På årsplan var tema Strikke-/skravlekveld. Grend 1 er ansvarlig for møtet. Vi valgte i tillegg å ha et lite foredrag. Med tanke på krigen i Ukraina og at filmen Kampen om Narvik hadde premiere i julen ville vi at medlemmene skulle få høre hvordan det var å være barn her i Norge under krigen i 1940-45.

Rønnaug Børresen ønsket velkommen til de 15 som trosset det glatte føret for å komme på møtet.

Vi sang «Sov du lille spire» og Jorunn Mo leste «Krigen 1940» av Otilie Moe.

Så ble ordet gitt til Unn Krog som fortalte om hvordan det var å være barn i Syd-Varanger under siste verdenskrig. Det var en barndom hvor leken ofte ble avbrutt av flyalarmer, og de måtte finne nærmeste sted å gjemme seg, som oftest i en kjeller. En gang de var ute å badet gjemte de seg i et rør som var i nærheten. De russiske fangene som var i fangeleiren der var flinke med hendene sine og ungene fikk utskjærte figurer av dem. Det var stas. På slutten av krigen brente tyskerne ned husene i området der hun bodde. Da beboerne skulle evakueres var det mange som rømte til en gruve og «bosatte» seg i en tunnel der. Der prøvde de å gjøre det beste ut av situasjonen. Ungene lekte og underholdt hverandre som best de kunne. Det ble opprettet «fødestue» i tunnelen, og flere barn så dagens lys mens de bodde der. Da krigen var slutt og de kunne vende tilbake til sine hjem, var det mange som ikke hadde noe sted å bo. Familien Krog var heldige. Huset deres var ikke brent da det lå litt avsides.

Etter foredraget var det tid for kaffe og «biteti» mens praten gikk livlig. 

Før møtet ble avsluttet sang vi «Eg gjette tulla» og Rønnaug leste «Vi har en drøm»;