Fylkesstyreleder Kathrine Kleveland trakk fram tanker om veien videre for Bygdekvinnelaget og sa:
Organisasjonsutvikling handler ofte om de gode ideene. Hvor går veien videre for Bygdekvinnelaget? Vi har nylig fått vite at vi har fått ny generalsekretær i Norges Bygdekvinnelag. Vi gleder oss til å bli kjent med Annie Petra Bjørnarheim! Hun blir viktig, men husk at dere alle kan påvirke Bygdekvinnelaget der dere er. Lokallagsmedlemmene er de aller viktigste byggeklossene i organisasjonen vår. Deres innspill betyr noe. Derfor ønsker vi i fylket, og Norges Bygdekvinnelag sentralt at dere kommer med ønsker, ideer og meninger. Det betyr nemlig noe! La oss også delta i samfunnsdebatten.

Kleveland ble enstemmig gjenvalgt og går i gang med sitt tredje år som fylkesleder. Vil du lese hele talen, klikk på "Les mer"

Leders tale

Årsmøtet i Vestfold Bygdekvinnelag  på Våle samfunnshus 17. mars 2007

Kjære æresmedlemmer, gjester, kjære Tove leder i bygdekvinnelaget, kjære utsendinger!

”Tenk en god tanke kvar dag, finn du han ikkje sjølv, lyt du stela han.”

Disse kloke ordene var det Olav H Hauge som formulerte.
Jeg tror på at vi kan gjøre noe godt.  At vi kan la oss prege av det gode og positive, og at vi får det bedre om vi klarer å tenke gode tanker. Ingen klarer det bestandig, men da tror jeg med Olav H Hauge at vi kan la oss prege av det gode som vi kan finne utenfor oss selv.

I Bygdekvinnelaget vil vi løfte opp, -  og vi har mange gode saker å løfte opp. La meg bare lese noen få punkter fra den nye arbeidsplanen vår, som for øvrig er et godt verktøy for oss som organisasjon:

Vi ønsker å skape en ”vi”-holdning i organisasjone, Vi ønsker  en bærekraftig og langsiktig matproduksjon. Vi ønsker å øke andelen av kvinner i styreverv. Vi ønsker å arbeide for å bedre jenter og kvinners situasjon i verden. Vi ønsker å informere om ren og trygg mat. Vi ønsker å støtte opp om etablerere i bygda.

Vi har fem satsingsområder i Norges Bygdekvinnelag.

Det første satsingsområdet er
Kultur
En rett og to vrange var en overskrift i Aftenposten for et par uker siden. Der skrev journalisten Ingrid Brekke at oppgraderingen av bl.a. strikketeknikker hadde vært med på å gi en oppvurdering av kvinners kunnskap, noe som i sin tur var viktig i kvinnekampen. Og vet dere at den amerikanske feministen Barbara G. Walker har dokumentert over tusen forskjellige masketeknikker i kvinnesakens tegn.

Strikking fremmer felleskap, selvtillit ved å beherske et håndverk. Strikking kan gi mulighet for å tjene penger. I tillegg kan de ses på som en aktivitet rettet mot forbrukersamfunnet ved å lage noe selv. At håndarbeid er kontaktskapende viser bla. strikkekafeer, og flerkulturelle håndarbeidskvelder som flere av dere i lokallagene våre er med å arrangere.
Den stolte gleden ved å lage noe selv vet vi også noe om, vi som i etterdønninger etter Norges Bygdekvinnelags Strikkeår i 1998 fortsatt er på barneskolene og lærer skoleelevene i Vestfold å strikke!

Det andre satsingsområdet er
Mat
Et av temaene på lokallagsmøtene som har gått fra lag til lag i Vestfold de siste årene er  ”Hvor ble det av desserten?”
Jeg vil faktisk slå et slag for desserten!
Ikke for at vi at skal lage og spise dessert hver dag, men for at vi ikke skal glemme den!
På 60-tallet spiste folk dessert hver dag, nå er den i ferd med å bli borte
I følge Opplysningskontoret for meieriprodukter er dette ingen noen god trend:

Sitat: ”Slik den norske dessertkulturen var før, bidro den med vitaminer og antioksydanter. Vi har endt opp med dårligere alternativer”, skriver de og savner tydeligvis frukt og bær på bordet. Det slår jeg gjerne et slag for!

Selve ordet dessert er fransk og kommer av ”dés”  som betyr av og ”servir” ( som betyr dekket bord, altså det som spises etter at bordet er dekket av.

Dessert er vel og bra, men den friske frukten er nå best likevel: Derfor er det så bra
at nær halvparten av skolene nå er påmeldt skolefruktordningen.
 - Bare det siste året har 150 nye skoler kastet seg på den grønne linjen, skriver Nationen. Opplysningskontoret for frukt og grønnsaker har som mål å få 100 000 i løpet av våren, og nå er det 85 000 elever med på skolefruktordningen.

Visste du forresten at mango er verdens mest spiste frukt? Det hadde du nok ikke tippet, - om du ikke som meg hadde lest det i Bamas annonse for en uke siden...

Og husk fem om dagen, det er visst sant fremdeles!!!

Flere og flere opplever matintoleranse. De tåler f,eks ikke melk eller mel.
Hva opplever vi de sier da? Nå må de lage mer mat fra bunnen av!
Vår organisasjon har alltid vært opptatt av formidling av gode mattradisjoner og kunnskap om sunn og god mat.
I en hverdag der halvfabrikata og posesupper er redningen for mang en hverdag, må vi allikevel få lov til å tørre å prate høyt om at det går an å koke skikkelig kraft og lage lapskaus fra bånnen av – innimellom Vi må tørre å fortelle historien om slow food, den langsomme maten, og være en motvekt til at alt skal gå så kjapt bestandig.

Bygdekvinnelaget er engasjert i Grønn Hverdag. Sikkert mange med meg fikk nylig dette bladet. (holder opp bladet)
Magasinet til Grønn Hverdag gir meg fornuftige korrektiv og oppmuntringer til å leve mer i pakt med miljøet. Og de formulerer det på en positiv måte! Morsomt å lese den lille artikkelen om ”Mat er glede” der ernæringsfysiologen sjonglerte økologiske appelsiner mens de pratet. Hun sier bl.a ”Anerkjenn at maten ikke er en parentes i livet ditt, men noe som kan gi deg glede og pirre sansene dine. Finn ut hvordan du lager brød, hvordan du lager grønnsaksuppe fra bunnen av, begynn å lage mat rett og slett!

Matlaging er viktig å lære til nye generasjoner. Og her er mange lokallag flinke!

Det er mye god mat i godt drikke, sies det. Vi i Vestfold Bygdekvinnelag er veldig stolte og takknemlige for at Godt drikkeboken som ble lansert på årsmøtet vårt i fjor er tatt så godt i mot. Vi er ikke overrasket, fordi vi visste at boken ble bra, men responsen er veldig bra, og det setter vi pris på. Boka formidler mye kunnskap og kultur om godt drikke. Det betyr også mye for oss økonomisk at vi tjener penger på boken, og det gjør vi allerede!

Vestfold Bygdekvinnelag er nå i starfasen med et Skolematprosjekt som sikkert noen av dere har lest om i referatene våre. Vi har en arbeidsgruppe som skal lage en søknad om å få penger til forprosjekt for å jobbe videre med skolematen. Antagelig vinkler vi det inn mot SFO og maten som lages der. Dere får følge med oss videre og se hva som skjer!
Prosjektet vi hadde i fjor med matkartet ”Vestfoldmat” ble positivt tatt imot. Der satte vi fokus på lokalprodusert og kortreist mat.

Rapporten ”Utviklingen i norsk kosthold 2006” viser at vi spiser mer kjøtt og dermed mer fett, men at den totale omsetningen av sukker har minsket de siste fire årene.
Et bevisst forhold til kosthold og kunnskap rundt både det vi spiser og hvordan maten kan tilberedes vil fortsatt være viktig for Bygdekvinnelaget!

Tredje satsingsområde er
Miljø
Jeg er veldig glad for at dere bruker tid på Bygdekvinnelaget! Våre kvinnefellesskap betyr mye for de bygdene og tettstedene vi bor i. Vi ønsker og opprettholde gode steder å vokse opp, vi ønsker aktivitet som gjør at det er godt å være både ung, voksen og gammel der. Ja vi ønsker oss de TrivselsBygdene vi skal få høre mer om av Ann Britt Nilsen etterpå og som er Bygdekvinnelagets nye kampanje.

I fylkesstyret er vi stolte av aktiviteten i lokallagene. I løpet av denne uken har jeg besøkt lokallagene Sandar og Nøtterøy. Til uken skal jeg besøke Sem. På onsdag besøkte Aase Førsund Tanum som feiret 80 år. Det er veldig fint for oss å besøke dere og høre hva dere er opptatt av, hva dere driver med! Og årsmeldingen vår viser nok en gang hvor mye forskjellig som skjer i Bygdekvinnelagene våre.

Vi er forskjellige alle de 29 lagene vi har i Vestfold, med svært ulike forutsetninger. Der et lag er i stor driv med nye medlemmer og stor aktivitet, opplever andre lag at de sliter, og lurer på å legge ned. Det skal vi også tørre å sette ord på!

Under miljø i arbeidsplanen står bl.a. internasjonalt perspektiv. Da vil jeg nevne turen til Brüssel som fire av oss fra fylkesstyret fikk være med på sammen med fylkesstyremedlemmer fra Telemark og Buskerud. Vi lærte bl.a. om kvinners situasjon i EU-landene, og fikk høre at de så på Norge som foregangsland for mange ordninger. Vi fikk lære om ESA, EFTA m.m. Interessant.

Og når det er snakk om kunnskap om sikkerhet i gårds- og bygdemiljø vil jeg nevne at vi har tatt opp igjen samarbeidet med Gjensidige og skal ha sikkerhetskurs for kvinner i bygda til høsten.

Fjerde satsingsområde er
Organisasjonsutvikling

Frivillighetsarbeid
De fleste av dere som er her i dag på en vårlig marslørdag, bruker eller har brukt mye av fritiden deres på frivillig arbeid, på Bygdekvinnelaget eller Bygdeungdomslaget eller Bondelaget + alt annet dere er engasjert i. Det frivillige arbeidet tilsvarer 111.000 årsverk.
Og med ufattelige fattelige 8,4 millioner medlemmer på norske frivillige organisasjoner er det selvfølgelig mange som bruker tiden sin på flere organisasjoner!. ”Norge trenger frivilligheten” slo statsministeren fast i nyttårstalen sist.

Organisasjonsutvikling handler ofte om de gode ideene. Hvor går veien videre for Bygdekvinnelaget? Vi har nylig fått vite at vi har fått ny generalsekretær i Norges Bygdekvinnelag. Vi gleder oss til å bli kjent med Annie Petra Bjørnarheim! Hun blir viktig, men husk at dere alle kan påvirke Bygdekvinnelaget der dere er. Lokallagsmedlemmene er de aller viktigste byggeklossene i organisasjonen vår. Deres innspill betyr noe. Derfor ønsker vi i fylket, og Norges Bygdekvinnelag sentralt at dere kommer med ønsker, ideeer og meninger. Det betyr nemlig noe! La oss også delta i samfunnsdebatten.

Hva er det egentlig som betyr noe? ”Ikke alt som kan telles teller, og ikke alt som teller kan telles” sa engang Albert Einstein.

Pensjonsreformen
Men den dagen vi står der som minstepensjonister, så tenker vi kanskje at vi skulle brydd oss litt mer om pensjonsreformen. Jeg er glad for at Norges Bygdekvinnelag deltok i høringen om pensjonsreformen. Og vi i Vestfold Bygdekvinnelag har nylig skrevet brev til Bygdekvinnelaget sentralt, der vi ber om at Bygdekvinnelaget fortsatt skal være synlig i debatten om gode pensjonsordninger for kvinner!
Når Åslaug Haga sier hun vil være med å kjempe for omsorgspermisjon for svangerskapspermisjon for gründerkvinner går det i riktig retning. Vi får jo bare håpe det beste!

Siste satsningsområde er
Kommunikasjon
Har vi mot eller er vi mot?
spør humørbonden Geir Styve og sier:

Vi kan bygge hverandre opp og sette mot i hverandre ved å si ”Ja, OG...
Veldig mange som bare ER mot, og som derfor alltid sier det kreativitetsdrepende uttrykket  ”Ja, MEN,,,,”

Et sted langs Trøndelagskysten driver Tommy Rodahl restauranten ”Bølgen og Mei” sammen med familien sin.
Han synes han har møtt det såkalte Bygdedyret og har diktet et dikt der første verset lyder:

Vi vokter dine steg og tolker dine ord,
Vi leter etter feil med lys og lykte.
Vi smyger oss i mørket rundt huset der du bor
og lytter etter avvik og dikter litt og tror.
Da har vi så det holder til et rykte.

Styve avslutter med å si:
”La oss dyrke de modige, se deres innsats og heie de fram. La oss være realistiske sammen med dem, så motet ikke går over til å bli dumdristig overmot. Å utvise mot innebærer bare at du makter å være vettskremt, uten at noen ser det...”

Jeg vil også at vi skal støtte gründerkvinnene våre. La oss handle lokalt når vi kan støtte noen som har turt å satse på sitt eget firma, og får det til. Vi kan bevisst handle og benytte dem, her er mye god kvalitet rundt om kring.

De var foregangskvinner de som stiftet Vestfold Bygdekvinnelag også. Da hadde allerede flere lokallag holdt på i mange år, for mens både Sande og Tanum har fylt 80 år, feirer Vestfold Bygdekvinnelag 70 år i september. Jubileet skal feires torsdag 20. september på Gjemmestad. Dere får høre mer etter hvert!

En av tingen vi vil markere jubileet med handler om kommunikasjon. Om arbeidsplanen går gjennom senere her i dag, ønsker fylkesstyret at alle våre medlemmer skal få en informasjonsbrosjyre om Vestfold Bygdekvinnelag i august.

Hjemmesider
Det var veldig morsomt at kurset vårt på Landbrukshelga i Hjemmesideredigering ble fullt. Det var en sånn fin og inspirerende tone blant dere deltagere,  at det ga ikke bare inspirasjon – men også 6 nye lokallags hjemmesider i Vestfold!

Og mens jeg sitter her på dataen og jobber med talen torsdag kveld, så plinger det inn en e-post fra Kjersti Høydalsmo i Kvelde, som sender meg en sak om et kurs de har hatt i kontestrikk. Jeg er så glad for dere som sender meg stoff til Vestfold Bygdekvinnelags hjemmeside. Kjersti var en av kursdeltagerne på Kongsberg, og er blitt ivrig på siden til Kvelde. Klart jeg måtte legge ut saken om kontestrikk med en gang da. Kikk innom og se!

Noe av det som stresser folk mest i dag på jobb, og også mer og mer privat er  ordene "Nettet er nede"
Vi har det så travelt at vi blir helt stressa om vi ikke har e-posten oppe og går en kveld, eller får sjekket siste nytt.
Hvorfor må alt gå så fort? Glem ikke helt snegleposten da, og hvor koselig det er å få et skikkelig håndskrevet brev. Kanskje skal du hjem å skrive til en god venn i løpet av helgen?

Inspiratoren Frank Beck som har hjulpet mange kjente idrettsutøvere var på Landbrukshelga og holdt foredrag. Han snakket om å tørre å være enkle, at vi må forandre oss når vi setter oss mål for hva vil, og så sa han at om han skulle sette et viktig ord på livet videre, ville han velge ordet ”Sjelefred”.

Det er sagt at ingenting viktig skjer uten at det drømmes først. Da vil jeg også avslutte med ord av Olav H Hauge, et dikt som handler om en drøm, og som heter

Det er den draumen

Det er den draumen me ber på
at noko vidunderleg skal skje,
at det må skje –
at tidi skal opna seg
at hjarta skal opna seg,
at dører sekal opna seg,
at kjeldor skal springa –
at draumen skal opna seg,
at me ei morgonstund skal glida inn
på ei våg me ikkje har visst um.

Lykke til videre med oppgaver, ideer, drømmer og utfordinger i Bygdekvinnelaget og ikke minst hverdager som fungerer for dere selv, og så ønsker jeg dere at dere må ha det Frank Beck ønsket seg - sjelefred!

Kathrine Kleveland
17. mars 2007