlemmer og tillitsvalgte med kunnskap, lyst og evne til fornying og utvikling av organisasjonen. Men vi må sikre oss at arbeidslinja i organisasjonen fungere, og vi må hele tiden være sikker på at vi er effektive og gjør de riktige tingene på riktig tid. I landsmøtets sak om rammebudsjett 2027-2028 ligger det inne 2 % medlemsvekst i økonomiplanen, og styret har allerede vedtatt at vi skal styrebehandle en plan for medlemsutvikling og rekruttering på styremøte i desember. I samme rammebudsjett er lønnskostnadene redusert, og vi har allerede gjennomført en nedbemanning. Det er inngått sluttavtale med Astrid Seime, prosessen har vært ryddig, og det er ingen dramatikk i saken. Men jeg innrømmer at stramme økonomiske rammer gjør at vi må omstille både arbeidsmåter og en tøffere prioritering av arbeidsoppgaver. 

Landsmøte.

Dette landsmøtet skal se framover, og jeg vil til slutt si følgende:
1. Vi skal styrke lokallagene og fellesskapet i bygdene
2. Vi skal ta en tydelig rolle i mat- og omsorgsberedskapen.
3. Og vi skal bruke stemmen vår enda sterkere i saker som betyr noe for kvinner og bygdesamfunn i hele landet.

Vi har kunnskapen, vi har engasjementet, og vi har kvinnekraften.
La oss bruke den – sammen – med blikk mot framtida.

Jeg ønsker alle et fremtidsrettet landsmøte.